Hvor skal dette? Passer ikke helt som start, ref.word-oppsettet.Men det passer å starte med Mandatet:

Regnskapsgruppas arbeid og forbedringsprosjekt (Vise til eget menyvalg om oppdragsrapporter) 

 

Mandatet

Regnskapsgruppa skal føre regnskap for oppfølging av klimaavtalen, og gjøre opp status for avtalepartenes arbeid med å oppfylle avtalen. Hvert tredje år (2023, 2026, 2029) skal det gjøres en grundigere rapportering som skal ligge til grunn for videre vurdering av om progresjon og utvikling er som forutsatt iht. avtalen.

Rapporteringen skal gi grunnlag for at partene skal kunne vurdere om progresjon og utviklingen er som forutsatt i klimaavtalen mellom næringsorganisasjonene og regjeringen. 

Regnskapsgruppas tolkning av mandatet

Regnskapsgruppa har utarbeidet et rapporteringssystem, med ulike elementer som til sammen vil gi et faglig grunnlag for å vurdere om progresjon og utvikling er som forutsatt i klimaavtalen. Rapporteringen vil være tredelt, med formål som angitt nedenfor.

Les mer om mandatet for regngskapsgruppa for klimatiltak i jordbruket ( Lene til mandatet: Mandat for regnskapsgruppe for klimatiltak i jordbruket_endelig.pdf (L)(865904).pdf )

Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak (årlig) 

Utarbeides årlig og vil være en sammenstilling av utslippene som bokføres i det nasjonale klimagassregnskapet, fordelt på kilder og gasser. Dette omfatter jordbruksrealterte utslipp og opptak i sektorene jordbruk, arealbruk og energibruk. 

Gapanalyse (hvert tredje år) 

Tall fra klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak sammenlignes med referansebanen for klimaavtalen for å si noe om hvordan det har gått til nå. I 2032 gjøres en sluttrapportering der klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak sammenlignes med referansebanen for klimaavtalen. Gapanalysen undersøker summen av utslipp omfattet av avtalen i forhold til målet om utslippsreduksjon.

Tiltaksrapportering

Tiltaksrapporteringen skal gi informasjon om gjennomføring av tiltak og synliggjøre effekter av tiltakene ved hjelp av beregninger og/eller aktivitetsindikatorer. Man tar utgangspunkt i tiltak som er gjennomført for å forklare utvikling i regnskapet og gi et bilde av hvordan man ligger an for å oppfylle avtalen. 

Regnskapsgruppa kan peke på mulige forbedringer og initiere prosjekt som kan bidra til kunnskapsgrunnlaget for forbedringer av aktivitetsdata eller utslippsfaktorer i det nasjonale klimagassregnskapet.

Tallene for arealbrukssektoren dekker jordbruksrelaterte utslipp og opptak utenom skog og utmarksarealer. Skog utgår fordi det er utenfor avtalen. Videre legger regnskapsgruppa til grunn at det kun er areal hvor det kan dokumenteres og tallfestes hvilken effekt eventuell jordbruksaktivitet har på utslipp, som skal medregnes. Slik tallfesting kan per i dag ikke gjøres for utmarksarealer. 

Tallene er hentet nokså direkte fra klimagassregnskapet, og inkluderer enkelte utslippskilder som ikke er dekket av klimaavtalen. Det gjelder utslipp fra tamrein, som bokføres under jordbrukssektoren i utslippsregnskapet uten at reindriften er del av klimaavtalen, hestehold utenfor jordbruket, utslipp etter kalking av sjøer, og i tillegg mindre utslipp fra stasjonær energibruk utover det som strengt tatt kan tilskrives jordbruk.

Jordbruket nytter mange innsatsfaktorer som strøm, gjødsel og biobrensel som kan medføre utslipp i produksjonen, men disse utslippene skal bokføres i det landet og den sektoren som står for produksjonen. Bruken av strøm og biobrensel regnes som klimanøytralt, hvilket betyr at de ikke fremgår i rapporteringen her. 


Lenkeliste som legges nederst på siden/utenfor innholdsrammen:

 

MER INFORMASJON: