Jordleieundersøkelsen 2022

Landbruksdirektoratet sender hvert år ut en forespørsel til kommunene om å rapportere jordleiepriser. Jordleieprisene er en del av det totale tallgrunnlaget for å kunne analysere forholdene for de ulike jordbruksproduksjonene i ulike deler av landet. I undersøkelsen ber Landbruksdirektoratet kommunene om å opplyse om gjennomsnittlig leiepris på areal, fordelt på produksjonene grasdyrking, korndyrking, grønnsak- og bærdyrking, potetdyrking og innmarks- og utmarksbeite. For jord som blir benyttet til korn- eller grasproduksjon ber vi også om at det skilles mellom «god» og «dårlig» jord. Med «dårlig» jord mener vi jord som er dårlig grøftet eller i dårlig hevd. Det kan også være bratt jord eller jord som er dårlig arrondert, vanskelig tilgjengelig eller har lite nyttig inndeling.

Resultatene fra undersøkelsen er basert på prisene kommunene har rapportert i kroner per dekar per år, uten merverdiavgift. Prisene kommunene oppgir vektes sammen til gjennomsnittlige priser i de respektive regionene, basert på leid areal i hver enkelt kommune. Landbruksdirektoratet har også utarbeidet en prisindeks med år 2000 som basisår. Resultatet fra undersøkelsen blir også rapportert til internasjonale statistikkorganer.

Historisk har det vært en del svingninger i prisene fra år til år. Slike svingninger kan tolkes som endringer i betalingsvilje for jord, og indirekte som en indikator på endringer i lønnsomheten i jordbruket. Man bør imidlertid være forsiktig med slike tolkninger ettersom resultatene kan være sterkt påvirket av kvaliteten på datamaterialet.

Jevn svarprosent, men likevel usikkert datagrunnlag

Svarprosenten er i år omtrent lik som fjoråret. Likevel må vi ta forbehold om at manglende svar fra enkeltkommuner kan ha ført til skjevheter i resultatet. Generelt øker faren for at fraværet eller tilstedeværelsen av en kommune påvirker resultatet jo mer leid jordbruksareal kommunen har.

Landbruksdirektoratet mottar langt færre priser for leie av jord til dyrking av potet og grønnsaker/bær, samt beite, enn for arealer til dyrking av gras og korn. Dette medfører at sammensetningen av svarkommuner vil kunne gi større utslag for prisene på leie av jord til andre anvendelser enn korn og gras. På regionnivå kan svar fra enkeltkommuner med mye leid areal ha stor påvirkning på resultatet.

Resultatene fra årets undersøkelse kan fortsatt tenkes å være påvirket av endringene i kommune- og fylkesstrukturene. Etter kommunesammenslåingene har gjennomsnittskommunen blitt større, og dette har ført til at jordleieprisene varierer mer innad i kommunene enn før. Landbrukskontorene i flere av de nye, sammenslåtte kommunene trenger fortsatt tid til å skaffe et godt tallgrunnlag for å kunne beregne riktige gjennomsnittspriser.

Samme pristrender i flere regioner

Rogaland er den regionen med høyest prisnivå på jordleie for de fleste formål. Prisene i Rogaland har endret seg mye siden 2021, med nedgang for grønnsaks- og bærdyrking og økning særlig for korndyrking. Også andre regioner har enkeltkommuner med høye leiepriser. Dette gjelder særlig Trøndelag, Østlandet og Vestfold og Telemark og Agder. I de to sistnevnte regionene har prisene utviklet seg ganske likt som i Rogaland. I Trøndelag har derimot prisene økt for alle utleieformål med unntak av grasdyrking. På Vestlandet har prisene for jord til grønnsaks- og bærdyrking gått ned, og ellers er de stabile.

I andre deler av landet, særlig der det er liten konkurranse om arealene, blir jorda ofte leid ut vederlagsfritt eller mot betaling i form av motytelser/naturalia. Dette er vanligst for leie av grasareal og beite. Betaling i form av naturalia forekommer oftest i Nord-Norge, på Vestlandet og i Telemark/Agder, men også på deler av Østlandet.