Mobilisering av arealer som bidrag til å møte bioøkonomiens forventede framtidige ressursbehov

Arealbruk er påpekt å være en svært viktig faktor i flere av de store utfordringene vi står overfor. Vi skal sikre nok og trygg mat til en økende befolkning, ta vare på artsmangfoldet og begrense klimaendringene. I Norge er jordbruksareal en begrenset ressurs og det er en rekke begrensninger på hvilke arealer som er egnet til hvilken bruk. Avgjørelser om arealbruk i landbruket tas av cirka 40 000 aktive gårdbrukere i tillegg til de ytterligere cirka 140 000 eiere av landbrukseiendommer med jordbruksareal.

I henhold til NIBIOs beregninger er det cirka 890 000 dekar maskinelt høstbart jordbruksareal som kan være ute av produksjon. Dette arealet utgjør en potensiell arealreserve som kan mobiliseres for å møte bioøkonomiens forventede fremtidige ressursbehov, men da trengs det mer kunnskap om dem, deres egenskaper og hvilken alternativ bruk de er egnet for. Det kan være ulike årsaker til at arealene er ute av bruk, bør være ute av bruk, eller tas i bruk igjen.

Hovedmålet i prosjektet er å dokumentere hvilken arealreserve som ligger i maskinelt høstbare arealer som tilsynelatende ikke er i drift og foreslå mulige tiltak for hvordan dette arealet eventuelt kan aktiveres for å møte bioøkonomiens behov for fornybare biologiske ressurser.