Om reindriftskart

Reindriftens arealbrukskart (reindriftskart) er næringens egen illustrasjon på hvordan reindriftsområdene brukes. Sammen med distriktsplanen er kartet et viktig verktøy for å synliggjøre og gi oversikt over reindriftens behov for arealer. Det er derfor viktig at innholdet i distriktsplanen harmonerer med arealbrukskartet.

Arealbrukskartet viser illustrasjoner av beitebruk, oppsamlingsområder, beitehager, flytt- og trekkleier og gjerder og anlegg. I tillegg vises de administrative grensene. Reindriftens arealbruk er tilpasset skiftende, naturgitte forhold og også samfunnsmessige endringer. Det lar seg derfor ikke gjøre å kartfeste alle sider ved arealbruken på en helt nøyaktig måte. Kartet er en illustrasjon på hvordan reindrifta i hovedsak og normalt bruker områdene. Kartet er et informasjonskart.

Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er geografiske data tilrettelagt for kommunens plan- og byggesaksarbeid. Reindriftskart er en del av DOK, og det betyr at det skal tas hensyn til reindriftens arealbruk i prosesser etter plan – og bygningsloven. Et tilgjengelig, konsistent og oppdatert reindriftskart er helt grunnleggende for dets verdi som planleggings- og beslutningsgrunnlag.

Hva kartet brukes til

Kartene er utarbeidet som oversiktskart. Informasjonen i reindriftskartene må derfor brukes med forbehold om at denne er veiledende. Til konkrete planleggingsoppgaver må arealbrukskartenes informasjon suppleres ved at det innhentes nærmere opplysninger hos den aktuelle statsforvalter (tidligere fylkesmann) og reinbeitedistriktene.

Tilgang til kartet

Reindriftskartet er tilgjengelig i ulike versjoner. Det finnes som digitalt kart og i ulike nedlastbare formater.

  • Digitalt kart, for navigering og med mulighet for å lage illustrasjoner, for eksempel av reindriftens arealbruk eller eksisterende og planlagte inngrep.

Digitalt reindriftskart (Kilden)

  • Datasett for nedlasting, eller som dynamiske karttjenester (WMS/WFS). For å få listet datasettene, søk på reindrift i kartkatalogen på Geonorge.

Datasett for reindriftskart (Geonorge)

Informasjon i kartet

Reindriftens arealbrukskart viser beitebruk på fem årstidsbeiter

  • vårbeite
  • sommerbeite
  • høstbeite
  • høstvinterbeite
  • vinterbeite

Årstidsbeitene er igjen delt i to kategorier på grunn av ulik bruk av disse områdene.

Kartene viser også områder for

  • oppsamling
  • flyttleier
  • trekkleier
  • plasseringen av reindriftsanlegg
  • administrative grenser for reinbeiteområdene og reinbeitedistriktene
  • Områder der det utøves reindrift etter avtale om konsesjon
  • Svenske reineieres (samebyers) rettigheter til beiteområder i Norge - Nytt, oppdatert innhold fra august 2024

I Kilden reindrift finnes også lenke til distriktsplaner og reindriftsplaner.

Kartbegreper 

Arealbrukskategorier – flater

Vårbeite

  • Kalvingsland. Dette er de deler av vårområdet som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg før kalving, under kalving og i pregningsperioden. Pregningsperioden er tiden etter kalving og frem til simler med kalv samler seg i større flokker, såkalte fostringsflokker.
  • Oksebeiteland. Dette er områder hvor okserein, fjorårskalver og simler som ikke skal kalve oppholder seg i kalvingstida.

Sommerbeite

  • Høyereliggende områder og luftingsområder. Dette er områder hvor reinen oppholder seg i varme perioder om sommeren for å dekke sitt behov for beite, ro, avkjøling og minske insektsplagen. Reinen finner som regel slike områder høyere til fjells, og derfor kalles dette ofte høysommerland. I vær- og vindeksponerte kystområder kan områder med høysommerlandfunksjon også være i lavereliggende terreng.
  • Lavereliggende sommerland. Dette er områder i tilknytning til høysommerland. I sommerperioden er reinen var for temperatursvingninger og insektsplage, på grunn av at den røyter de gamle hårene og skal danne nytt hårlag. Reinen har derfor behov for å kunne bevege seg mellom høyereliggende og lavereliggende områder, for å finne ro til å beite.

Høstbeite

  • Tidlig høstland. Dette er områder hvor reinen beiter tidlig på høsten, og hvor reinen på naturlig måte spres på leting etter sopp. Denne tida kalles ofte spredningstid.
  • Parringsland. Dette er de deler av høstområdet som brukes i brunstperioden.

Høstvinterbeite

  • Tidlig høstvinterbeite. Dette er de deler av høstvinterområdene som beites tidligst og som ofte pakkes til med snø og blir utilgjengelige for reinen utover vinteren. Beitene kan være utsatt for nedising i perioder hvor været veksler fra mildt til kaldt.
  • Spredt brukte høstvinterbeiter. Dette er områder i tilknytning til tidlig høstvinterbeite, og som reinen benytter mer spredt.

Vinterbeite

  • Tidlig vinterland. Dette er områder hvor reinen oppholder seg tidlig i vintersesongen.
  • Senvinterland. Dette er de deler av vinterområdene som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren.

Flyttelei

En flyttlei er der hvor reinen drives/ledes/føres eller trekker selv mellom årstidsbeitene, eller innad i et årstidsbeite. Også svømmelei inngår som flyttlei. Bredden på en flyttlei varierer ut ifra terreng og måten det flyttes på. Det kan være en aktiv driving av reinen, eller at reinen styres i ønsket retning, hvor reinen får beite seg gjennom et område. Enkelte steder er det utvidelser på flyttleia. Disse utvidelsene markerer beitelommer eller overnattingsbeiter hvor flokken hviler/beiter.

Oppsamlingsområder

Et oppsamlingsområde er et område som har kvaliteter (godt beite, oversiktlig, naturlig avgrensning etc.) som gjør det enklere for reineiere å kunne utøve kontroll over flokken i et ønsket tidsrom. Reinen samles for å foreta kalvemerking, skilling, slakting eller flytting.

Beitehage

Dette er områder som er helt eller delvis inngjerdet med trådstengsel. Her samles flokken før den tas inn i et arbeidsgjerde for kalvemerking, uttak av slaktedyr eller i påvente av transport. Der hvor beitehagen er delvis inngjerdet med trådstengsel er det i tillegg naturlige stengsler som berg, innsjø eller elv som avgrenser beitehagen.

Arealbrukskategorier – linjer

Trekklei

En trekklei er der hvor reinen trekker av seg selv, enkeltvis eller i flokk, mellom ulike områder hvor den beiter.

Båttransport for rein

Seilingslinje for båttransport av rein. Slik båttransport kalles ofte pramming.

Sperregjerde

Permanent gjerde som sperrer for rein. Det kan være ulike typer formål med å oppføre et sperregjerde, f.eks. for å hindre sammenblanding mellom flokker.

Midlertidig sperregjerde

Sperregjerde som settes opp ved behov, og som tas ned igjen og fjernes når behovet bortfaller. Midlertidige sperregjerder skal ikke stå over en sesong.

Kombinert gjerde

Gjerdeanlegg som brukes ved merking og skilling av rein, og til uttak av slakterein.

Fangarm

Ledegjerde som benyttes ved inndriving av rein.

Bro

Bro som er bygd slik at rein og/eller motorkjøretøy kan krysse en barriere.

Trasé for motorisert ferdsel

Kjørespor eller vei. Benyttes til transport med motorkjøretøy i forbindelse med reindrift.

Arealbrukskategorier – punkter

Merkegjerde

Gjerdeanlegg hvor det foretas merking av rein.

Skille-/ opplastingsgjerde

Gjerdeanlegg som brukes til skilling av rein og opplasting av rein til transport. Dette kan være transport til slakteri eller annet sted.

Kombinert gjerde

Gjerdeanlegg som brukes ved merking og skilling av rein, og til uttak av slakterein.

Feltslakteanlegg

Gjerdeanlegg som brukes ved feltslakting av rein.

Midlertidig arbeidsgjerde

Mobilt arbeidsgjerde som settes opp ved behov, og tas ned igjen og fjernes når behovet bortfaller. Midlertidig arbeidsgjerde skal ikke stå over en sesong.

Gjeterhytte

Gjeterhytte til bruk i forbindelse med utøvelse av reindrift.

Mye brukt teltplass

Sted som årlig benyttes til å bo i telt/lavvo i forbindelse med utøvelse av reindrift.

Gamme

Tradisjonell gamme til bruk i reindriften.

Naust/ lager

Bygning til oppbevaring av utstyr.