Frøoverførte soppsjukdommer i åkerbønne, påvisning og bekjempelse

Økt dyrking av åkerbønner i Norge er av mange grunner ønskelig. Sjukdom er en begrensende faktor i åkerbønnedyrkinga. I sesongen 2021 ble det observert betydelig skade av ulike soppsjukdommer i åkerbønne, deriblant tidlige angrep av bønnebladflekk (Ascochyta fabae) der smitten knyttes til såfrø, og sjokoladeflekk (Botrytis spp.), som er en av de viktigste sjukdommene i åkerbønne. I åkerbønne er det ikke etablert offisiell testmetodikk for påvisning av soppsjukdom og det er ingen godkjente beisemidler.

Bønnebladflekk er i stor grad frøoverført. Imidlertid er det uklart i hvor stor grad sjokoladeflekk er frøoverført, noe av årsaken er mangel på egna testmetodikk. Åkerbønnefrø importeres og omsettes ubehandla uten at nivået av frøoverførte skadegjørere er kjent. Dette er ikke bærekraftig eller i tråd med IPV, da bruken av infisert såfrø bl.a. fremmer sannsynligheten for et tidlig og økt behov for plantevernmidler i felt og medfører risiko for spredning av planteskadegjørere. Friskt frø er viktig for at åkerbønnedyrking skal være attraktivt og lønnsomt. Forprosjektet vil bidra med å utarbeide testmetodikk for påvisning av viktige frøoverførte soppsjukdommer i åkerbønne, samt teste effekten av eksisterende beisemiddel (aktivt stoff fludiokosnil eller fludioksonil+ difenokonazole). Dette vil tilrettelegge for videre utvikling av effektive og bærekraftige strategier for IPV i åkerbønne.

Noen av de viktigste sjukdommene i åkerbønne forårsakes av sopper som kan smitte via frø. Ascochyta fabae, som forårsaker sjukdommen bønnebladflekk, har frø som viktigste smittekilde. Men også sjokoladeflekk som forårsakes av arter i soppslekta Botrytis kan ha frøsmitte. Det har i enkelte sesonger vært observert tidlige sjukdomsangrep i norsk åkerbønnedyrking som følge av smitta frø. Bruk av friskt frø hindrer smittespredning og reduserer behovet for soppmiddelsprøyting, og er dermed en vesentlig del av integrert plantevern (IPV). Sjukdomsanalyser av frøpartier vil sikre bruk av friskt frø ved at infiserte partier kan sjaltes ut, eventuelt behandles mot smitten. Men siden Forskrift om såvare ikke har noen spesielle krav angående sjukdomssmitte i åkerbønne, og det er ikke etablert noen standardisert analysemetode for påvisning av sjukdomsorganismer i åkerbønne, kan partier med uoppdaget frøsmitte bli sertifisert og omsatt som såvare så sant kravene til spireevne m.m. er oppfylt. I dette prosjektet tilpassa vi en metode for påvisning av Ascochyta og Botrytis i åkerbønnefrø basert på en allerede godkjent metode for Ascochyta i ert. Soppsmitte i frø kan bekjempes med beising. Vi viste at det kjemiske stoffet fludioksonil effektivt hemma vekst av Ascochyta isolert fra åkerbønne in vitro, og at beising med et fludioksonil-holdig preparat (Celest Extra Formula M med virkestoffene fludioksonil+difenokonazol) hadde god effekt mot frøsmitte av Ascochyta. Resultatene våre viste også at beising kan forbedre spireevnen i prøver med moderate smittenivå, mens i prøver med lav spireevne og høye smittenivå så vi liten eller ingen forbedring av spireevnen etter beising.