Tilskudd til utvikling av metodikk for kartlegging av flerbruksinteresser i tilknytning til skogbruksplanleggingen

Formålet med skogbruksplanlegging er å legge til rette for lokal bærekraftig og langsiktig forvaltning av skogressursene. Tradisjonelt har skogbruksplan med miljøregistreringer fokusert på den næringsmessige utnyttingen av skogen sammen med miljøhensyn basert på miljøregistreringer i skog. I tillegg til å fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting av skog- og utmarksressursene på kort og lang sikt, skal skogbruksplanen bidra til at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet.

Flerbrukshensyn i skog handler om å avveie og balansere ulike interesser og behov knyttet til bruk av skog. Dette innebærer å ta hensyn til både økonomiske, økologiske og sosiale verdier. For eksempel skal skogen kunne brukes til tømmerproduksjon, samtidig som den bevarer biologisk mangfold, beskytter vannkilder, gir rom for jakt og friluftsliv, reindriftsutøvelse og ivaretakelse av kulturminner. Flerbruksperspektivet krever derfor god planlegging og samarbeid mellom ulike aktører, slik at skogens ressurser forvaltes på en bærekraftig måte som kommer både nåværende og fremtidige generasjoner til gode.

De avsatte utviklingsmidlene skal brukes til lokale prosjekter som bidrar til å utvikle metodikk for å kartlegge og eventuelt innarbeide ytterligere flerbrukshensyn i skogbruksplanen. Med metodikk menes å utvikle et strukturert opplegg for kartlegging av interesser som finnes, hvilke hensyn som kan være aktuelle, hvorfor de bør tas, hvordan de kan tas og hvilke avveininger som kan gjøres.

Flerbrukshensyn i forskrift om bærekraftig skogbruk § 5 eller krav som stilles til skogeiere som ønsker å levere tømmer etter Norsk PEFC skogstandard eller FSC, er konkrete hensyn som det kan utvikles metodikk for å synliggjøre.

Med flerbrukshensyn menes aktiv næringsutnyttelse i kombinasjon med f.eks.:

• ivaretakelse og videreutvikling av biologisk mangfold, herunder kartlegging av slike verdier
• beskyttelse av vannkilder
• jakt og friluftsliv
• reindriftsutøvelse
• ivaretakelse av kulturminner

Det gis ikke tilskudd fra disse prosjektmidlene til artskartlegging, MiS-kartlegging eller kartlegging av Naturtyper etter DN-håndbok 13 eller Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks.

Prosjekter skal ha en relevans for skogbruksplanleggingen da dette er skogeiers planleggingsverktøy. Resultatet av prosjektene skal bidra til at skogeier kan avveie de ulike hensynene i forvaltningen av egen skog, prioritere og begrunne valg.

Prosjekter kan inkludere et eller flere hensyn.

Landbruksdirektoratet lyser ut inntil fire millioner kroner i tilskudd til lokale prosjekter som kan bidra til å utvikle et strukturert opplegg for å kartlegge andre interesser i området, for å vurdere hvilke hensyn som er aktuelle, hvorfor de tas, hvordan de kan tas og hvilke avveininger som gjøres. Dersom de lokale prosjektene har behov for faglig bistand fra Norsk institutt for bioøkonomi som ansvarlig for skogbruksplanmetodikken, og/ eller Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo som ansvarlig for Natur i Norge-metodikken, skal dette angis i søknaden. Samlet ramme for utviklingsarbeidet inkl tilskuddsbeløpet og administrative kostnader er ti millioner kroner.

Det kan innvilges tilskudd på inntil 75 prosent av prosjektkostnadene. Varighet på prosjektet er inntil to år.

Benytt søknadsskjema Søknad om midler til lokale utviklingsprosjekter for flerbrukshensyn i skogbruksplanleggingen.

Søknaden skal inneholde følgende punkter: 

• hvem som søker
• hovedmål og eventuelt delmål for prosjektet, og kort beskrivelse av arbeidsoppgavene
• hva som er en videreutvikling av det som finnes på området i dag
• hvem som skal utføre arbeidet og hvorfor de er valgt
• andre samarbeidspartnere
• risikoelementer i prosjektet og hva som er kritiske faktorer
• framdriftsplan med sluttdato
• budsjett/kostnadsplan med oversikt over hva de ulike delene i prosjektet koster
• finansieringsplan inklusive egeninnsats, timepriser og antall timer

Send søknaden med vedlegg til Landbruksdirektoratet på e-post til postmottak@landbruksdirektoratet.no, eller til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer.

Når Landbruksdirektoratet har mottatt søknaden, får du en bekreftelse på e-post eller som brev i posten. 

Frist for søknad 1 oktober.

Når Landbruksdirektoratet har mottatt den fullstendige søknaden sjekkes det om alle nødvendige momenter er med. Hvis søknaden inneholder mangler, kan den bli avvist.  

Landbruksdirektoratet prioriterer prosjekter som:

• har lokal forankring
• som sikrer bærekraftig skogforvaltning, og som samtidig dokumenterer avveining og prioritering mellom skogbruk og flerbrukshensynet/ flerbrukshensynene
• synliggjør og/eller kvantifiserer lovpålagte og frivillige flerbrukshensyn på den enkelte skogeiendom
• kan bidra til en mer effektiv innsamling og formidling av miljøkunnskap knyttet til skog
• legger til rette for skogeiers utvikling av eiendommen
• har behandlingsforslag for bestand som ivaretar flerbrukshensyn

Landbruksdirektoratet prioriterer tildeling av tilskudd innenfor rammen som er til rådighet.

Du får svar på søknaden i e-post eller i brev i posten. Dersom din søknad helt eller delvis innvilges må vilkårene i vedtaket bekreftes før utbetaling av tilskudd finner sted.

Du kan klage på vedtaket. Klagen sendes Landbruksdirektoratet. Landbruks- og matdepartementet vil behandle klagesaken hvis ikke Landbruksdirektoratet omgjør vedtaket. 

Klagefrist: tre uker.

Beregnet tid for klagebehandling: tre uker.

Det er Landbruksdirektoratet som utbetaler pengene. 

Dersom søknaden helt eller delvis innvilges utbetales tilskudd etter at Landbruksdirektoratet har mottatt bekreftelse på at vilkårene i vedtaket er akseptert. Aksept av vedtaket sendes på e-post til postmottak@landbruksdirektoratet.no

Når prosjektet er gjennomført skal du levere et sluttregnskap som viser prosjektets kostnader. Sluttregnskapet skal uten videre kunne sammenlignes med de kostnadskalkylene og den finansieringsplan som lå til grunn for søknaden.

Det skal til enhver tid være mulig å kontrollere at midlene er brukt etter forutsetningene, slik at dette kan kontrolleres av Landbruksdirektoratet eller Riksrevisjonen.

Hvis det er gjort feil i utbetalinger, ved regelbrudd eller du har gitt feil opplysninger, kan Landbruksdirektoratet kreve tilbakebetaling og/eller avkorte tilskuddet. 

Hvis totalkostnadene for prosjektet blir lavere enn budsjettert i prosjektsøknaden, kan den tildelte tilskuddsrammen reduseres tilsvarende som den prosentvise nedgangen i totalkostnaden.

Landbruksdirektoratet kan krevet at tilskuddet blir helt eller delvis tilbakebetalt dersom søker ikke bruker midlene i tråd med betingelsene og vilkårene.