Videreføring av prosjektet Jordarbeidingseffekter på arealer med lav erosjonsrisiko

Prosjektet har som formål å dokumentere, kvantifisere og demonstrere effekter av ulike typer redusert og endret jordarbeiding på arealer med lav erosjonsrisiko, og hvilken effekt dette har på erosjon og tap av fosfor og nitrogen i grøfte- og overflatevann. Prosjektet vil også gi kunnskap om betydningen av høye fosfortall i jorda mht. avrenning av ulike fosforfraksjoner.

I 2013 ble det etablert ruteforsøk med anlegg av drensgrøfter i hver enkelt rute. Fra 2014 var forsøket i drift med ulike jordarbeidingsmetoder i rutene som er fulgt opp med avlingsregistrering, både med hensyn til kvalitet og mengde. Resultatene vil kunne brukes til modellering av effekter av endret jordarbeiding under andre forhold ut over dette forsøket. Forsøket har fått støtte fra Klima- og miljøprogrammet til etablering og drift i 2015-2019.

Dette prosjektet har sammen med de foregående prosjektene dokumentert og demonstrert effekter av ulike typer jordarbeiding på jord-, fosfor- og nitrogentap fra arealer med lav erosjon i Kjelle ruteforsøk i perioden 2014-2022. Forsøket inkluderer tre ulike typer drift og jordarbeiding 1) høstpløying med havre, 2) vårpløying med bygg og 3) høstpløying med høsthvete.

Prosjektet har dokumentert og demonstrert effekter av ulike typer jordarbeiding på erosjon, fosfor- og nitrogentap i grøfte- og overflatevann på arealer med lav erosjonsrisiko. Resultatene viser at tap av jord, fosfor og nitrogen i gjennomsnitt er minst fra vårpløyde ruter, etterfulgt av høstpløyde ruter og ruter med høstkorn. Forskjellene mellom behandlinger er ikke statistisk signifikante. 

Forsøket har dessuten vist at høye fosfornivåer i jorda bidrar til høyere konsentrasjon av løst fosfat i avrenningen.

For å gjøre resultatene tilgjengelige har det vært avholdt referansegruppemøter årlig med representanter for Landbruksrådgivingen, Bondelaget, Vannområde Haldenvassdraget, Statsforvalteren, Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Kjelle vgs. Resultatene har også vært presentert på møter og webinarer, samt i årsrapporter og samlet på NIBIOs nettside.