Stormfelt skog

Med bakgrunn i stormfellingene 19. november og potensiell billefare sommeren 2022 er Landbruksdirektoratet bedt om å komme med innspill for prioritering av oppryddingsarbeidet. Tabellen under viser Landbruksdirektoratets anbefalinger etter råd og innspill fra billeforskerne ved NIBIO. Rådene er basert på Landbruksdirektoratets vurdering av skadesituasjonen per desember 2021.

Vindfelt skog i nøkkelbiotoper

Dersom det er vindfelt skog i nøkkelbiotoper må skogeier gjøre en avveining mellom skoghygiene og billefare opp mot miljøverdiene som skogeier skal ivareta. I tillegg vil vurdering av hva som er riktig tiltak i nøkkelbiotopen avhenge av skadeomfang og hvilke livsmiljøer som ligger til grunn for nøkkelbiotopen. Skogeier må ta kontakt med sertifikatholder for en vurdering av nøkkelbiotopen før eventuell avvirkning.

Vindfelt skog i verneområder

Generelt er det ikke ønskelig med hogst i vernede områder. Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor hogst i vernede områder eller lignende vurderes skal det sendes inn søknad til Statsforvalteren. Se naturmangfoldloven Kap V §§ 33-37. Se også Miljødirektoratets infoside om forvaltning av vernet natur.

Vindfelt skog i kantsoner langs vassdrag

Ved hogst i kantsoner mot vann og vassdrag og mellom skog og annen mark skal kantsonens økologiske funksjon ivaretas, jf. bærekraftforskriften § 5, sjette ledd. Der det er nødvendig kan man hogge for så å reetablere kantsonens funksjon med tanke på å motvirke avrenning og som levested for dyr. Statsforvalteren skal ha søknad etter vannressursloven §11 dersom all trevegetasjon i kantsonen skal fjernes.

Følgeskader etter vindfall

Dersom vindfall utgjør en fare for skade på andre eiendommer (herunder personer og bygninger på eiendommene) kan grunneieren ha en naborettslig plikt til å fjerne trærne, jf. naboloven § 10, jf.§ 2

Det avgjørende er om det objektivt sett vil være forholdsmessig å kreve at grunneier fjerner vindfall som kan utgjøre en fare, når kostnadene for dette tiltaket sees opp mot størrelsen på faren. Forholdsmessighetskravet vil generelt være oppfylt dersom det reduserte skadepotensialet er større enn kostnadene ved å avverge faren. Dersom det er fare for liv og helse skal det mye til før grunneier kan unnlate å fjerne vindfall som utgjør en fare.

Hvis vindfallet ikke fjernes, og det f.eks danner seg propp i elv som fører til skade på andre eiendommer, kan grunneier være erstatningsansvarlig. Erstatningsansvaret kan etter omstendighetene inntre på ulike grunnlag. Dette er privatrettslige problemstillinger som i ytterste konsekvens avgjøres i rettssystemet, ikke av skogbruksmyndighetene.

Erstatning for stormskadet skog

Hovedregelen i naturskadeerstatningsloven § 2 andre ledd er at det ikke ytes naturskadeerstatning for skade man kan forsikre seg mot ved alminnelig forsikringsordning, herunder skog (Skogbrand).

I naturskadeerstatningsforskriften § 19 finnes en unntaksregel. Den gjelder for skog som ikke er økonomisk drivverdig, og gjelder kun etter et pålegg fra skogbruksmyndighetene om opprydding med hjemmel i skogbrukslova § 10 eller bærekraftforskriften § 14. Vurderingen av hva som er økonomisk drivverdig foretas med utgangspunkt i skog som umiddelbart før stormen kunne vært avvirket med salgsverdi større enn vanlige utgifter til hogst og fremdrift. Det ytes ikke erstatning for skade den skadelidte faktisk får dekket av en forsikring, jf. naturskadeerstatningsloven § 2 andre ledd.

Fristen for å søke om erstatning er tre måneder jf. naturskadeerstatningsloven § 12, og løper fra tidspunktet for vedtak om pålegg.

Erstatning for skade på annet enn skog som følge av vindfall

Det er et vilkår i naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd at skaden er en direkte følge av stormen. Det vil i utgangspunktet si at skade på annet enn skogen, så som veg, gjerde bro osv. (den indirekte skaden), som følge av vindfall (den direkte skaden) ikke er omfattet. I andre ledd finnes imidlertid en unntaksregel som sier at det i særlige tilfeller kan ytes hel eller delvis erstatning for skader som er en nærliggende følge av naturulykken. Det kan tenkes at noen tilfeller faller inn under denne unntaksregelen, vi anbefaler skogeier å søke dersom man er i tvil.

Generelt

Se Landbruksdirektoratets temaside om naturskadeerstatning

For mer informasjon om stormforsikring av skog, les mer på skogbrand.no

Den generelle grensen for å kunne søke erstatning for stormskade er 20,8 m/s. Hvis du har fått en skade, men er usikker på hastigheten, anbefaler vi deg å søke erstatning heller enn å la være. Det er skader som direkte skyldes sterk vind med hastighet over 20,8 m/s som dekkes under naturskadeordningen.

Underskudd ved uttak av stormfelt skog kan dekkes med skogfond når det inngår som et skadeforebyggende tiltak, eksempelvis når tiltaket er anbefalt av skogmyndighetene. På samme måte dersom tiltaket/oppryddingen er nødvendig for å sikre ny foryngelse i fortsettelsen. Dette med henvisning til "Forskrift om skogfond o.a." § 11 pkt 1.

Faglig beredskapsplan for stor granbarkbille beskriver aktuelle skadeforebyggende tiltak mot stor granbarkbille. Et viktig forebyggende tiltak er å ta ut vindfelt skog, før den skadde skogen i stor grad blir yngleplass for billene. Se også "anbefalt prioriteringsliste for opprydding" (den finner du øverst i menylisten over).

Det er utarbeidet Retningslinjer for tilskudd til opprydding av vindfall etter stormen 19.11.2021 og tilsvarende hendelser deretter vinteren 2021/2022.Retningslinjene ble oppdatert våren 2022 og ble oversendt statsforvalterne i berørte fylker og næringsorganisasjonene 28.06.2022.

Tilskuddsordningen er søkbar for skogeier i gitte kommuner. Les mer om Tilskudd til opprydding av vindfall etter storm og tilsvarende hendelser.

Tilskuddsordningen vil bare bli gjeldende for kommuner i det berørte området som vedtar retningslinjene slik de foreligger for sin kommune. Det vil komme oversikt over hvilke kommuner ordningen gjelder for.

Ordningen har sitt formål og begrunnelse som skadeforebyggende tiltak og som nødvendig tiltak for å legge til rette for ny foryngelse.

Retningslinjene åpner for to ulike tilskudd, avhengig av alder på den vindfelte skogen og et tredje tilskudd for taubanedrift og helikopterdrift.

Dette som følger:

1. Tilskudd til opprydding av vindfelt skog i hogstklasse 4 og 5: Det kan gis inntil 75 prosent tilskudd på den delen av driftskostnaden som overstiger 370 kr/m³ (fastmassekubikk) rundvirke eller energivirke, begrenset oppad til 100 kr/m³.
2. Tilskudd til opprydding av vindfelt skog i hogstklasse 3: Det kan gis inntil 75 prosent tilskudd på den delen av driftskostnaden som overstiger 230 kr/m³ (fastmassekubikk) rundvirke eller energivirke, begrenset oppad til 100 kr/m³.
3. Tilskudd til taubanedrift og helikopterdrift: Det kan gis et tilskudd på inntil 600 kr/m³ (fastmassekubikk) rundvirke eller energivirke.

Ansvar

Mange aktører har et ansvar for å forebygge flomskader. Dette er nærmere omtalt i St. meld. 15 (2011-2012) Hvordan leve med farene.  

Enkeltindividet og eiers ansvar

Den enkelte innbygger har et ansvar for egen sikkerhet. Det kan gjelde generelt i form av å ta forholdsregler ved bruk av egen eiendom, ved ferdsel i terrenget og ved annen aktivitet i områder som kan være utsatt for flom eller skred. Tilsvarende ansvar hviler på alle som forvalter eiendom, enten det er private eller offentlige foretak, kommunen eller staten. Det innebærer også ansvar for aktivitet eller tiltak på egen eiendom og eventuelle konsekvenser det måtte ha på annen eiendom.

Dersom vindfall utgjør en fare for skade på andre eiendommer (herunder personer og bygninger på eiendommene) kan grunneieren ha en naborettslig plikt til å fjerne trærne, jf. naboloven § 10, jf.§ 2. I blant annet grannelova og skadeserstatningsloven er det gitt regler om rettsforholdet mellom naboer og erstatningsansvar. Landbruksdirektoratet er imidlertid ikke kjent med at det i rettspraksis er lagt til grunn som en alminnelig regel at grunneiere må sikre sin utmark for å unngå skade på naboeiendom.

Dersom et vassdrag tar seg nytt løp, oppgrunnes eller utdypes, kan grunneier selv, andre eiere i vassdraget eller vassdragsmyndigheten, i henhold til vannressursloven § 12, gjenopprette det gamle løpet uten konsesjon så lenge det ikke er til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser, herunder naturmangfold. Dette gjelder imidlertid ikke i vernede vassdrag, jf. vannressursloven § 35 nr. 3.

Kommunens ansvar

Kommunen har de nødvendige hjemler for å kunne gjennomføre sikringstiltak i naturskadeloven kapittel 3. Kommunene har ansvaret for den lokale beredskapen i medhold av sivilbeskyttelsesloven. Kommunen har i tillegg ansvar som eier av grunn, bygningsmasse og infrastruktur som veier, vann- og avløpsanlegg mv.

Sivilbeskyttelsesloven kapitel V har regler om kommunens beredskapsplikt. Kommunene skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse, og utarbeide en beredskapsplan. Nærmere regler er gitt i forskrift om kommunal beredskapsplikt, som skal bidra til å sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet.

Statsforvalterens ansvar

Statsforvalteren skal blant annet samordne samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket og ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Statsforvalteren fører også tilsyn med den kommunale beredskapen med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven. Statsforvalteren har et ansvar for å ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, og bidra til at spesielle utfordringer synliggjøres og vurderes i fylkeskommunal og kommunal planlegging

NVEs ansvar

NVEs oppgave er i stor grad å bistå kommuner, fylkeskommuner og private i deres håndtering av flom- og skredrisiko. NVE samarbeider med alle aktører med ansvar innenfor flom- og skredforebygging. Dette arbeidet er i liten grad nedfelt i lov, men følger av den årlige tildelingen av oppgaver og ressurser til NVE.  NVEs bistand- og tilskuddsordninger for gjennomføring av sikringstiltak mot naturskader er rettet mot sikring av eksisterende bebyggelse. Sikring av utmark eller jordbruksarealer faller utenfor.

NVE er gitt myndighet til å gripe inn i ekstreme faresituasjoner i vassdrag med pålegg til regulanter om en bestemt manøvrering eller selv gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere faren, jf. vannressursloven § 40.