Utdrag fra kapittel 4 («Diskusjon og konklusjon») i sluttrapporten:
Fôringsforsøket med startfôret viste at reinflokken rask begynte å spise av fôret. Det må bemerkes at vi ikke kan dokumentere at årskalvene spiste av startfôret de første døgnene, men bilder fra viltkameraene viser at de oppsøkte fôringstrauene flere ganger i døgnet i denne perioden. Vi så også at enkelte årskalver sto igjen med hodet ned i fôringstrauet når de andre forlot fôringsplassen og oppsøkte området de brukte som hvileområde. Det var en rask økning i det samlede fôrforbruket for hele forsøksflokken, som i hovedsak besto av årskalver. I og med at årskalvene i tillegg fikk økende levendevekt gjennom forsøket, konkluderer vi med at årskalvene raskt begynte å spise av startfôret. Samtaler med reineierne bekrefter denne konklusjonen, da de mente å observere at årskalvene gjennom hele forsøksperioden hadde en god almenntilstand.
Noe som forutsetter at de har fått tilstrekkelig med næring. De individuelle vektmålingene bekrefter denne observasjonen i og med at de aller fleste dyrene viste en tydelig økning i levendevekten.
Smakelighetsforsøkene viste at reinflokken svært raskt skiftet diett og spiste hovedsakelig av FK reinfôr. Dette var reinsdyr som hadde hatt startfôret som eneste fôr i en måned. Man kan derfor stille spørsmålet om reinen skiftet diett for å få en variasjon i kosten. I og med at smakelighets forsøket pågikk i tre uker, og reinen ikke viste noen tendens til å bytte tilbake til startfôret mot slutten av forsøket, men hadde FK reinfôr som rundt 70 % av dietten, konkluderer vi med at reinen foretrekker FK reinfôr. Dette kan tyde på at endringene som var gjort i startfôret for å forsøke å øke smakeligheten på dette fôret ikke hadde ønskelig virkning på reinen. Felleskjøpet fôrutvikling arbeider videre med dette spørsmålet, men har foreløpig ikke klart forslag til alternative resepter for å øke smakeligheten i eventuelt startfôr.
Et viktig funn fra disse forsøkene er at årskalvene raskt begynte å lukte på og spise av kraftfôret. I og med at det var en begrenset reinflokk og tilstrekkelig mengde fôr i fôrtrauene slik at samtlige dyr fikk spise seg mette, hadde samtlige årskalver muligheten til å lukte og smake på fôret uten å bli jagd bort fra fôret. Dette er viktig kunnskap som bør formidles til reindriftsnæringen. Har en mulighet til å spre kraftfôret i et tynt lag over et stort område slik at årskalvene får mulighet til å lukte og smake på fôret uten å bli jagd bort av større dyr, er sannsynligheten større for at kalvene raskt begynner å spise av fôret. I fôringssituasjoner i hele reinflokker, med begrenset mengde fôr, vil sannsynligvis kalvene bli jagd unna fôret så raskt at de ikke får tid til å venne seg til dette.
Fôringsforsøkene viste at både startfôret og FK reinfôr er velegnet som eneste tilleggsfôr for reinsdyr.
Fôringsforsøkene viste at reinsdyr som får fri tilgang på kraftfôr spiser så mye fôr at de øker kroppsvekten. I forbindelse med krisefôring er målet å få reinen til å overleve perioder med vanskelig tilgjengelige beiter. Da vil det være tilstrekkelig å gi reinen noe mindre fôr per dyr. Utfordringen er at dersom det gis for lite fôr vil dominerende dyr spise sin andel av fôret, og deretter jage unna dyr lavere på rangstigen og spise fôret beregnet på disse. Derfor vil ofte reineier i praksis måtte fôre noe ekstra for å sikre at alle dyr får fôr.
Fôringsforsøkene vist at det var svært nyttig å bruke reineiers kunnskap om reinens adferd når forsøksflokken skulle plukkes ut. Ved å ta med noen få eldre individer, hadde disse en beroligende virkning på årskalvene. Høyt stressnivå kan føre til helseproblemer, inkludert problemer med fordøyelsessystemet hos reinsdyr. Denne kunnskapen bør reindriftsnæringen ta hensyn til dersom de planlegger å skille ut årskalvene fra reinflokken for å krisefôre disse. Med å la noen få eldre individer gå sammen med årskalvene, kan dette roe ned dyrene. Disse eldre dyrene kan også kjenne igjen smaken av fôret fra tidligere, og dermed vise årskalvene at dette er noe som man kan spise.