Reinnæringa har mye udokumenterte tap og hovedmålet i dette prosjektet var å dokumentere tap i dagens næring og vurdere evt påvirkning av endrede driftsforhold som økt bruk av fôring. Hovedmetoden i prosjektet har vært obduksjon av døde dyr. Obduksjon av dyr som er selvdød eller avlivet pga skade/sykdom er viktig materiale som gir informasjon om tapsårsaker og bidrar til kunnskapsoppbygging. Ved obduksjon kan man oppdage mange forskjellige tilstander også nye sykdomsbilder, i motsetning til standardiserte prøveuttak, som er raskere og enklere å utføre, men som bare gir ja/nei-svar på det man undersøker for.
Innsamling av reinkadaver er uforutsigbart da det kan være vanskelig å oppdage døde dyr, de kan være oppspist og/eller gått i foråtnelse. I tillegg må reineier være motivert for å lever inn. Våreerfaringer er at reineiere som har benyttet seg av obdukjsonstjenesten over noe tid ser nytten av det og ønsker å lever inn mest mulig. Slik har det også vært i dette prosjektet og vi har i liten grad mottatt kadaver fra nye reineiere. For å få inn tilstrekkelig materiale har vi derfor samarbeidet med Statens naturoppsyn (SNO) som har bidratt med materiale. Dette har medført at undersøkelse av ernæringstilstand av rovdyrskadd rein har blitt inkludert i prosjektet. Nesten alle kadaver er levert påvinterstid.
Vi har undersøkt kadaver fra flokker som fôrer gjennom hele vinteren og fra flokker som er basert på naturlig beite hele året. Det har ikke vært fanget opp utbrudd av smittsom sykdom eller økt forekomst av patologiske agens (f.eks parasitter) i flokker med mye fôring i prosjektperioden.
Hovedfunn (dødsårsaker) har vært avmagring, rovdyr, skader (traume/påkjørsel) og sykdommer. Dataset er ikke representativt utvalg av populasjonen da prøvetaking er basert på innlevering av døde dyr, men gir likevel en indikasjon mhp helse og sykdom. Vi har påvist Pasteurella multocida som naturlig slimhinnebakterie og som årsak til sykdom. Høy smitteintensitet med hjernemark var det parasittologisk hovedfunn. Evaluering av holdvurdering av rovdyrdrepte dyr viser et nyansert bilde i forhold til ernæringsstatus.
Nettverksbygging og dialog er svært viktig og avgjørende for å etablere forståelse og tillitt mellom næringen, forvaltning og FoU-aktører. Prosjektet har bidratt til økt forståelse og kunnskap om reindriftsfaglige problemstillinger hos oss, noe som er vesentlig dersom vi skal kunne bidra som rådgiver innen helse og sykdom hos rein for næring og forvaltning.
Vi har deltatt på ulike møter mellom næring, forvaltning og FoU-institusjoner med foredrag om helse og sykdom hos rein samt informasjon om prosjektet. Videre dialog er avgjørende dersom man skal få til forebyggende arbeid vedrørende helse og tapsårsaker i næringen.
Konklusjon
Prosjektet har og har bidratt til oppdatert kunnskap om helse og sykdom og hos tamrein samt viktig nettverksdannelse.
