Utvikle metoder for å forbedre de eksisterende volumfunksjonene ved å tilpasse dem til regional forskjellige stamformer, samt en beregning av lokale korreksjonsfaktorer.
Prosjektet vil også ha fokus på å etablere en arbeidsflyt for å muliggjøre bruk av de store mengder hogstmaskindata ti/forbedring av prediksjoner i skogbruket.
Det er etablert en arbeidsflyt basert på hogstmaskin data fra 5 ulike steder i Norge. Dette gå prosjektet mulighet til å sammenligne tømmervolum av mer enn 100.000 granstammer målt med hogstmaskin med volumprediksjoner fra Vestjordets (1967) volumfunksjon.
Arbeidsflyten ivaretar også rutiner for anonymisering av personvernhensyn.
Vi presenterer resultater for alle trær og gruppert etter hogstområder. Dermed kan vi utelukke at eventuelle små systematiske feil utvikler seg til store feil ved hogster over større områder. Ingen tydelig forskjell mellom volum fra volumfunksjonen og hogstmaskinvolum er synlig (Figur 1)
Figur 1: Sammenligning av stammeprofilvolum {fra hogstmaskin) og volumfunksjon.
Den samme gode korrelasjonen vises også når man ser på de enkelte områdene for seg (Figur 2)
Figur 2: Sammenligning av stammeprofilvolum (fra hogstmaskin) og volumfunksjon.
Til tross for volumfunksjonenes alder passer estimatene nesten perfekt til hogstmaskinenes målinger også i Trøndelag. En forbedring av funksjonen samt utprøving ( opprinnelige delmål) var derfor ikke nødvendig. Selv om denne undersøkelsen er basert på mange trær, kan volumfunksjonen likevel avvike fra virkeligheten lokalt. En studie med hogstmaskindata fra enda flere områder anbefales.
Denne studien viser også mulighetene som ligger i hogstmaskindata.
Arbeidsflyten skapt for prosjektet bekrefter at hogstmaskindata kan og bør brukes i flere studier og forbedring av prediksjoner. Det var dog en stor del av prosjektet å avklare og definere kravene til anonymisering og ta høyde på personvernhensyn. Det presiseres at disse avklaringen kun gjald prosjektet og de er som oss bekjent ikke løst på overordnet nivå.
