Erstatning i forbindelse med utmarksbeite

Erstatningsordningen er et tiltak for håndtering av konsekvensene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Dyr som beiter i de områdene i Norge som fikk mest nedfall av cesium etter ulykken, kan få for høye verdier av radioaktivitet i kjøttet til å bli godkjent for konsum. Erstatningsordningen har til hensikt å redusere ekstra økonomisk belastning for dyreeier i forbindelse med måling av radioaktivitet og pålagte tiltak for å senke nivået av radioaktive stoffer i kjøttet før slakting.

Det gjøres ulike tiltak for å senke radioaktivitetsnivået i husdyr som beiter i utmark før slakting slik at kjøttet kan brukes til mat. Cesium-137 fra Tsjernobyl-ulykken er hovedkilden til radioaktivitet i beitedyr i Norge, da den har en halveringstid på over 30 år. Bruk av saltslikkesteiner og kraftfôr tilsatt Giese-salt (Berlinerblått) reduserer opptaket av cesium i dyret, og blir derfor brukt som fôrtilskudd i perioden før slakt for å sikre at cesium- nivået i dyret ikke overstiger anbefalte grenseverdier. 

Et annet tiltak er nedfôring av dyra etter de har vært utsatt for cesium-opptak i utmarksbeite. Det vil si at dyra settes i fjøset og gis fôr som ikke inneholder cesium, f.eks. kraftfôr og grovfôr/gras fra innmarksbeite. Erstatning gis for transport til oppsamlingsplass for måling av radioaktivitet i dyr, for nedfôringskostnader og for dyr som dør eller må nødslaktes under nedfôringen.

Tallgrunnlag

Erstatningsutbetalinger

Tallgrunnlag

Når produsenten gis pålegg om restriksjon for bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt kan det gis kompensasjon for å redusere produsentens kostnader som følge av pålegget. Ordningen har ikke vært omsøkt den siste tiårsperioden.

I tillegg til denne ordningene forvalter Miljødirektoratet en erstatningsordning for tap av sau som skyldes fredet rovvilt.