To prosjekter angående sammenheng mellom pris, tilskudd og produsert mengde i noen husdyrproduksjoner ligger bak denne rapporten. Arbeidet med prosjektene har gått parallelt, og det har vært et tett samarbeid mellom prosjektmedarbeiderne. En brukergruppe sammensatt av nøkkelpersoner fra næring og offentlig forvaltning har bidratt underveis. Den ene delen er en deskriptiv analyse av utvikling av priser, tilskudd og produksjon i perioden 1998-2018. Den andre delen er empiriske analyser for storfe, fordelt på ammeku og melkeku, samt sau/lam og gris. Rapporten gir en kompakt og samlet oversikt over utviklingen i pris, tilskudd og produsert mengde i norsk husdyrproduksjon de siste 20 årene.
Generelt kan det sies at den marginale produksjonseffekten er avhengig av grad av kobling til produsert mengde. Den er sterkere for tilskudd til produksjon enn for tilskudd til innsatsfaktorer. Forskningslitteratur som har studert omleggingen av jordbrukspolitikken i EU og USA til støtte basert på historisk produksjon eller areal, viser at effekten av slike tilskudd er positive, men små. Samtidig er størrelsen på tilskudd og deres andel av de samlede inntektene vesentlig for effekten på produksjon.
I Norge varierer fordelingen av markedsinntekter og tilskudd mellom husdyrproduksjonene. Innenfor produksjon av storfe, er andelen markedsinntekter høyere på melkebruk enn på bruk med ammekyr. Markedsinntekt betyr mest i svinehold og minst i sauehold. Der betyr tilskuddene mest. Derfor vil de enkelte produksjonene respondere ulikt på endringer i priser og tilskudd, og lønnsomheten vil også bli berørt ulikt. En prisendring med 1 krone per kg vil bety mer i svineholdet enn i saueholdet.
Tall fra Innovasjon Norge viser at planlagt produksjon (dvs. antall sauer) ved innvilget støtte fra Innovasjon Norge utgjør rundt 2-3 prosent av alle sauer det søkes tilskudd på i Norge. Tallene visere at det tar tid før planlagt produksjon realiseres.
Utflatingen i strukturprofilen etter 2014 har gjort det mer lønnsomt å utvide bruksstørrelsen. Det er likevel krevende å finne empirisk belegg for konsekvensene av dette for produksjon og dyretall. Dels er endringene i 2014 delvis reversert, dels har endringene kommet sent i tidsperioden som ligger til grunn for analysen.
Tilskudd har betydelig mindre påvirkning på dyretall enn priser og pristilskudd. Det betyr at biologiske grenser for reproduksjon er av stor betydning for utviklingen av husdyrbestanden. Faktortilskudd (dvs. tilskudd utmålt per dyr/daa) kan ha en negativ virkning på produksjon ved at de stimulerer oppbyggingen av husdyrbestanden som oppnås gjennom redusert produksjon (færre slaktedyr) i en periode.
Basert på kunnskapen opparbeidet i prosjektet, fremstår det som krevende å «styre» den kortsiktige produksjonstilpasningen ved hjelp av endringer i tilskudd. Både teorien og våre analyser tyder på at bonden responderer raskest på prisendringer. Det er likevel viktig å skille mellom produksjoner. Særlig i saueholdet utgjør markedsinntekter en mindre andel av de totale inntektene. Sauebonden vil derfor trolig, på kort sikt, ikke respondere like rask på en prisreduksjon som på en prisøkning. Priser og tilskudd er ikke de eneste forholdene som påvirker produksjon. Ny teknologi, målsetting for drift, familiære forhold, risikohåndtering, politiske signaler og forventninger om fremtidig politikk kan alle spille en viktig rolle.
Det er også viktig å skille mellom tilpasning på kort sikt og tilpasning på lang sikt. På kort sikt kan
tilskuddenes utforming spille en større rolle enn tilskuddenes nivå. På lengre sikt er det trolig nivået på tilskuddene som i stor grad påvirker lønnsomheten i jordbruket og dermed produksjonen.
