POLLIBRING: Driftsform og tetthet av pollinerende insekter i bringebærproduksjon

Regjeringen har utviklet en Nasjonal pollinatorstrategi som ble vedtatt av Stortinget i 2018. Bakgrunnen for denne strategien er å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekt. I denne strategien slåes det fast at pollinatorer er viktige for jordbruket. Kjente pollinatorer er bier inklusive humler, mygg, biller, blomsterfluer og andre fluer. For landbrukssektoren har nok biene størst betydning. I den nasjonale pollinatorstrategien blir det nevnt at et av tiltakene for å fremme pollinatorer er å stimulere til pollinatorvennlige driftsformer innen landbrukssektoren. Der blir det presisert at økologisk drift kan være positivt for pollinatorinsektene. Imidlertid er det ikke kvantifisert hvor stor betydning driftsformen har på biomangfoldet av pollinatorer og effekten av pollineringen av matplantene. I dette forprosjektet vil det derfor bli tatt sikte på å dokumentere mangfoldet av pollinerende insekter i bringebærproduksjoner med ulike driftsformer i Møre og Romsdal, og studere hvor effektivt bringebærblomstene blir pollinert.

Hovedmålsetningen for forprosjektet er å utvikle og teste metodikk for å kunne påvise eventuelle forskjeller på hvordan konvensjonelt og økologisk driftsform innen dyrking av bringebær påvirker hvilke og hvor mange pollinatorinsekter som finnes i bringebærfeltet og hvor effektivt bringebærblomstene blir pollinert. 

Regjeringen har utviklet en Nasjonal pollinatorstrategi som ble vedtatt av Stortinget i 2018. I denne strategien slåes det også fast at pollinatorer er viktige for jordbruket og at det bør tilrettelegges for å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekt for å opprettholde pollinering i matproduksjon og naturlege økosystem.

Dette prosjektet har tatt sikte på å dokumentere tetthet og diversitet av pollinatorer i bringebærproduksjon og effekten av ulike driftsformer på bestanden av pollinerende insekter. De driftsformer som har blitt undersøkt er i hovedsak økologisk vs. konvensjonelt og friland vs. tunneldyrking. Effekten av honningbier på bestanden av ville pollinatorer som humler er også blitt vurdert. Det har også vært en målsetning å teste to ulike registreringsmetoder av pollinerende insekter i bringebærfelt for å se hvilken metode som beskriver insektfaunaen på best mulig måte. Den ene metoden er å observere og registrere alle insekter som oppholder ser ved faste observasjonspunkt i 15 min. Den andre metoden er å fange insekter ved bruk av insekthåv i 5 min. langs bringebærhekkene med utgangspunkt fra de samme faste punktene som ved forrige omtalte metode. Det ble etablert seks ulike forsøksfelt i tre ulike kommuner i Møre og Romsdal fylke. I dette studiet ble det ikke påvist noen forskjell mellom insektbestandene i et økologisk og et konvensjonelt dyrket bringebærfelt. Sammensetningen av insektbestanden i bringebærfelt variere noe om mellom dyrking på friland og tunnel. Høy tetthet av honningbier ser ut til å kunne påvirke tettheten av humler, men vil raskt kunne reetableres når bestanden av honningbier blir redusert.

De to registreringsmetodene som ble benytte ser ut til å utfylle hverandre. Ved å observere får man en god oversikt over de store insektene som honningbier, humler og solitære villbier. Ved håving får man registret flere mindre insekter som mygg, blomsterfluer og andre fluer.