Av Paal Krokene, Jostein Gohli og Bjørn Økland, NIBIO
Stor granbarkbillen kan drepe millioner av grantrær under masseutbrudd. Billenes viktigste våpen er feromonene de bruker til å kommunisere med. Granbarkbillens kjemiske språk ble dekodet av norske forskere på 1970-tallet og har siden blitt brukt til å overvåke billepopulasjonene.
Til tross for at granbarkbillen er så liten som et riskorn, kan den drepe grantrær som er over hundre millioner ganger større. Nøkkelen til billenes suksess er koordinerte masseangrep, der hundre- eller tusenvis av biller angriper et tre i løpet av kort tid. Granbarkbillen koordinerer sine masseangrep ved hjelp av feromoner – kjemiske signaler som påvirker adferden til andre individer av samme art.
Feromonene til granbarkbillen ble identifisert og fremstilt kjemisk for første gang på 1970-tallet av insektforskeren Alf Bakke og kjemikeren Lars Skattebøl. Feromonsystemet består av minst fem ulike duftstoffer, der tre virker tiltrekkende og to virker frastøtende. De første billene som angriper et tre slipper ut stoffene metylbutenol, cis-verbenol og ipsdienol. Disse virker tiltrekkende på andre granbarkbiller som er ute og flyr. Når treet etter hvert blir fylt opp med biller begynner billene å produsere stoffene ipsenol og verbenon. Disse virker frastøtende på kort hold og gjør at innkommende biller heller angriper et nærstående tre.
Kombinasjonen av tiltrekkende og frastøtende duftsignaler forklarer hvorfor granbarkbillen ofte dreper grupper av trær – når ett tre blir fylt opp av biller smitter angrepet over på nabotreet. Når det er veldig mange biller ute og flyr kan denne kjedereaksjonen fortsette helt til 50 trær eller mer er drept av billene. Feromonene forklarer dermed også hvorfor billeangrep ofte opptrer flekkvis i skogen.
Feromonene til granbarkbillen kan fremstilles kjemisk og brukes i spesielle feromondispensere. Disse slipper ut tiltrekkende feromoner tilsvarende utslippet til omtrent 200 biller. I barkbilleovervåkingen brukes dispenserne i spesiallagde billefeller gjennom sommeren. Overvåkingen av barkbillen har pågått årlig siden 1979 og inkluderer fangsttall fra de siste årene i det forrige store barkbilleutbruddet i Norge. Resultater og mer informasjon fra overvåkingen finnes på www.nibio.no/barkbilleovervaking.
Feller med feromondispensere kan i prinsippet også brukes for massefangst av biller som bestandskontroll. På 1970-tallet ble det i Norge satt ut opptil 600 000 feller i året i et forsøk på å dempe barkbilleutbruddet. Det er imidlertid lite som tyder på at fellene bidro vesentlig til at utbruddet til slutt kollapset. En enkel kost-nytte analyse gjort ved Sveriges landbruksuniversitet viser at massefangst av biller vil kreve svært mange feller og at kostnadene nesten alltid vil være langt høyere enn verdien av de trærne man redder. Så konklusjonen ser ut til å være at granbarkbillens feromoner er mest nyttige som et verktøy for å overvåke hvordan billepopulasjonene varierer over tid.
Feller forsynt med feromondispensere brukes i den nasjonale barkbilleovervåkingen. Fellene tømmes hver fjerde uke i perioden mai til august og tallene presenteres på nettsidene til overvåkingen: www.nibio.no/barkbilleovervaking.
Foto: Bjørn Økland (hovedbilde) og Lars Dalen (lite bilde).