Metode

I tråd med mandatet skal Regnskapsgruppa rapportere om status og utvikling for å oppfylle avtalen. Dette skal gi partene i avtalen et faglig grunnlag for å vurdere måloppnåelse og om progresjon og utvikling er tilstrekkelig. Gruppa skal rapportere effekt av tiltak som er gjennomført, og status for gjennomføring av tiltak som kan bidra for å oppfylle avtalen. For å gi et helhetlig bilde av utviklingen har Regnskapsgruppa utarbeidet et tredelt rapporteringssystem, som gir informasjon om hvordan utslippene utvikler seg for kildene som er omfattet av avtalen (del 1), hvordan man ligger an i forhold til måltallet og referansebanen for klimaavtalen (del 2) og status for gjennomføring og effekt av tiltak (del 3). 

Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak

Retningslinjer for beregningsmetodikk som skal brukes i det nasjonale klimagassregnskapet er utarbeidet av FNs klimapanel (IPCC). Metodikken deles i tre nivåer etter kompleksitet og kvalitet: 

  • Tier 1-metodikk bruker generelle utslippsfaktorer fra FNs klimapanel. 
  • Tier 2 bruker mer kompleks IPCC-metodikk og nasjonale faktorer. 
  • Tier 3 bruker mer avanserte beregningsmetoder og flere nasjonale faktorer basert på forskning, målinger og/ eller modellering fra det enkelte land. 

Når en utslippskilde anses som en "viktig kilde" ("key category") må det benyttes tier 2- eller tier 3-metodikk. Det er egne regler for hva som regnes som «viktige kilder», basert på hvor store og/eller usikre utslippene er. I NIR finnes resultatene av en årlig Key Category analyse, som avgjør hvilke utslippskilder som krever et høyere tier nivå

I NIR 2023 er også usikkerheten for hele det norske historiske utslippsregnskapet oppgitt, og det er oppgitt usikkerhet i aktivitetsdata og utslippsfaktorer for de kildene som er aktuelle i utslippsregnskapet for jordbrukets klimaavtale. 

Gapanalyse

Et system for oppfølging av klimaavtalen trenger et grunnlag for å sammenligne utviklingen i utslipp med forventet utvikling ved inngåelse av avtalen. I henhold til avtalen skal «framskrivingene gitt i Nasjonalbudsjettet 2019 legges til grunn, og tiltak innenfor arealbrukssektoren skal måles mot nivået i 2016». «Referansebane for klimaavtalen» utgjør sammenligningsgrunnlaget som status og måloppnåelse skal vurderes opp mot.

I gapanalysen sammenligner vi referansebanen for klimaavtalen med historiske utslipp i avtaleperioden, og med de nyeste framskrivingene. Det gir oss disse utslippsbanene: 

  • Referansebanen for klimaavtalen (for årene 2016-2030) 
  • De nyeste framskrivingene (for årene fra siste historiske år fram til 2030) 
  • Regnskapet (for årene fram til siste historiske år) 

Referansebane

Forskjellene mellom klimagassregnskapet og opprinnelig referansebane i NB2019 for jordbruk og energi vil dels skyldes faktiske forskjeller i utslippsnivå og dels endringer i metodene for å beregne utslipp. Metodeendringer kan gjøre at beregnede utslipp blir høyere eller lavere enn det som var forventet i NB2019. Dette blir imidlertid justert for i referansebanen for klimaavtalen (se Figur 1). Referansebanen for klimaavtalen baserer seg på aktivitetsnivået i opprinnelig NB2019, og nyeste metodikk i klimagassregnskapet. Ved å gjøre denne tekniske justeringen vil ikke metodeendringer påvirke resultatet i gapanalysen, og det er kun aktivitetsnivå eller gjennomføring av tiltak som vil virke inn på måloppnåelse.

Referansebanen for arealbrukssektoren skiller seg fra referansebanen for jordbruk- og energibrukssektoren. Her benyttes utslippene i 2016 som referanse, og utslippsreduksjoner måles mot utslippsnivået dette året. Ved å til enhver tid benytte 2016-tall fra det siste utslippsregnskapet, blir det også justert for metodeendringer i regnskapet. 

Framskrivingen

Framskrivinger benyttes til flere formål i gapanalysen. Ulike versjoner brukes til å lage referansebanen for klimaavtalen for energi- og jordbrukssektoren, i tillegg til å vurdere progresjon mot målet om å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Norge rapporterer jevnlig sine framskrivinger til internasjonale organisasjoner som FN og EU. Framskrivingene må tilfredsstille internasjonale retningslinjer for rapportering. Det innebærer at framskrivingen baseres på vedtatt politikk og gjeldende virkemiddelbruk, og/eller historiske trender. Framskrivingene av utslipp er basert på at dagens innretning av klimapolitikken videreføres, og inkluderer ikke effekter av fremtidig ny politikk og nye virkemidler. Vedtatte mål uten tilhørende forslag til endrede virkemidler eller tiltak som ikke er ferdig utredet, inkluderes heller ikke.

Framskrivinger for jordbrukssektoren

Framskrivingene viser årlige utslipp for årene 2021-2050, for klimagassene CO2, CH4 og N2O, og baseres på en befolkningsutvikling i samsvar med Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskriving. 

Framskrivingene av utslipp bygger på samme beregningsmetoder som utslippsregnskapet. Dette sikrer at metodeendringer i utslippsregnskapet også blir reflektert i framskrivingene.

Framskrivingen baserer seg i stor grad på historiske utviklingstrekk i utslippene og kjent informasjon om framtiden. Noen sentrale variabler for framskrivinger i jordbruket er befolkningsvekst og preferanser som igjen styrer etterspørselen etter mat, og gjennom det dyretallet. Dyretallet vil igjen påvirke framskrivingene for utslipp fra blant annet husdyras fordøyelse og fra gjødselhåndtering og spredning

Norges befolkning er forventet å øke til omtrent 6,0 millioner innbyggere i 2050 (SSB 2022). Det gjør at husdyrantallet, og dermed utslippene, har en økende trend for flere dyreslag, som f.eks. for ammekyr og fjørfe. En forventet reduksjon i blant annet antallet melkeku, som er en sentral bidragsyter til klimagassutslipp i jordbrukssektoren, trekker utslippet i motsatt retning. Utslippsframskrivingene er svært sensitive for endringer i befolkningsutvikling, da framskrivingen av andre aktivitetsdata er basert på befolkningsframskrivingene. 

Framskrivinger jordbruksrelatert energibruk 

De nyeste framskrivingene for energisektoren er hentet fra Nasjonalbudsjettet 2023 (NB23). Framskrivinger for jordbruksrelatert energibruk er basert på SNOW-NO-modellen som er en økonomisk modell for langsiktige studier av klimapolitikk og utslippsutvikling.

Framskrivinger jordbruksrelatert arealbruk 

Perioden 2006 – 2020 har vært lagt til grunn som referanseperiode, og framskriving av arealutvikling og utslipp er i all hovedsak basert på rapporterte data for denne tidsperioden. Den viktigste datakilden benyttet i framskrivingene er Landsskogtakseringen. Dette er en landsdekkende utvalgskartlegging som dekker alle arealbrukskategorier. Dette er også den mest sentrale datakilden for beregning av utslipp og opptak, men suppleres med kartinformasjon, blant annet fra Jordsmonnkartlegging og arealressurskart (AR5). Utviklingen i arealer og utslipp er basert på trender i referanseperioden. I tillegg benyttes statistikk for blant annet skogbrann, frukttrær, fordeling av ulike dyrkingsvekster ol. 

Forventet befolkningsutvikling, økonomisk vekst eller endringer i produksjon og forbruk av landbruksprodukter inngår ikke i beregningsgrunnlaget for framskrivingene i arealbrukssektoren. Framskrivingen viser derfor bare et bilde av utviklingen dersom dagens situasjon opprettholdes. 

Det er usikkerhet knyttet til framskrivingene, både til aktivitetsdataene og

beregningsmetodikken som benyttes i utslippsregnskapet, og til selve framskrivingen (for eksempel valg av referanseperiode). Usikkerheten øker utover tidsperioden, og er større for arealoverganger enn for gjenværende arealer. 

Tiltaksrapportering

Tiltaksrapporteringen gjøres første gang i 2023, deretter vurderes det hvor ofte og i hvilket omfang det skal rapporteres på hhv. tiltaksgjennomføring og effekt av tiltak.

Tiltaksrapporteringen har et todelt formål:

Bidra til forklaring av utviklingen i utslipp

Utslipp og opptak i jordbruket påvirkes av en rekke forhold som vær, kostnader på innsatsfaktorer, forbrukernes preferanser m.m. vil være en viktig kilde til informasjon om gjennomføring og effekt av tiltak, og hvordan innsatsen reflekteres i det nasjonale klimagassregnskapet.

Rapportere gjennomføring og effekt av tiltak som ikke gjenspeiles i det nasjonale klimagassregnskapet

Klimagassutslipp fra jordbruket er et resultat av komplekse biologiske prosesser som kan være vanskelig å beregne effekten av. En del av tiltaksrapporteringens formål er å framstille et faktagrunnlag om den innsatsen som gjøres, men som ennå ikke reflekteres i det nasjonale klimagassregnskapet. Det er også en del av formålet å beskrive hva som trengs av data og metoder for at tiltaket skal kunne fanges opp eller reflekteres bedre i det nasjonale klimagassregnskapet.

Tiltaksrapporteringen vil omtale både tiltak som fanges opp og, så langt det er mulig, synliggjøre gjennomføring og effekt av tiltak som bare delvis, eller ikke i det hele tatt, fanges opp.

Tiltakene sorteres etter hvem som er ansvarlig for gjennomføring. Landbruket har selv ansvar for tiltak i produksjonen. Tiltakene er videre gruppert ut fra en praktisk, agronomisk tilnærming. Regjeringa har ansvar for gjennomføring av tiltakene som påvirker etterspørselen. 

Tiltak i produksjonen

  • Plantedyrking og arealbruk 
  • Tiltak i husdyrproduksjon 
  • Utfasing av fossil energi til oppvarming og transport i jordbruket 

Tiltak som påvirker etterspørselen

  • Endret kosthold i tråd med de gjeldende nasjonale kostholdsrådene 
  • Endret matsvinn og utvikling i forhold til målet i Bransjeavtalen om å redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2015 

 For å kunne bidra til forklaring av historisk utvikling, og for å sette avtaleårene i kontekst, er det i tillegg til årene 2021 og 2022, valgt å vise datapunkter for utvalgte historiske år når dette foreligger. 1990 og 2005 er valgt fordi dette er referanseår for hhv. Parisavtalen og innsatsfordelingsordningen, og er derfor særlig relevant sammenligningsgrunnlag i klimarapportering. I tillegg vises data for 2020, året før avtalen trådte i kraft. 

 

Fra oversiktssiden:

Her mangler det beskrivende tekst i word-notatet. Det må mer kjøtt på beinet her enn nedenstående. Eller snakker vi om en lenkeliste her? Eventuelt er dette en slags intern "huskeliste" for dere mht. innholdet? (se word-arket - oversikten):

  • Bygger på metode for det nasjonale klimagassregnskapet 
  • Norges rapportering om utslipp til FN for 2023 
  •  https://unfccc.int/ghg-inventories-annex-i-parties/2023 
  • Metodenotater for regnskapsgruppas rapportering 
  • Metodenotat GAP – Vise til vedlegg 2 i rapport til JO2022 
  • Metodenotat tiltaksanalyse – Vise til vedlegg 5 i rapport til JO 2023