Karbon Agro

Formålet med prosjektet er å utvikle og kommunisere en metode for helhetlig dyrkingspraksis, som skal bidra til å sikre og ivareta norsk matjord  for fremtidig matproduksjon og øke karbonbinding i landbruket. Internasjonalt  har det vokst frem en dyrkingspraksis som kalles «Conservation Agriculture» (CA).  Dette er en driftspraksis som implementerer  de tre tiltakene; redusert jordarbeiding, fangvekster og vekstskifte i en helhetlig driftspraksis. 

Internasjonalt  blir CA fremmet av flere som en klimavennlig dyrkingspraksis hvor samspill mellom produksjon og biologiske forhold er bærende. CA er ikke en utbredt dyrkingspraksis i Norge. Prosjektet ønsker derfor å teste metoden under norske forhold og vurdere aktuell tilpassing til norsk klima  og vekstforhold.  Gjennom en praktisk  tilnærming, skal prosjektet øke kompetansen til rådgivere, bønder og forvaltningen om metoden. Prosjektet skal følge seks utvalgte pilotbønder med interesse for endring av sin dyrkingspraksis.

I oppfølgingen vil det utarbeides tiltaksplaner og individuell rådgiving, etableres utprøvingsfelter med aktuelle problemstillinger og arrangeres workshops med erfaringsutveksling. Målet er å høste praktisk erfaring med bruk av metoden under norske forhold, herunder optimalisering  av vekstskiftet, behovet for jordarbeiding, etablering av fangvekster, håndtering  av planterester, sykdommer og ugras. Forankring i næringen er en viktig  del av prosjektet og all opparbeidet kompetanse skal derfor videreformidles  til  næringen gjennom årlige markvandringer, fagartikler og en fagdag ved prosjektavslutning. 

Norges Bondelag er samarbeidspartner i prosjektet og skal bidra til  å gjøre prosjektet tilgjengelig  for en stor andel av Østlandets planteprodusenter.

Prosjektet har oppnådd hovedmålsetningen på en god måte, hvor praktiske utfordringer med fangvekster og redusert jordarbeiding er testet ut på utvalgte bruk. Noen eksempler på aktiviteter og resultater i prosjektet er følgende;

• Det er blitt gjennomført 20 timer med individuell oppfølging av hver bonde hvor f.eks. problemstillinger og tiltaksplaner er diskutert.
• Det er i treårsperioden gjennomført 10 demonstrasjonsfelt og 6 worksshops med bøndene.
• For mer utadrettet informasjonsvirksomhet er det gjennomført 6 markvandringer i utvalgte demonstrasjonsfelt og totalt har det her deltatt over 300 bønder, rådgivere, forskere og representanter fra forvaltning som landbrukskontorer og Statsforvalter.
• Det er skrevet 5 artikler som er publisert i Grønt i Fokus.
• Prosjektet har fått økende oppmerksomhet i løpet av prosjektperioden, og det er utover prosjektplanen drevet et 20 talls formidlingsaktiviteter gjennom faglag, forvaltning, presse, fagpresse og forskning, noe som vitner om at det har vært et nyttig, tidsaktuelt og viktig prosjekt.

Prosjektet har vist at det er mulig å tilpasse driftsformen Conservation Agriculture til norske forhold innen korn-, proteinvekster og grasproduksjon. Med nok kompetanse kan den enkelte gårds vekstskifter optimaliseres slik at det legges til rette for samspill mellom planteproduksjon og biologiske forhold, reduserer behovet for innsatsfaktorer, men likevel har en effektiv og bærekraftig matproduksjon med lavere klimagassutslipp og økt karbonbinding.

Pilotbøndene har vist at ulike forutsetninger må møtes med individuelle tilpasninger, og kompetanse om egnede tiltak. Fremfor å kun optimalisere enkelttiltak i produksjonen, men i stedet bruke sammenhengen mellom disse i et mer helhetlig dyrkningsfokus kan en oppnå en mer bærekraftig dyrkningspraksis. Et treårig prosjekt vurderes som kort tid for å konkludere på hva som er kriterier for å lykkes. Likevel har det blitt avdekket egenskaper som så langt kjennetegner suksesskriteriene for driftsmetoden kalt Karbon Agro på norsk. Kriteriene omhandler i hovedsak agronomiske evner hos den som skal gjennomføre metoden, og er i mindre grad avhengig av ytre faktorer. Samtidig ser ikke maskinteknikk og eventuelle investeringsmuligheter for teknisk tilpasning ut til å være uten betydning. Videre utprøving og utvikling er vesentlig for å finne sikre løsninger med stor overføringsverdi i hele næringen.

Prosjektet har skapt et engasjement og interesse i  flere deler av næringen. I all hovedsak planteprodusenter, men også rådgivere, leverandører til landbruket, forvaltning, politikere og andre.  Den store interessen øker presset på behovet for videre utvikling og kvalifisering av effektene til metoden. Samtidig gir tilslutningen muligheter for mer erfaringsutveksling og kompetanseheving gjennom utprøving, forsøk og ulike nettverk. Det er etablert flere nye prosjekter, dyrkningsnettverk og utviklingsarbeid som følge av Karbon Agro- prosjektet. Oppslutningen om metoden er økende spesielt i Østfold og Akershus, men også utenfor. Det viser at prosjektet har klart å utvikle og kommunisere den helhetlige driftsmetoden, som skal bidra til å sikre og ivareta norsk matjord og fremtidig matproduksjon.