Kommentarer til jordleieundersøkelsen 2021
Jordleieundersøkelsen 2021
Landbruksdirektoratet sender hvert år ut en forespørsel til kommunene om å rapportere jordleiepriser. Jordleieprisene er en del av det totale tallgrunnlaget for å kunne analysere forholdene for de ulike jordbruksproduksjonene i ulike deler av landet. I undersøkelsen ber Landbruksdirektoratet kommunene om å opplyse om gjennomsnittlig leiepris på areal, fordelt på produksjonene grasdyrking, korndyrking, grønnsak- og bærdyrking, potetdyrking og innmarks- og utmarksbeite. For jord som blir benyttet til korn- eller grasproduksjon ber vi også om at det skilles mellom «god» og «dårlig» jord. Med «dårlig» jord mener vi jord som er dårlig grøftet eller i dårlig hevd. Det kan også være bratt jord eller jord som er dårlig arrondert, vanskelig tilgjengelig eller har lite nyttig inndeling.
Resultatene fra undersøkelsen er basert på prisene kommunene har rapportert i kroner per dekar per år, uten merverdiavgift. Prisene kommunene oppgir vektes sammen til gjennomsnittlige priser i de respektive regionene, basert på leid areal i hver enkelt kommune. Landbruksdirektoratet har også utarbeidet en prisindeks med år 2000 som basisår. Resultatet fra undersøkelsen blir også rapportert til internasjonale statistikkorganer.
Historisk har det vært en del svingninger i prisene fra år til år. Slike svingninger kan tolkes som endringer i betalingsvilje for jord, og indirekte som en indikator på endringer i lønnsomheten i jordbruket. Man bør imidlertid være forsiktig med slike tolkninger ettersom resultatene kan være sterkt påvirket av kvaliteten på datamaterialet. Svarprosenten var lav ved fjorårets undersøkelse, noe som ble tilskrevet endringer i kommunestrukturen samt at koronasituasjonen kunne ha krevd andre prioriteringer av ressursene. Det er altså knyttet usikkerhet til fjorårets tall, og man bør derfor tolke endringer i jordleiepriser i et lengre tidsperspektiv.
Økt svarprosent
I år har svarprosenten vokst fra 47 til 66. Dette er nesten på nivå med 2018 og 2019, da svarprosenten var 70. Tallmaterialet er derfor noe sterkere enn i fjor, men vi må likevel ta forbehold om at manglende svar fra enkeltkommuner kan ha ført til skjevheter i resultatet. På den annen side kan det at flere kommuner har svart også ha bidratt til at endringene fra i fjor framstår unaturlig store. Generelt øker faren for at fraværet eller tilstedeværelsen av en kommune påvirker resultatet jo mer leid jordbruksareal kommunen har.
Landbruksdirektoratet mottar langt færre priser for leie av jord til dyrking av potet og grønnsaker/bær, samt beite, enn for arealer til dyrking av gras og korn. Dette medfører at sammensetningen av svarkommuner vil kunne gi større utslag for prisene på leie av jord til andre anvendelser enn korn og gras.
Resultatene fra årets undersøkelse kan fortsatt tenkes å være påvirket av endringene i kommune- og fylkesstrukturene. Etter kommunesammenslåingene har gjennomsnittskommunen blitt større, og dette har ført til at jordleieprisene varierer mer innad i kommunene enn før. Landbrukskontorene i flere av de nye, sammenslåtte kommunene trenger fortsatt tid til å skaffe et godt tallgrunnlag for å kunne beregne riktige gjennomsnittspriser.
Ved fjorårets undersøkelse ble det gjort én endring i regionene. Kommunene i det gamle Vestfold fylke ble overført fra region Østlandet til region Telemark/Agder sammen med øvrige kommuner i det nye fylket Vestfold og Telemark. Dette medførte en betydelig overføring av areal mellom de to regionene, og gjennomsnittsprisene for de ulike produksjonene i regionen var derfor ikke sammenlignbare med 2019-prisene. Endringen er videreført i år slik at årets priser er sammenlignbare med fjorårets.
Over én milliard til jordleie i 2021
Landbruksdirektoratet estimerer de totale utgiftene til jordleie i 2021 til litt over én milliard kroner. Beregningen tar hensyn til hvilke utleieformål som er viktigst i hvert fylke. Her gjelder imidlertid de samme usikkerhetskildene som for beregningen av jordleieprisene. Påliteligheten i estimatet avhenger til syvende og sist av hvor representative de innrapporterte prisene er.