Det faglige arbeidet i prosjektet ble ledet av NIBIO. NORSKOG var ansvarlig for de økonomiske lønnsomhetsvurderinger. Arbeidet ble finansiert av Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaksfondet.
Gjødsling er nevnt i Klimameldingen (Meld. St. 21 (2011-2012)) og i Klimakur 2020 som et godt tiltak for å øke binding av CO2 i skog. Gjødsling er samtidig et av de skjøtselstiltakene som kan gi best økonomisk utbytte for skogeier (Svendsrud 1998). Til tross for dette har gjødsling ikke spilt noen stor rolle i norsk skogbruk de siste åra. Den nye støtteordningen til gjødsling som et klimatiltak i skog har imidlertid ført til et kraftig oppsving i gjødslet areal. Det er viktig at gjødslingen utføres på riktig måte for at effekten på produksjon, økonomi og karbonbinding blir høyest mulig.
Prosjektets målsetning var å bidra til mer målrettet gjødsling i skog. Prosjektet skulle se på hvordan både engangsgjødsling og gjentatt gjødsling påvirket produksjon, økonomi og karbonbinding, og hvilke skogtyper som var optimale og uaktuelle for gjødsling.
Data fra gamle gjødslingsforsøk, som i hovedsak ble startet på 60- og 70-tallet, ble konvertert til leselige filer og gjort tilgjengelige for fremtidig bruk. For noen av de mest relevante gjødslingsforsøkene ble datakvaliteten kontrollert. Materialet er nokså uoversiktlig. Det er ofte store forsøk med mange forskjellige behandlinger (gjødselslag, doser, gjødslingsintervall osv.). For mange forsøk ble de opprinnelige gjødslingsplanene endret underveis. Det er ofte korte gjødslingsintervall. Dette gjør det mer komplisert, men ikke umulig, å bruke datamaterialet til modellering av effekter.
Basert på tilgjengelig litteratur og data fra noen av NIBIOs gjødslingsforsøk er det laget en håndbok i gjødsling av skog. Den tar for seg hva slags næring trærne trenger, effekt av gjødsling på tilvekst, karbonbinding og miljø, praktiske råd om valg av bestand, metode, gjødseltype og –mengde, økonomi ved gjødsling med mer. De økonomiske analysene ble basert på noen av NIBIOs gjødslingsforsøk, og viste en internrente på mellom 10 og 25 % for å gjødsle eldre gran- eller furuskog noen år før hogst (18-25 % ved bruk av Skogfond). For gjødsling av yngre granskog var lønnsomheten lavere, men fortsatt positiv (1-3 %).
Det meste av skoggjødslingen utføres noen få år før bestandet skal avvirkes. Å gjødsle yngre skog, eventuelt flere ganger, er imidlertid også et tiltak som kan gi god klimaeffekt. Prosjektet analyserte en forsøksserie fra Nord-Trøndelag som i sin tid ble anlagt for å undersøke effektene av gjentatt gjødsling i yngre granskog. Forsøket besto 28 felt (blokker) fordelt på tre forskjellige høydelag og vegetasjonstyper. Behandlingene besto av ugjødslet kontroll, gjødsling med 150 kg N pr hektar (150 N), og gjødsling med 150 kg N + en miks av andre næringsstoffer som P, K, Mg og B (150N+mix). Gjødslingen ble gjentatt tre ganger, med omtrent åtte års mellomrom.
Det var en klar positiv effekt på volumtilveksten av begge gjødslingsbehandlingene. I tillegg ga 150N+mix en høyere tilvekst enn 150 N. På slutten av den tredje gjødslingsperioden var stående volum i snitt 33 m3ha-1 større etter gjødsling med 150 kg N sammenliknet med ugjødslet kontroll, og 46 m3ha-1 større etter 150N+mix. Det var en sterkere effekt av den første gjødslingsperiodenenn den andre, mens det ikke var statistisk forskjell til den tredje gjødslingsperioden. Dette var antagelig mest en effekt av klima- og vekstforholdene i de forskjellige periodene. Det var ingen effekt av vegetasjonstype, men effekten av 150N+mix var høyest for bestand som lå over 300 m.o.h. Imidlertid er det stor variasjon i geologiske forhold i Nord-Trøndelag, og alle de høyest liggende feltene lå i indre strøk. Dermed kan det være at geologien har spilt inn på dette resultatet.
Det mest interessante resultatet er at allsidig gjødsling, med andre næringsstoffer enn nitrogen, har så positiv effekt i yngre granskog. Dette er også funnet i noen tidligere forsøk i Norge og i studier i våre naboland, men data fra norske forsøk har ikke blitt publisert i vitenskapelige tidsskrifter tidligere. I studien diskuteres også det økonomiske aspektet av å gjødsle (yngre) skog flere ganger, sammenliknet med en engangs gjødsling noen år før hogst. Det siste vil være økonomisk sett mer lønnsomt, slik det også vises i gjødslingshåndboka.