Bruk av mobile klimakamre for beregning av metanutslipp fra sau og geit

NSG ønsker å bidra i landbrukets klimadugnad for å redusere utslippet. De har anskaffet ti mobile klimakamre, som er montert i skapet på en lastebil. Bilen har fått navnet Metanmåleren. Klimakamrene er utviklet hos AgResearch i New Zealand.

Metanutslippet for et enkelt dyr varierer gjennom døgnet og fra dag til dag. NSG ønsker å etablere en protokoll som gir et godt mål for døgnutslippet av metan per sau. For å kartlegge variasjonene i utslippet vil de gjøre et metodestudium der de kartlegger variasjon mellom dyr gjennom døgnet i 3 påfølgende dager hos 4 besetninger. Prosjektet vil gi til sammen minst 950 enkeltmålinger. Når protokollen er etablert kan utstyret brukes til å beregne metanutslippet fra forskjellige raser, under ulike fôringsforhold osv.

Mobile klimakamre er så langt ikke brukt til å måle metanutslipp fra geit. Prosjektgruppa vil gjennomføre et tilsvarende metodeprosjekt på geit som på sau, slik at de mobile klimakamrene kan brukes ved framtidig forskning på geit.

Målingene på sau i fem besetninger viser en stor variasjon mellom besetninger, både i vekt og i metanutslipp og dessuten at det er en tendens mot synkende metanutslipp gjennom dagen. Besetningene representerer et stort geografisk område i det sydlige Norge, men om variasjonen i utslipp som er observert er representative for alle norske sauebesetninger med Norsk Kvit sau (NKS) er uklart. Forprosjektet har gitt mye kunnskap om metanmåling på sau i forbindelse med døgnmålingene, men det er foreløpig uklart hva som skyldes forskjell i metanutslipp mellom besetninger. Variasjonen i utslipp mellom besetninger er så stor, selv på innefôring, at det ikke er realistisk å beregne et totalutslipp fra norsk sauehold. Utslippet er svært avhengig av beiteforholdene, og måling på utmarksbeite er ikke praktisk gjennomførbart.  
 
Som forberedelse til forprosjektet gjorde NSG sommeren 2021 en pilotstudie på geit. Målet var å undersøke om det var mulig å måle metan på geit, og videre om en times opphold i klimakammeret førte til en merkbar økning i celletall i melken. 20 geiter i to besetninger i Rogaland inngikk i studien. De 20 geitene ble delt i to grupper, en gruppe for metanmålinger og en kontrollgruppe. Det var forskjell mellom besetningene i celletallsnivået, men det kunne ikke påvises økning i celletall som følge av oppholdet i klimakammeret. Med denne kunnskapen ble tre geitebesetninger invitert til deltagelse i forprosjektet. I hver av de tre besetningene deltok 30 geiter i metanmålingene, som strakte seg over 72 timer. En enkel statistisk analyse viste at det ikke var forskjell mellom besetningene i metanutslipp per kg melk, mens metanutslipp per kg levende vekt var signifikant forskjellig mellom besetninger. 

​Ettersom fôringen ikke er ens hele året rundt er det heller ikke sannsynlig at utslippet er det samme hele året. For å få en mer nøyaktig anslag for årlig metanutslipp i Norsk Melkegeit trengs det en oppfølgende studie, hvor det måles på andre tidspunkter i laktasjonen.

Forprosjektet har gitt nyttig erfaring og kunnskap om hvordan metanmåling både på sau og på geit bør gjennomføres. Metanmåleren er et godt verktøy ved fôringsforsøk der man vil vurdere effekten av ulike fôrslag, fôrkvaliteter og tilsetning av metanhemmere til fôret. Metanmåleren er også godt egnet til metanmåling på geit i samband med fôringsforsøk. Geit kan antakelig være et egnet modelldyr for ku i forsøk med tilsetning av metanhemmere til fôret. Prosjektet har gitt verdifull erfaring med metanmåling på geit for å kunne måle på andre tidspunkter av året.