Ansvarlig myndighet

I Norge reguleres handel med tømmer og treprodukter gjennom to forskrifter, henholdsvis for norskprodusert tømmer og for importert tømmer. Landbruksdirektoratet er den myndigheten som kontrollerer at forordningens bestemmelser følges for tømmer hogd i Norge. Miljødirektoratet er myndigheten som kontrollerer at forordningens bestemmelser følges ved import av tømmer og treprodukter. 

Hvem berøres av tømmerforordningen? 

Alle som handler med tømmer- og treprodukter berøres av forordningen. Den som plasserer tømmer eller treprodukter på EUs marked for første gang, er ansvarlig for å oppfylle forordningens krav.

Om du er skogeier som selger eget tømmer, eller du er kjøper av stående skog som skal hogges, eller du importerer tømmer eller treprodukter som er kjøpt utenfor EUs indre marked, regnes du som virksomhet og skal oppfylle kravene i tømmerforordningen. 

Om du kjøper eller selger produkter som allerede er plassert på EUs marked regnes du som forhandler etter forordningen. 

Hvilke produkter omfattes? 

Tømmerforordningen omfatter tømmer, treprodukter og produkter som inneholder tre. Eksempler på produkter som omfattes er rundvirke, ved til brensel, flis, sagede trevarer, finerplater, sponplater, trefiberplater, tremøbler, papirmasse og papir. 

Hele listen over produkter som omfattes finner du i forordningen.

Skogeier som ansvarlig 

Når du som skogeier selger tømmer som er hogd i egen skog, er det du som skogeier som er ansvarlig for at tømmerforordningens krav oppfylles. 

Hva innebærer dette for deg som skogeier? 

Du må ta vare på opplysninger om hogsten i fem år. 

Følgende opplysninger skal dokumenteres og tas vare på: 

  • Treslag 
  • Volum 
  • Sortiment 
  • Navn og adresse på den du selger tømmeret til 
  • Risikovurdering 

Mange av opplysningene som tømmerforordningen krever skal dokumenteres og tas vare på, finnes i måledokumentet fra Norsk Virkesmåling. Gjennom oppgaveplikten til skogfond vil disse opplysningene bli registrert på eiendommens skogfondskonto og blir tatt vare på der. Overhold derfor § 9 Oppgaveplikt i Forskrift om skogfond o.a. 

Videre må du som skogeier dokumentere at du har gjennomført en risikovurdering før hogsten gjennomføres. I risikovurderingen skal det beskrives hvilke risikomomenter for brudd på lover og forskrifter som kan være aktuelle ved hogsten, for eksempel miljøverdier det må tas hensyn til eller muligheter for at det kan oppstå kjøreskader, og hvordan du forholder deg til disse risikomomentene ved gjennomføring av hogsten. 

Er skogeiendommen din sertifisert eller del av en gruppesertifisering? 

Hvis skogeiendommen din er sertifisert, eller den er del av en gruppesertifisering, for eksempel PEFC eller FSC, bør du kontrollere at det systemet du følger oppfyller kravene i tømmerforordningen. Ved behov må du komplettere systemet eller be om at din sertifikatholder oppdaterer systemet. 

Hvem kontrollerer? 

Landbruksdirektoratet vil kontrollere at bestemmelsene i tømmerforordningen følges for omsetning av tømmer og treprodukter med opprinnelse i Norge. 

Kjøper som ansvarlig 

Når du som kjøper av stående skog på rot (rotkjøp), hogger og selger det tømmeret, er det du som kjøper som er ansvarlig for at tømmerforordningens krav oppfylles. 

Hva innebærer de nye reglene for deg som kjøper av stående skog? 

Det innebærer at du som kjøper stående skog som skal hogges (rotkjøp), må ha et system der du samler og tar vare på opplysninger om hogsten i fem år. 

Følgende opplysninger skal dokumenteres og tas vare på: 

  • Volum 
  • Sortiment/kvalitet 
  • Treslag 
  • Navn og adresse på den du har kjøpt den stående skogen av og den du selger tømmeret til 
  • Risikovurdering 

Mange av opplysningene som tømmerforordningen krever skal dokumenteres og tas vare på, finnes i måledokumentet fra Norsk Virkesmåling. Gjennom oppgaveplikten til skogfond skal disse opplysningene registreres på skogfondskontoen til den eiendommen hvor du har kjøpt den stående skogen, og opplysningene blir tatt vare på der. Overhold derfor § 9 Oppgaveplikt i Forskrift om skogfond o.a. 

Videre må du som kjøper av stående skog dokumentere at du har gjennomført en risikovurdering før gjennomføring av hogsten. I risikovurderingen skal det beskrives hvilke risikomomenter for brudd på lover og forskrifter som kan være aktuelle ved hogsten, for eksempel miljøverdier det må tas hensyn til eller muligheter for at det kan oppstå kjøreskader, og hvordan du forholder deg til disse risikomomentene ved gjennomføring av hogsten. 

Du må dessuten gjøre en risikovurdering av om den innsamlede informasjonen er riktig og om hogsten har skjedd etter gjeldende regler. Om opplysningene er ufullstendige skal du be om mer informasjon fra den du har kjøpt den stående skogen fra. All informasjon skal tas vare på i fem år. 

Du er ansvarlig 

Du som kjøper stående skog som hogges er etter tømmerforordningen ansvarlig for at reglene i tømmerforordningen følges. Det innebærer blant annet at du er ansvarlig for at opplysninger om hogsten registreres i skogfondssystemet, og at du har gjennomført en risikovurdering før hogsten utføres. 

Er du sertifisert eller del av en gruppesertifisering? 

Er du sertifisert eller del av en gruppesertifisering, for eksempel PEFC eller FSC, bør du kontrollere at det systemet du har oppfyller kravene i tømmerforordningen og ved behov må du komplettere systemet eller be om at din sertifikatholder kompletterer systemet. 

Hvem kontrollerer? 

Landbruksdirektoratet vil kontrollere at bestemmelsene i tømmerforordningen følges for omsetning av tømmer og treprodukter med opprinnelse i Norge.

Ordning for tilbørlig aktsomhet- hva er det?

Denne ordningen- eller systemet- skal virksomheten bruke for å vurdere risikoen for om tømmeret og treproduktene kommer fra ulovlig hogst. Dersom man ikke kan utelukke at det er en risiko til stede, skal virksomheten ha fremgangsmåter for tilstrekkelige og forholdsmessige tiltak som reduserer denne risikoen.

Legg merke til at som forhandler behøver du ikke ha et slikt system. Du som er forhandler, skal ha informasjon som viser hvem du kjøpte fra og hvem du solgte til. 

Et system for tilbørlig aktsomhet skal inneholde

  1. Skriftlige rutiner eller prosedyrer for å få tilgang til opplysninger om virksomhetens leveranser av tømmer eller treprodukter  
  2. fremgangsmåter for å analysere og vurdere risikoen for om tømmer eller treprodukter kommer fra ulovlig hogst
  3. fremgangsmåter for risikoreduserende tiltak

Tømmer hogd i Norge 

For tømmer hogd i Norge vil kravet til informasjon som skal finnes i et system for tilbørlig aktsomhet være oppfylt med de opplysningene som ligger i skogfond.  Overhold derfor oppgaveplikten til skogfond. 

Normalt er kjøper ansvarlig for at oppgaveplikten til skogfond overholdes. For tømmer som måles av Norsk Virkesmåling vil opplysningene bli rapportert til skogfond. Tømmer som selges uten måling av Norsk Virkesmåling må skogeier sørge for blir rapportert til skogfond. Se våre nettsider Rapportere småsalg og direktesalg for mer informasjon.

I tillegg skal et system for tilbørlig aktsomhet inneholde en dokumentasjon på at hogsten er vurdert i forhold til gjeldende skoglovgivning i Norge. Et eksempel på en dokumentasjon av en slik vurdering kan være utfylling av skjemaetEksempel på skjema for aktsomhetsvurdering. 

I et system for tilbørlig aktsomhet skal det også finnes prosedyrer som beskriver hvordan informasjonen om tømmeret framskaffes, hvordan risikovurderingen gjennomføres og hvilke risikoreduserende tiltak som vil bli satt i verk hvis det er nødvendig. 

Risikovurdering og risikoredusering

Det første steget i systemet for tilbørlig aktsomhet er å samle informasjon. Når informasjonen er innsamlet skal du gjøre en risikovurdering av informasjonen. I risikovurderingen skal du bedømme om opplysningene er riktige. Du skal dokumentere risikovurderingen og ta vare på den i fem år, slik at du ved eventuell kontroll kan vise hvordan den er gjennomført. 

Risikovurdering - hva er det man skal vurdere risiko for? 

Du skal vurdere risikoen for at informasjonen ikke er troverdig og om den gir noen indikasjoner på at det handler om ulovlig hogd tømmer. Informasjonen som du har samlet inn om dine produkter fra ulike leverandører skal utgjøre grunnlag og støtte for å vurdere risikonivå. Finnes det for eksempel indikasjoner på at det fra dette området har vært solgt tømmer hogd på ulovlig vis? Slik informasjon betyr at det finnes en ganske høy risiko og den må tas med i vurderingen. 

Om du allerede, når du samler informasjon om dine produkter fra ulike leverandører, får mistanke om at det finnes en risiko for at tømmeret er ulovlig hogd må du være ekstra grundig når du vurderer risikoelementene. 

Om treproduktet kommer fra flere ulike leverandører er det nødvendig å vurdere risikoen for hver leverandør og hvert treslag. 

Dette bør du tenke på når du gjør risikovurdering 

  • Om håndteringen av produktene har skjedd i samsvar med den lovgivningen som finnes i hogstlandet. 
  • Finnes sertifisering eller andre system kontrollert av tredjepart? 
  • Om det er vanlig at treslagene som dine produkter består av, hogges ulovlig. 
  • Om det er vanlig med ulovlig hogst i hogstlandet. 
  • Om FN eller EU har innført sanksjoner mot import eller eksport av tømmer eller trevarer i hogstlandet 
  • Om leveransekjeden er kompleks. 
Sanksjoner (straff eller tvangsmulkt)

Brudd på forskrifter kan sanksjoneres. Sanksjonsbestemmelsene i skogbrukslova, §§ 22 og 23, gir ansvarlig myndighet anledning til å fatte vedtak i tråd med den aktuelle sanksjonsbestemmelse.

Definisjoner

Tømmer: Med tømmer menes rundvirke, heltre, skog på rot, tredeler, stokker, stammer, stubber, greiner og topper. 

Ulovlig hogst: Med ulovlig hogst menes at hogst strider mot lover og bestemmelser i det landet der hogsten skjer. Et eksempel på ulovlig hogst er en hogst som ikke gjennomføres etter de lover og forskrifter som gjelder ved hogst i Norge. Dette kan for eksempel være at bestemmelsene om oppgaveplikt etter skogfondsforskriften ikke overholdes, eller at det ikke tas nødvendige miljøhensyn ved hogst, slik dette bl.a. går fram av kapittel 2 i ‘Forskrift om berekraftig skogbruk’. 

Bringe i omsetning: Varen skal være levert til en handelsvirksomhet, enten for videre distribusjon eller for bruk internt i virksomheten. Varen skal være tollklarert (dersom dette er relevant) og den skal finnes fysisk i EØS-området. 

Virksomhet: Virksomheten er den som bringer tømmer, trevarer eller treprodukter i omsetning på EØS- markedet. Virksomheten skal ha et system for tilbørlig aktsomhet. 

Forhandler: Forhandler er den som kjøper og selger tømmer, trevarer eller produkter som inneholder tre og som allerede er bragt i omsetning på EØS-markedet. Forhandlere skal ta vare på opplysninger om hvem de har kjøpt tømmeret, trevaren eller produktet fra og hvem de har solgt det til. 

System for tilbørlig aktsomhet (due diligence): System for tilbørlig aktsomhet er et system der virksomheten skal samle inn visse opplysninger om sine produkter. Systemet skal inneholde dokumenter som kan vise at tømmeret er lovlig hogd, samt en beskrivelse av hvordan risikovurdering gjennomføres og en plan for behandling av risiko.

Vanlige spørsmål

Hva innebærer ulovlig hogd tømmer? 

Ulovlig hogd tømmer innebærer at tømmeret er hogd i strid med lover og forskrifter i hogstlandet.  

Til ulovlig hogd tømmer i Norge regnes slikt tømmer som er hogd uten at reglene i skogbruksloven med tilhørende forskrifter er fulgt. Det kan også være tømmer som er hogd i strid med krav og forbud som berører hogsten, for eksempel naturmangfoldloven. 

Hva er virksomhet? 

Virksomhet er den som for første gang plasserer tømmer eller et produkt som inneholder tre på EØS-markedet. Tømmeret eller produktene regnes som plassert på markedet når de finnes fysisk innenfor EØS og er klarert av tollmyndighetene. 

Det finnes tre typer virksomheter: 

  1. Den som eier skog og som sjøl eller med hjelp av en entreprenør avvirker og selger tømmer eller videreforedler det og selger treprodukter. 
  2. Den som kjøper stående skog som skal hogges (rotkjøp/-post) og siden selger tømmeret eller videreforedler og selger treprodukter. 
  3. Den som importerer tømmer eller treprodukter fra et land utenfor EU eller EØS-landene. 

Hva er en forhandler? 

Forhandler er den som kjøper eller selger tømmer og treprodukter som allerede er plassert på EØS-markedet. Forhandlerne skal ha informasjon om hvem de har kjøpt produktene fra og hvem de har solgt produktene til. Disse opplysningene skal tas vare på i fem år og kunne vises fram ved en kontroll. 

Hva innebærer tømmerforordningen for min virksomhet? 

Det innebærer at når du importerer tømmer eller treprodukter fra land utenfor EU, må du kunne vise at det ikke finnes ulovlig hogd tømmer i produktene. Da må du ta utgangspunkt i lovgivningen i hogstlandet. Dersom du kjøper tømmer av en skogeier i Norge må du også vise til at tømmeret ikke er ulovlig hogd, her er det norske lover som gjelder. Ettersom du regnes som virksomhetsutøver etter forordningen må du ha et system for tilbørlig aktsomhet. 

Om du kjøper eller selger produkter som allerede er plassert på EUs indre marked regnes du som forhandler etter forordningen. Du må ta vare på informasjon om hvem du har kjøpt produktene fra og hvem du har solgt dem til, dvs produktene må være sporbare. Du må ta vare på dokumentasjonen i minst fem år. 

Hva er en overvåkingsorganisasjon? 

En overvåkingsorganisasjon er et foretak eller en organisasjon som har et system for tilbørlig aktsomhet som virksomheter kan benytte seg av. En virksomhet kan, i stedet for å utvikle et eget system for tilbørlig aktsomhet, benytte seg av et system som er utviklet og vedlikeholdes av en overvåkingsorganisasjon. 

For å bli overvåkingsorganisasjon i Norge må organisasjonen godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). 

Hvem skal kontrollere? 

En ansvarlig myndighet i hvert land skal regelmessig gjennomføre kontroller av virksomheter. I Norge er Landbruksdirektoratet utpekt som ansvarlig myndighet for hogsten i Norge. Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for import av tømmer og treprodukter. 

Landbruksdirektoratet vil kontrollere at virksomheter, som bringer tømmer hogd i Norge ut i EØS-markedet, har et system for tilbørlig aktsomhet og at systemet fungerer etter hensikten. Gjennom disse kontrollene skal vi forhindre at ulovlig hogd tømmer eller treprodukter fra slikt tømmer selges i Norge. 

Virksomhetene er pliktig til å la seg kontrollere og bistå ved kontrollens gjennomføring for eksempel ved å gi tilgang til lokaler og vise fram relevant informasjon. 

Hva om jeg er sertifisert? 

Om du er sertifisert eller del av en gruppesertifisering kan det innebære at du i hovedsak oppfyller kravene i tømmerforordningen. En sertifiseringsordning kan utgjøre en del av risikovurderingen. Men sertifisering eller andre system kontrollert av en tredjepart innebærer ikke automatisk at du har system med tilbørlig aktsomhet.