Utviklingsfondet for skogbruket, Skogtiltaksfondet, AT skog (egenandel ca. 100 000 kr)
Innvilget
550 000 fra Utviklingsfondet og 400 000 fra Skogtiltaksfondet
Forfatter( e) av publikasjonen(e):
Dag Fjeld, Inger Sundheim Fløistad, Kjersti Holt Hanssen, Sara Bråten Aarskog
Artikler publisert: Fjeld & Hanssen 2019. Markberedning i fjordlandskapet – muligheter og utfordringer. Norsk skogbruk nr. 10/19, s. 46-48.
Hanssen & Fløistad 2021. Markberedning gir god effekt mot gransnutebiller – også i bratte vestlandslier. Skog 1/2021
Kommer: Sara Bråten Aarskog 2021. Bacheloroppgave ved INN, Evenstad. En vitenskapelig artikkel vil bli publisert når vi har samlet data fra feltene i ytterligere to sesonger.
Hovedmål: Å undersøke markberedning og voksbehandling av planter som metoder for å få bedre overlevelse og vekst etter planting på Vestlandet
Delmål:
Teste ut driftsteknikken rundt markberedning med gravemaskin i et terreng med sterkt varierende topografi, slik vi finner det mange steder på Vestlandet. Det inkluderte bruk av utstyr, utforming av markberedningsflekken, tids- og kostnadseffekter og en kartlegging av hva slags terreng/drifter som er aktuelle for metoden.
Studere effektene på plantenes overlevelse og tilvekst av markberedning i kombinasjon med bruk av voks- og insekticidbehandlede planter.
Opprinnelig søknad hadde i tillegg disse to delmålene:
3. Vi vil gjennomføre kursing i markberedning for gravemaskinentreprenører på Vestlandet.
4. Prosjektet vil levere input til prosjektet «Veileder markberedning og RECO markberedning» i regi av Skogkurs, dersom begge disse søknadene får finansiering.
Etter tilbakemelding fra fondene1 ble delmål 3 redusert til kun å gjelde nødvendig instruksjon av maskinførerne som skulle utføre markberedningen i forsøket, og som ikke hadde gjort slikt arbeid før. Ang. delmål 4) så er arbeidet til Skogkurs med veilederen forsinket på grunn
koronasituasjonen, men kunnskap fra prosjektet vil bli benyttet når den fullføres.
Beskrivelse av arbeidet
Forsøk ble anlagt i tre bestand med varierende helling i Voss og Ullensvang kommuner våren 2019. Forsøksdesignet var et blokkforsøk, med tre blokker (gjentak) anlagt i hvert bestand.
Markberedningen: Hvert bestand ble markberedt med gravemaskin. Markberedningsmetoden var flekkmarkberedning, hvor målet var å lage en omvendt torv med mineraljord på toppen.
Markberedning både med og uten komprimering av jorda ble testet. Hovedmaskinen var en 19- tonns Kobelco beltegraver. På et av feltene testet vi i tillegg en Menzi Muck gravemaskin på 12 t med fleksibelt understell og firehjulsdrift. Vi gjorde tidsstudier av markberedningen, og registrerte antall flekker og kvaliteten av dem i forhold til bratthet, kvistmengder og andre faktorer ved forsøksfeltene. Resultater ble publisert i en artikkel i Norsk skogbruk høsten 2019.
I forbindelse med markberedningen gjennomførte Skogkurs, som nevnt over, instruksjon av maskinførerne som skulle utføre markberedningen. Trygve Øvergård som arbeider med markberedningsveilederen hos Skogkurs var med og instruerte entreprenørene, fulgte opp arbeidet i felt og diskuterte markberedning i bratt terreng sammen med deltakerne i prosjektet, slik at kontakten mellom prosjektene ble ivaretatt.
Planting: Våren 2020 ble forsøksfeltene plantet til med toårige granplanter med to forskjellige beskyttelsesmidler mot snutebiller, enten påføring av insektmiddelet Imprid Skog eller voksbehandling. Disse ble plantet både der det var markberedt (uten tiltrykk) og der det ikke var markberedt. Drøyt 500 planter ble plantet. I september ble data om vekst, skader og avgang samlet inn. Noen resultater for skader og avgang publiseres i en artikkel i magasinet Skog på nyåret 2021. Student Sara Bråten Aarskog deltok i registeringen i september, og skal skrive bacheloroppgave på materialet.
Resultater
Markberedningen: Forsøkene viste at beltegraveren fikk problemer med framkommeligheten ved 35 % helling, selv om den ved god tilgang til kraftige stubber kunne dra seg gjennom stigninger opp til 40 %. Menzi Muck arbeidet stabilt ved alle stigninger opp til 100 %, men var også avhengig av kraftige stubber ved forflytting i de bratteste partiene.
Tidsforbruket for beltegraveren økte i takt med terrenghellingen, frem til fremkommeligheten tok slutt. Komprimering av torva ble bare testet for beltegraveren, og forsøket viste at tiltrykkingen tok 17-20 % mer tid enn vanlig flekkmarkberedning. Tidsforbruket økte også med mengden hogstavfall.
Tettheten av flekker var i snitt lavere enn angitt i instruksen (188 mot 225/daa), men vil nok øke med mer erfaring hos maskinførerne. Hverken maskintype eller bratthet spilte noen stor rolle for hvor mange eller hvor gode flekkene ble, men forsøksruter med mye kvist ga lavere tetthet av flekker. Over 90 % av forsøkene på å lage en flekk endte med en godkjent planteplass, og kvaliteten på arbeidet var generelt godt.
Anslag for kostnader for beltegraveren går fra ca. 550 kr/daa i flatt terreng til 650-700 kr/daa for områder opp til 35 % helling. For Menzi Muck ligger kostnaden på ca. 770 kr/daa og oppover. Se artikkel i Norsk skogbruk for detaljer.
Plantene: Seks prosent av plantene var døde eller livstruende skadet etter den første vekstsesongen, på grunn av snutebiller eller av andre årsaker. En fjerdedel av plantene hadde snutebillegnag. Det var klart færre planter med gnag der det var markberedt, og det var samspill mellom markberedning og plantebeskyttelsesmetode, blant annet ved at kombinasjonen av markberedning + Imprid Skog var signifikant best (6 % av plantene hadde gnag her, mot 40 % for lmprid Skog uten markberedning). Registrering av alvorligheten av gnagene (fig. 1) viste omtrent samme mønster.
Fig. 1. Gjennomsnittlig skadegrad på granplanter første vekstsesong, med og uten markberedning
{mb}, og med behandling enten med insektmiddelet lmprid Skog eller voks.
Diametertilveksten, målt som prosent av utgangsdiameteren på våren, var signifikant større for planter behandlet med lmprid Skog sammenliknet med voksbehandla planter. Det var også noe større diametertilvekst for planter satt i markberedningsflekk enn utenfor. For høydetilveksten var det ingen forskjell mellom planter satt i eller utenfor markberedningsflekken, mens lmprid Skog-behandlede planter hadde klart større høydetilvekst enn planter med voks (60 vs. 38 %).
Studien viser at markberedning med gravemaskin er mulig i bratt terreng på Vestlandet, men at økte kostnader må påregnes med økende terrenghelling. Større kvistmengder kan også gjøre tiltaket dyrere enn på Østlandet. Fram til omtrent 35 % stigning kan markberedningen gjøres med beltegraver, og dette blir også det billigste alternativet. I brattere terreng er bruk av maskintyper som Menzi Muck et alternativ.
Markberedningen har hatt god effekt mot snutebillegang. Gransnutebillene er forventet å være på feltet i minst to år til, og videre oppfølging av feltene vil vise hvor mye de til slutt betyr for total avgang og vekst, og om markberedningen vil fortsette å ha en like positiv effekt.
Så langt i forsøket har kjemisk beskyttelse med lmprid Skog gitt noe bedre effekt enn voksbehandling på alvorligheten av skaden. Det kan skyldes at billene paralyseres når de har tatt et lite gnag på plantene som er behandlet kjemisk, og gnaget stopper opp. Denne avskrekkende effekten har ikke voksen, og billene gnagde bark både i og over voksbelegget. Veksten har også vært noe bedre hos planter behandlet med lmprid Skog enn med voksbehandla planter. Hvilken beskyttelsesmetode som vil virke best gjennom hele den kritiske etableringsfasen i feltene på Vestlandet vet vi foreløpig ikke, så også her må vi vente et par sesonger til før vi konkluderer.
