Langsiktige økonomiske effekter av beiteskader

Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom NORSKOG og Fylkesmannen i Hedmark Skogbruksavdelingen. Treteknisk ble leid inn for å gjennomføre trelastforsøket i samarbeid med Moelven Løten. Prosjektet ble ledet av NORSKOG. Arbeidet ble finansiert av Utviklingsfondet for skogbruket, Fylkesmannen i Hedmark, Skogtiltaksfondet og egenandel fra NORSKOG.

I deler av skogstrøka er beiteskader forårsaket av hjortevilt et betydelig problem. Dette gjelder særlig i områder der en har kombinasjoner av temporære beiteområder (vinterbeite) og furu som dominerende treslag. I hovedsak dreier det seg om to hovedtyper av beiteskader; ødelagt toppskudd og stammebrekk. Ved moderate skader påvirkes i liten grad tilveksten, men beiting kan gi skader som medfører dårligere kvalitet på virket. Summen av skadene fører til et økonomisk tap for skogeier/tømmerselger ut over tilveksttapet. Skjulte virkesfeil gir også økonomisk tap for tømmerkjøper, hvilket en trolig vil se en økt forekomsten av når bestand som var i beitehøyde for elg på 80- og 90-tallet etter hvert når hogstmoden alder.

Prosjektets hovedmål var å bidra til en bedre forståelse av de langsiktige, økonomiske effektene av beiteskader. Et elgbeiteskadet bestand med kjent skadehistorikk ble taksert, avvirket og tømmeret ble splittet for innvendig inspeksjon. Tømmerandeler som følge av registrerte skader og andel usynlige skader i stokkens indre forårsaket av elgbeiting ble vurdert. Effektene elgbeite har på tilvekst og volumproduksjon av furu ble belyst gjennom sammenstilling av eksisterende litteratur. Prosjektet utviklet en kalkulator for å belyse det økonomiske tapet som oppstår ved beiteskader, og for å vurdere ved hvilken grad av beiteskader et bestand bør vurderes for slakting, for å starte på et nytt omløp.

Sagtømmerandelen for de avvirkede forsøkstrærne var på 26%. Krok i en eller annen form, er hovedårsaken til nedklassifisering av stokkene til utlegg. Riktignok var bestandet noe ungt slik at dimensjonsaspektet medfører en noe høy massevirkeandel totalt sett. Basert på data fra rotstokken alene var sagtømmerandelen på 58%. Det er naturlig å forvente en høyere sagtømmerandel i rotstokk av furu i et allerede tynnet bestand, selv når en tar bestandets alder i betraktning.

Studier har vist at det er først når skadegraden (andelen av treet påvirket av beiting) overgår 10-15% at det gir en merkbar reduksjon i den langsiktige volumproduksjonen. Et studie fra Sverige indikerer at beiteskader på 2% og 5% gir ubetydelig reduksjon i volumproduksjon, mens 10%, 15% og 27% gir signifikant reduksjon i volumproduksjon. De økonomiske tapene på grunn av redusert volumproduksjon er signifikante allerede ved beiteskadegrad på 2%.

Det finnes få undersøkelser på sammenhengen mellom tømmer og trelastkvalitet for småtømmer av furu. Skurforsøket gjennomført på Løten underbygger at dagens tømmerreglement og målepraksis sørger for utsortering av beiteskadet virke fra sagtømmeret. Det er liten andel skjulte feil og mangler i trelasten. 5% av trelasten ble vurdert til 6. sort (paller, kasser og annet bruk i emballasjeindustrien). Man fant mye skurbart virke i massevirkehaugene.

Det er få skjulte feil som ikke fanges opp av tømmermålingsreglementet. Kalkulatoren illustrerer tapet skogeier har ved beiting/andre skader og kan veilede skogeier i sin forvaltning av skogen og gi indikasjoner på hva som lønner seg. Kalkulatoren regner på om det er lønnsomt å slakte bestandet for å starte et nytt omløp. En viktig forutsetning for å vurdere om slakting av et bestandet er aktuelt, er hvordan elgsituasjonen er de neste 10-årene. Beitesituasjon ved slakting av bestandet må selvfølgelig vurderes spesielt for det aktuelle området. Med de forutsetningene prosjektet la til grunn i kalkulatoren skal det veldig mye til for at det lønner seg å avvirke et bestand som er skadet. Kvalitetsmessig må sagtømmerandelen være ned mot 10% for at nåverdien ved slakting er mest lønnsomt. Volumreduksjonen må også være på nesten 50% før det eventuelt er lønnsomt å reetablere bestandet. For en skogeier er det viktigste funnet fra denne undersøkelsen at for sterkt skadde bestand skal man være forsiktig med tiltak/investeringer, men heller være forberedt på en lavere sagtømmerandel enn normalt.