Bakgrunn og rammer 

I 2019 inngikk jordbruket (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) og regjerningen en intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030. Avtalen er ikke juridisk bindende. Det er satt et mål om at avtalen skal føre til at utslippene omfattet av avtalen skal reduseres med 5 millioner tonn CO2- ekvivalenter i perioden 2021-2030. 

Bakteppet for avtalen var at statsministeren i 2016 inviterte jordbruksorganisasjonene til å inngå en frivillig avtale om utslippsreduksjoner. Det ble gjennomført flere møter og utarbeidet en teknisk arbeidsgrupperapport som skulle danne et faglig grunnlag for en klimaavtale. Rapporten gir blant annet en oversikt over mulige tiltak som kan bidra til å nå utslippsforpliktelsen. 

De overordnede rammene for klimaavtalen mellom jordbruket og staten er at Norge har forpliktet seg til Parisavtalen. Norge har meldt inn en forpliktelse under Parisavtalen om å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 1990. 

Parisavtalen anerkjenner at jordbruket er sårbart for klimaendringer, og at utslippsreduksjoner skal gjennomføres uten å sette matproduksjonen i fare. Reduserte klimagassutslipp inngår i ett av fire overordnete mål for norsk jordbrukspolitikk, som må sees i sammenheng i arbeidet for bærekraftig utvikling av jordbruket. De fire overordnede målene for jordbrukspolitikken er 

  • Matsikkerhet og beredskap 
  • Landbruk over hele landet 
  • Økt verdiskaping 
  • Et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser 

Reduksjonsmålet i avtalen 

Målet i klimaavtalen for jordbruket om å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO2 – ekvivalenter i perioden 2021-2030, er satt i forhold til den framskrivingen som var gjeldende på det tidspunktet avtalen ble inngått, dvs. i Nasjonalbudsjettet 2019 (NB2019), for å reflektere forventet utvikling på det tidspunktet. For utslippsnivået i 2016, og progresjon måles i forhold til dette. 

Målet for klimaavtalen med jordbruket er et absolutt reduksjonsmål over perioden 2021-2030 i forhold til en historisk referansebane og et historisk år for Oppnådde utslippsreduksjoner under avtalen, kan derfor ikke sammenlignes direkte opp mot jordbrukets bidrag for å oppnå målet i Parisavtalen. Utslippsreduksjonspotensialet av tiltak beregnet opp mot nyeste framskriving kan heller ikke brukes direkte for si noe om hvor langt vi kommer for å oppfylle avtalen. 

Det er flere andre forhold enn gjennomføring av tiltak som vil ha betydning for hvordan utslippene fra jordbruket utvikler seg fram til 2030, og som kan gjøre at de avviker fra det som var forventet i NB2019 og utslippsnivået for LULUCF i 2016. Hvor sterk innsats som må til for å oppfylle avtalen, vil være avhengig av blant annet utvikling i de aktivitetene som ble lagt til grunn da NB 2019 ble laget. 

Lenkeliste nederst på siden under
MER INFORMASJON:

​​​​​​​https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/lmd/nyheter/2019/juni-19/enighet-om-klimaavtale-mellom-regjeringen-og-jordbruket/id2661309/