I prosjekt «Sterk grunneiermedvirkning sikrer artsmangfold i Utvalgt naturtype, men er sterk grunneiermedvirkning alltid sikret?» skal det gjøres en dybdeundersøkelse av hvordan grunneierens rolle er ivaretatt i utarbeidelsen av skjøtselsplaner for den kritisk trua (CR) og utvalgte naturtypen slåttemark. Hva er de avgjørende faktorene for å få til god/riktig og langsiktig skjøtsel? Og ut fra dette – hvordan sikre/realisere disse suksessfaktorene?
Prosjektet ønsker å undersøke hvordan skjøtselsplanprosessen til et større antall utvalgte slåttemarkslokaliteter utforma etter Miljødirektoratets skjøtselsplanmal gjennomføres. Det skal undersøkes i hvilken grad grunneier/bruker involveres, hvordan prosessen oppleves for grunneier, og om prosessen er med på å sikre ønska måloppnåelse for naturtypen og biomangfoldverdiene på sikt.
Prosjektet skal også undersøke hva som kjennetegner skjøtselen til et utvalg av UN-slåttemarker som skjøttes med midler fra landbrukets ordning Regionalt miljøprogram (RMP), der det ikke etterspørres skjøtselsplan. Er det forskjell i skjøtselstiltakene for slåttemarker som har skjøtselsplan og de som ikke har det? Hva består i tilfelle forskjellen i? Og gjennomføres skjøtselen av den aktive gårdbrukeren med samme motivasjon som de som får utarbeidd skjøtselsplan?
Disse to hovedfokusene gir også grunnlag for en sammenligning mellom de to tilskuddsordningene: Hva ivaretar biomangfoldet i de gamle kulturmarkene best på sikt? Hva kjennetegner lokaliteter som skjøttes kun med RMP midler, og blir biomangfoldverdiene i dem ivaretatt på en god måte? Hvilken forvaltningsmodell/oppfølging gir sterkest motivasjon hos grunneier/bruker og best skjøtsel?
Resultatene fra prosjektet vil brukes inn i videre forvaltning av den kritisk trua naturtypen slåttemark i framtida, bl.a. ved neste revidering av skjøtselsplanmaler og oppfølgingsprosedyrer. Resultatene skal også bidra til ytterligere å styrke og spisse sektorsamarbeidet mellom landbruk og miljø når det gjelder utvalgte naturtyper. Resultatene i prosjektet har sterk overføringsverdi til andre trua, kulturavhengige naturtyper som kystlynghei (UN), slåttemyr (UN), naturbeitemark, hagemark, høstingsskog og semi-naturlig strandeng.
Formidling av resultatene vil skje gjennom en nyhetssak, opprettelse av prosjektside på NIBIOs hjemmesider, foredrag og seminar.
