Kjenn din fiende – granbarkbillens biologi og livssyklus

Granbarkbillen er den mest fryktede skadegjøreren i produksjonsskogen – dette lille insektet har de siste årene drept millioner av trær i store utbrudd i Norge, Sverige og lengre syd i Europa. For å forstå hvordan granbarkbillen kan gjøre så stor skade må vi kjenne artens biologi og livssyklus.

Billene overvintrer som voksne og blir aktive om våren når høyeste døgntemperatur kommer opp i 18-20 ℃. I Sør-Norge skjer dette gjerne i siste halvdel av mai. Da forlater billene sine overvintrings­steder i skogbunnen på jakt etter egnede trær å legge egg i. Når billene er fåtallige tar de til takke med vindfall og sterkt svekkete trær, men når de er tallrike kan de også angripe friske grantrær.

Hannen er først inn i treet og lager et lite parringskammer i barken. Der produserer han kjemiske signalstoffer, såkalte feromoner, som lokker til seg andre granbarkbiller. Hver hann parrer seg gjerne med 2-3 hunner som så gnager hver sin ‘morgang’ ut fra parringskammeret. Hunnene legger egg i små nisjer langs kanten av morgangene og fra eggene klekker etter hvert larver som lager ganger vekk fra morgangen.

Mor- og larvegangene danner til sammen granbarkbillens sirlige og karakteristiske gangsystem, som trolig har gitt arten dens vitenskapelige navn, Ips typographus – typografen. Når larvene er ferdig utviklete utpå sommeren forpupper de seg og blir til voksne barkbiller som er kjønnsmodne etter 2-3 uker. Billene holder seg gjerne under barken til frosten kommer. Da søker de ned i skogbunnen for overvintring, klare til å starte en ny generasjon året etter.

Utviklingen fra egg til voksen bille kan modelleres ganske nøyaktig ved hjelp av temperaturdata. En modell utviklet ved NIBIO kan beregne når billene er ferdig utviklet ulike steder i landet og si om en eventuell generasjon nummer to også kan gjennomføres. Slike beregninger inngår i den nye barkbille­overvåkingen (se nibio.no/barkbilleovervaking) og brukes i vurderingen av risiko for barkbilleutbrudd. I 2021 var sommeren mange steder i Vestfold allerede varm nok for to generasjoner ifølge modellen.  

To billegenerasjoner i året vil trolig forverre barkbillesituasjonen i Norge. To generasjoner betyr ikke nødvendigvis at det blir flere biller, men vil høyst sannsynlig føre til flere angrep på levende trær siden vi får to angrepsperioder per sommer. Når forholdende ligger til rette for oppformering av biller, for eksempel etter store vindfellinger, vil to generasjoner per år bety at billene kan øke mye raskere i antall enn de gjør i dag. Under ideelle forhold kan hver hunnbille som koloniserer et vindfelt tre produsere 15 døtre, slik at R-tallet (reproduksjonstallet) er 15. Hvis alle døtrene formerer seg i en andre generasjon, kan billene altså øke 225 ganger i løpet av sommeren (15 × 15 = 225). Dette er ekstremt mye og betyr at det med to billegenerasjoner blir enda viktigere å få ryddet vindfelte trær ut av skogen så raskt som mulig etter en storm.