Norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri
Innledning
Her presenterer vi utviklingen for norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri[1]. Statistikken omfatter mat- og drikkevareindustrien, samt fôrvareindustri og industri som bearbeider oljer og fett av marin opprinnelse.
Dataene hentes fra Eurostat, SSB og Brønnøysundregistrene og oppdateres flere ganger i året.
Betydning og rammebetingelser
Næringsmiddelindustrien er Norges største landbaserte industri og foredler både importerte og norskproduserte råvarer. I 2021 var omsetningen på 197,2 mrd. kroner.
Næringsmiddelindustrien produserer hovedsakelig for innenlandsk forbruk. Dermed har den også betydning for matvareberedskapen.
Gjennom import av ferdigvarer er industrien eksponert for internasjonal konkurranse. Konkurranseevnen påvirkes i tillegg av industriens egen evne til effektivisering og omstilling. Endringer i landbruks-, handels- og konkurransepolitikken og utviklingen i råvarepriser, kronekurs og rentenivå er også viktige rammebetingelser. I tillegg varierer f.eks. handelspolitikken mellom delsektorene innenfor matindustrien. En viktig delsektor er her det vi kaller RÅK-industrien.
Nordisk og europeisk næringsmiddelindustri
I 2021 hadde ingen av de nordiske landene mer enn rundt 40 prosent av den gjennomsnittlige omsetningen i EU[2], som var på 46 mrd. euro. Variasjonen internt i EU er likevel stor. For eksempel omsatte tysk næringsmiddelindustri for rundt 224 mrd. euro.
De fleste landene har særpreg som gjenspeiler seg i statistikken. Sveits har for flere bransjer en høyere omsetning enn snittet i EU. Dette skyldes i stor grad Nestlé, et av verdens største mat- og drikkevareselskaper. Norge omsetter mer fôrvarer enn snittet for EU.
Norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri
Figuren viser forholdet mellom landbruksbasert næringsmiddelindustri, fiskeindustri og annen industri de siste ti årene. Næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri, både regnet etter sysselsetting og omsetning.
Sysselsettingen i landbruksbasert næringsmiddelindustrien har vært stabil fra 2012 til 2021. I fiskeindustrien har sysselsettingen økt med rundt 30 prosent.
Bransjesammenligning
De to største bransjene målt etter omsetning er kjøttindustrien og fôrindustrien. Kjøttbransjen har flest ansatte og har den høyeste bearbeidingsverdien. Det er flest bedrifter i bakeribransjen[3],i tillegg til større industrialiserte bakerier finnes en rekke mindre bakeriutsalg.
Bransjeutvikling
Kjøtt- og fôrbransjen står til sammen for omtrent halvparten av omsetningen i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, som igjen utgjør rundt 65 prosent av den totale næringsmiddelindustrien i 2021. Fôrbransjen har også opplevd en betydelig økning i omsetningen de siste ti årene, med 85 prosent vekst.
De største norske næringsmiddelbedriftene
Driftsinntektene til de 30 største næringsmiddelbedriftene står til sammen for om lag to tredjedeler av inntektene i industrien. Størst er fiskeolje- og fiskefôrprodusentene, med Mowi Markets Norway[4] i spissen, og de norske landbrukssamvirkene innen kjøtt- meieri- og kornforedling samt blant annet Fatland og Orkla.
Landbrukssamvirkene, Fatland og Orkla er norske selskaper, mens produsentene av fiskeoljer til konsum og fiskefôr til oppdrettsnæringen er store utenlandskeide selskaper, herunder Skretting, Ewos, BioMar og Mowi.
Figuren over viser tall fra enkeltforetak. Konsernregnskap ville gitt et annet bilde enn det som vises i figuren, blant annet på grunn av internomsetning i konsernene.
Regional betydning
Bedriftene[5] i næringsmiddelindustrien er spredt over hele landet, og betyr dermed mye lokalt, både for sysselsetting og økonomi. I 2021 var det 485 næringsmiddelbedrifter i Viken, mens det var 320 i Trøndelag. Relativt sett er det flere næringsmiddelbedrifter i Trøndelag enn i Viken, sett opp mot det totale antallet industribedrifter i hvert av fylkene.
Trøndelag har flest bedrifter innen meieriindustri og fôrproduksjon, mens Møre og Romsdal har flest bedrifter som produserer oljer og fettstoffer.
__________
[1] Landbruksbasert næringsmiddelindustri inkluderer kode 10-12, minus fiskeindustri under 10.2 og er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007). Dette betyr at en vil få med noe marint basert industri i kode 10.4 og 10.8. Dette omfatter produksjon av nærings- og nytelsesmidler, drikkevarer og tobakksvarer. Øvrig industri kan da defineres innenfor SN 10-33, minus kodene 10-12. Da det i praksis ikke produseres tobakk i Norge er heller ikke tobakksindustrien i EU tatt med i tallene fra Eurostat.
[2] Tall fra enkelte land mangler i tallgrunnlaget. Gjennomsnittet for EU er derfor beregnet basert på de landene som ikke har konfidensielle tall.
[3] Tallene for antall bedrifter (virksomheter) er ikke sammenlignbare med antall foretak slik de er rapportert fra Eurostat over. Et foretak kan ha én eller flere underenheter som utfører aktivitet. Det er disse enhetene som omtales som virksomheter/bedrift. (SSB 2023).
[4] Mowi Markets primærvirksomhet er produksjon av sjømat, men de er også registrert som produsenter av fiskeoljer, som regnes som en del av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.
[5] Tallgrunnlaget er basert på bedrifter som er registrert i Brønnøysundregistrene med eget organisasjonsnummer. Underenheter med eget organisasjonsnummer/bedriftsnummer vil dermed som hovedregel omfattes.