God dyrevelferd ved slakting er avgjørende for forbrukertillit. Gjeldende regelverk godkjenner tre kategorier bedøvingsmetoder ved slakting av gris; mekanisk, elektrisk og gassbedøving. God effekt av mekanisk og elektrisk bedøving forutsetter at dyrene fikseres enkeltvis før bedøving. Det medfører ofte bruk av tvang og dermed stress for dyrene. Likevel er det fortsatt risiko for feilplassering av skudd eller elektroder, det er utfordringer med å vurdere bedøvingskvaliteten og noen uheldige følger for kjøttkvaliteten. I Norge bedøves derfor nå 92 % av grisene med 90-94 % CO2 i moderne feller med gruppevis inndriving (KT 2018). Denne metoden har også fordeler og ulemper, men har basert på forskning utført i de nordiske land rundt årtusenskiftet vært vurdert som beste praksis både med hensyn på dyrevelferd og kjøttkvalitet (Barton-Gade & Christensen 2002, Forslid 1987 og 1992, Martoft et al 2001 a+b og 2003, Holst 2001, Tolo et al 2005).
Styrken ved gruppevis gassbedøving er rolig inndriving på dyras premisser uten bruk av tvang, liten risiko for menneskelige feil, høy sikkerhet for at grisene er bedøvet inntil døden inntrer, samt at det er relativt enkelt å oppdage dyr som unntaksvis ikke er godt bedøvet (Barton Gade & Christensen 2002, Holst 1999 og 2001). Ulempene ved gassbedøving er først og fremst at bevissthet ikke tapes øyeblikkelig, at det er ubehag ved kontakt med gassen, risiko for angst og åndenød før tap av bevissthet og muligheter for at det opptrer av kramper før tap av bevissthet (Dalmau et al 2010, Llonch et al 2012, Raj & Gregory 1996, Raj et al 1997, Raj 1999, Rodriguez et al 2008, Velarde et al 2007).
Det er de siste åra oppstått en ny debatt om gruppevis gassbedøving som avlivingsmetode. To seriøse dyrevernsorganisasjoner i UK (Compassion in World Farming og Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals) krever et forbud mot bruk av CO2-bedøving innen 2024. Her i landet ble det sommeren 2018 satt i gang en underskriftsaksjon mot gassbedøving av gris som fikk en viss oppmerksomhet og oppslutning.
Motstanderne av gassbedøving viser til forskningsresultater som konkluderer med at induksjonsfasen varer i 30-60 sekunder, og at grisene kan oppleve angst, åndenød, smerter og heftige kramper før tap av bevissthet (CAS-seminar – HSA 2017). Da norske slakterier investerte mange millioner i nye CO2-feller med gruppevis inndriving, høy sikkerhet og god bedøvingskvalitet fra 1999 -2010, var det basert på resultater fra skandinaviske forskere, som konkluderte med at grisene opplever et gradvis tap av bevissthet i løpet av 15 sekunder fra eksponering for høye konsentrasjoner, og er uten bevissthet når kramper opptrer (Forslid 1987 og 1992, Martoft et al 2001a+b og 2003). I senere år har flere forskere kommet til andre resultater (Llonch et al 2012, Verhoefen et al 2016). Denne forskningen er i hovedsakgjort under andre forhold enn vi er kjent med i Norge med andre gassfeller og dårligere kontroll med gasskonsentrasjonen (Tolo et al 2010, Holleben et al 2017).
For norsk kjøttbransje var innfasingen av gruppevis gassbedøving et viktig tiltak for god dyrevelferd ved slakting og samlet sett en betydelig investering. Norsk kjøtt bransje er avhengig av tillit og må legge til grunn at beste praksis på dyrevelferdsområdet skal brukes til enhver tid. Både kritiske forskningsresultater nevnt over og en viss offentlig debatt om metoden gjør det relevant å få gjort en ny evaluering og vurdering på grunnlag av norske forhold og praksis. Det er derfor ønskelig å finne en modell for kontrollert induksjon med CO2, slik at vi kan få en bedre avklaring av når grisene mister bevisstheten.
Dersom det viser seg at de sentrale innvendingene mot metoden bekreftes og er relevante også under norske forhold vil det være nødvendig å forbedre metoden eller endre bedøvelsesmetode. Det omsøkte prosjektet vil være et første trinn og resultatene fra dette vil avgjøre om det er aktuelt å sette i verk et større prosjekt.
Hovedmål i prosjektet:
1. Etablere en modell for å undersøke effekten av CO2-narkose under kontrollerte forhold
2. Estimere tid fra eksponering for 90 % CO2 til tap av bevissthet og måle ulike fysiologiske responser som indikerer bevissthet i denne perioden.
3. Gi næringen et bedre beslutningsgrunnlag for hva som er beste praksis ved bedøving av slaktegris i dag, samt potensielt behov for alternative bedøvingsmetoder.
