Våronn i fangvekster

Det er ønskelig med mer bruk av fangvekster i korndyrkinga.  Fangvekstenes primære oppgave er å hindre tap av næringsstoffer til vann og luft fra jorda etter kornhøsting og fram til neste vår. Med varmere vintre og mer intens nedbør er dette en viktig klimatilpasningsstrategi. Samtidig utgjør fangvekstene et stort potensial for karbonbinding i jord i korndistriktene.  Redusert jordarbeiding, harving i stedet for pløying, er utbredt i kornproduksjonen.  Fangvekster betyr da at det ikke er mulig å gjøre noen forberedende jordarbeidingstiltak om høsten, og når plogen utelates er det en utfordring  å avslutte fangvekstene. Planterestene kan gjøre det vanskelig å få til et godt såbed til kornet. Kornprodusentene møter derfor praktiske utfordringer når våronna skal gjøres i en åker med fangvekster.

Målet med prosjektet var å utvikle anbefalinger for effektive våronnstrategier ved bruk  av både ettårige og flerårige fangvekster i korndyrkinga.  Et tiltak i prosjektet var å gjennomføre feltforsøk med tema jordarbeiding og såing av korn i levende og dødt fangvekstdekke. Ulike jordarbeidingsstrategier, deriblant strip-till, overflatekompostering, direktesåing og harving, skulle testes i kombinasjon med ulike fangvekster. Prosjektet skulle også gjennomføre en spørreundersøkelse blant kornprodusenter for å innhente  og videreformidle erfaringer med dyrking  av fangvekster, og for å finne ut hva som motiverer eller hindrer  bruk  av slike vekster i kornproduksjonen. 

Målgruppen for prosjektet er kornprodusenter, rådgivingstjenesten og forvaltninga. 

Det forventes at resultatene fra prosjektet kan bidra til økt dyrking av fangvekster i kombinasjon med bruk av redusert jordarbeiding.

Prosjektet er i all hovedsak fullført i tråd med planen. Resultatene og erfaringene fra forsøket viser bl.a.:

1. at det kan være utfordrende å etablere god fangvekst bestand som dekker godt og produserer mye biomasse. I forsøket på Apelsvoll ble fangvekstene utkonkurrert av kornet slik at de ikke etablerte seg tilstrekkelig.
2. at det er mulig å gjennomføre redusert jordarbeiding (grunn harving om våren) til tross for store mengder biomasse på overflaten uten at dette går på bekostningen av kornavlingen.
3. at biomassen etter fangvekst ofte er sprøere og enklere å fordele og innarbeide enn halmrester.
4. at det er viktig med kutting og jevn fordeling av planterestene om høsten for å lykkes med redusert jordarbeiding.
5. at det er stor interesse for fangvekst blant gårdbrukere og de fleste er enig i at fangvekst bidrar til å redusere tap av jord og næring.
6. at det blant gårdbrukere finnes en del kunnskapsbehov rundt riktig dyrkingsstrategi, ugrasproblematikk samt frykt for utfordringer ved tresking, mer arbeid og lønnsomhet

Det ble skrevet to artikler til Jord og plantekulturboka 2023. Prosjektmedarbeidere var representert på en rekke ulike arrangement gjennom forsøksperioden og har hatt innlegg om fangvekst og/ eller deltatt i diskusjoner der fangvekst, biomasse og jordarbeiding har vært tema.

NIBIO har i dette prosjektet hatt samarbeid med NLR Øst om prosjektet «Karbon Agro» og det har det vært felles markdag og fagdag for disse prosjektene. I prosjektet «Jordarbeiding, vannbalanse og lagelighet i jord med mye fangvekster» planlegges det ulike formidlingstiltak i 2023, der erfaringene og resultatene fra de ulike prosjektene skal gjennomgås. Det legges opp til informasjons- og erfaringsutveksling mellom forskere, rådgivere og gårdbrukere. I tillegg er det planlagt å utarbeide to populære vitenskapelige artikler om temaene i løpet av 2023.