Drenering

I 2013 ble det innført tilskudd til drenering av jordbruksjord. Formålet er å øke kvaliteten på tidligere drenert jordbruksjord, legge til rette for økt produksjon og redusere erosjon og overflateavrenning. Klimaendringer medfører mer nedbør og perioder med høyere nedbørintensitet, og stiller derfor større krav til god drenering. NIBIO sin jordmonnstatistikk viser at 47% av fylldyrka og overflatedyrka jord i Norge har selvdrenerende jordsmonn, og resten har behov for grøfting/drenering. 
 
Ifølge NIBIO var omtrent 650 000 dekar jordbruksareal i Norge fortsatt dårlig drenert i 2018. Behovet for drenering vil bare øke gitt klimaendringer og slitasje på gamle dreneringssystemer. Det gis tilskudd på inntil 4 000 kr per daa for systematisk grøfting, profilering og omgraving. Ved annen grøfting kan det gis tilskudd med inntil 61 kr per meter grøft. Det er viktig at det blir tatt hensyn til eventuelle kulturminner. Det er kommunen som innvilger tilskudd, i samsvar med forskrift om tilskudd til drenering. 

Ulike dreneringstiltak 

Systematisk grøfting - Drenering med en bestemt intensitet (avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealer. 

Profilering - Overflateforming der et system av åpne grøfter med møneformete teiger mellom sikrer overflateavrenning av arealet. 

Omgraving - Omsnuing av jordprofilet på myrarealer, slik at torvjord legges under og et lag av undergrunnsjord legges på toppen. Omgraving skal drenere arealet og bedre bæreevne. 

Avskjæringsgrøfting - Grøftingen skal bidra til å hindre vannsig fra overforliggende arealer inn på jordbruksarealet. 

Annen grøfting (usystematisk) - Usystematisk og tilfeldig grøfting /drenering for å tørrlegge mindre partier på jordet.