Innledning
Strategien er utformet innenfor rammen av de føringer som følger av lov, forskrift, statsbudsjettet, jordbruksavtalen og retningslinjer for styrene. Strategien legger ingen føringer for faglige prioriteringer i årlige utlysninger. Faglige prioriteringer utformes slik at de følger opp politiske prioriteringer og kunnskapsbehov som er framkommet i dialog med næring og forskningsinstitusjoner.
Styrene har jevnlige strategiske diskusjoner, men har ikke tidligere samlet målene og veivalgene i et dokument. Strategien skal vise retningen i styrenes arbeid og de veivalgene styrene har tatt i forvaltningen av forskningsmidlene.
Formål
Årlig bevilgningsramme er om lag 55 millioner kroner for JA og 160 millioner kroner for FFL. Fellesbetegnelsen for midlene er Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
I retningslinjene for styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen står det at formålet med forskningsmidler over jordbruksavtalen er å utvikle ny kunnskap til landbruks- og matsektoren og gi nytteverdi for brukerne på kort og lang sikt. I lov om forskningsavgift på landbruksprodukter står det at formålet med loven er ved avgift å sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter som nyttes til ervervsmessig framstilling av nærings- og nytelsesmidler.
Det er en målsetning å få til en tett samordning, helhetlig tilnærming og samlet ressursutnyttelse av forskningsmidlene for JA og FFL.
Styrene er opptatt av at det skal være en næringsrettet forskningsinnsats, med samarbeid mellom forskning og næring. Tanken er at kravet om medvirkning fra næringen bidrar til å gjøre forskningen mer relevant og løsningsorientert når det gjelder problemstillinger i landbruks- og matnæringen.
Føringer for FFL og JA
Forskningsmidlene over jordbruksavtalen er et resultat av forhandlinger mellom staten og bondeorganisasjonene. Prioriteringene skal være i tråd med landbrukspolitiske mål, og partene i forhandlingene definerer ulike innsatsområder for norsk landbruk i tråd med årlige jordbruksoppgjør.
De skal i første rekke tildeles forskningsprosjekter etter åpen utlysning og konkurranse. Det kan også disponeres midler til utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter. Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kan løpende spille inn kunnskapsbehov som bør løses gjennom prosjekter støttet av styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen. For FFL er det et mål at midlene skal anvendes til forskning i hele verdikjeden fra primærleddet til industri- og forbrukerleddet. Videre skal forskningen ha relevans for de produktgruppene som er avgiftspliktige. På den måten dekkes forskningsbehovet til alle som betaler inn avgift. FFL har ansvar for basisfinansiering av Nofima. Det legges vekt på at midlene skal dekke viktige kunnskapsbehov i næringsmiddelindustrien og ha god brukermedvirkning.
Hva skiller FFL/JA fra andre finansieringskilder?
Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri går utelukkende til forskning/utredninger på landbruksområdet. Andre forvaltningsorgan som også finansierer forskning på landbruk, har bredere porteføljer, og finansierer forskning (eller innovasjon/utvikling) på flere sektorer. Dette gjelder Norges forskningsråd (NFR), de regionale forskningsfondene, Innovasjon Norge og EUs Horisont 2020.
Mål og delmål
Mål - Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter
«FFL skal stimulere til forskning som bidrar til effektiv ressursbruk, konkurransekraft, vekst og utvikling for å realisere potensialet i den jordbruksbaserte verdikjeden, og bidra til å løse samfunnsmessige utfordringer».
Samfunnsmessige utfordringer kan for eksempel være knyttet til klima, forvaltning og politikkutforming.
Mål - Forskningsmidler over jordbruksavtalen
«JA skal stimulere til forskning og kunnskapsutvikling som sikrer verdiskaping og bærekraftig landbruksproduksjon over hele landet».
Bærekraft er knyttet til FNs bærekraftmål, og omhandler matsikkerhet, mattrygghet, klima, miljø, etc.
Delmål
Det er utarbeidet delmål på 5 områder:
Brukernytte, kunnskapsproduksjon, forvaltning, samarbeid og kommunikasjon.
For hvert av disse områdene er det utarbeidet mål og strategier. Alle områdene er beskrevet på samme måte med en kort innledning, deretter er utfordringsbildet veldig kort beskrevet før områdets mål og strategier presenteres.
Delmål: Brukernytte
Målet med forskningsmidlene for jordbruk og matindustri er å framskaffe kunnskap for næring og forvaltning. Kunnskapen må være relevant og nyttig for brukerne. Dagens virkemiddelbruk er innrettet slik at brukerne må bidra inn i forskningsprosjektene.
Definisjon brukere
- Primærbruker: Næringen
- Sekundærbruker: Forskningsinstitusjoner
Utfordringer
En utfordring er at brukerne ikke blir nok involvert, og ofte har de ikke tilstrekkelig eierskap til forskningsprosjektene. Det kan også være utfordrende å få brukerne til å sette av tilstrekkelig ressurser til medvirkning.
Mål
- Brukerne skal oppleve at forskningsmidlene for jordbruk og matindustri forvaltes effektivt og finansierer relevante prosjekter
- Brukerne skal være tydelig involvert i forskningsprosjekter
- Brukerne skal ha eierskap til forskningen
Strategi
- Vi skal bidra til sterkere relasjoner mellom forskning og næringsliv
- Vi skal være synlige for de rette brukerne
- Vi skal identifisere mulige nye søkere fra næring og forskning
- Vi skal være forutsigbare og gjenkjennelige
- Vi skal ha virkemidler som sikrer brukermedvirkning i forskningsprosjekter
- Vi skal ivareta det kollektive kunnskapsbehovet også når det ikke kan forventes brukermedvirkning
Delmål: Kunnskapsproduksjon
Vi skal bidra til relevante utredninger og forskningsprosjekter. FFL har ansvar for å ivareta kunnskapsbehov i hele den jordbruksbaserte verdikjeden. JA har ansvar for å ivareta kunnskapsbehov relatert til primærleddet.
Utfordringer
Mer tverrfaglighet er nødvendig for å møte utfordringene framover, samtidig er det krevende å få til gode tverrfaglige prosjekter. Det er også et spørsmål om noen utlysninger bør være mer spissa. Vi lyser ut midler til forskerprosjekter i størrelsesorden opptil 12 mill. kroner; er dette tilstrekkelig for å ivareta kunnskapsbehovet i framtida?
En utfordring er å kunne identifisere kunnskapsbehov tidlig nok.
Mål
- Flere tverrfaglige forskningsprosjekter
- Tilstrekkelig bredde i prosjektporteføljen
- Kunnskapsproduksjon som kan møte utfordringene i tide
Strategi
- Vi skal stimulere til mer samarbeid mellom ulike fagdisipliner
- Vi skal jevnlig vurdere om kunnskapsbehovene er dekket
- Vi skal ha målrettede utlysninger
Målrettede utlysninger handler eksempelvis om prosjektstørrelse, tema, spissing vs. bredde, virkemiddel.
Delmål: Forvaltning
Målet er å sikre effektiv forvaltning av midlene.
Det er viktig å ha gode rutiner som sikrer kvalitet i vurderinger og søknadsbehandling. Vi kjøper tjenester av Forskningsrådet til søknadshåndtering og prosjektoppfølging. I tillegg samarbeider vi med Forskningsrådet om felles utlysninger (delmål samarbeid).
Utfordringer
En utfordring er knyttet til habilitet i JA-styret da dette styret er lite og næringsorganisasjonene kan være involvert i noen prosjekter. Prosjekter med høyere vitenskapelig kvalitet kan bli valgt vekk for å oppnå tilstrekkelig faglig bredde i porteføljen.
Mål
- God samordning og samlet ressursutnyttelse av FFL-midlene, JA-midlene og midler fra NFR
- Sikre kvalitet og legitimitet
Strategi
- Vi avholder som regel felles styremøter. Store saker som bare berører JA-styret håndteres i egne styremøter
- Vi skal som hovedregel forvalte midlene selv. Unntaksvis kan det gis rammetilskudd når det bidrar til god ressursutnyttelse. For JA-midlene bør rammetilskudd ikke utgjøre mer enn om lag 10 prosent av bevilgningen per år.
- Vi bruker begge styrene i habilitetsavklaringer og evt. påfølgende søknadsbehandling der det er nødvendig
- Vi finansierer som hovedregel forskningsprosjekter. Styrene må i noen sammenhenger vurdere om utredninger (JA) er bedre egnet for å møte konkrete kunnskapsbehov
- Vi fordeler midler etter åpne utlysninger
- Vi skal ha høy vitenskapelig kvalitet på innvilgede forskningsprosjekter
- Vi utarbeider, sammen med NFR, krav om at forskningsresultatene skal være åpent tilgjengelige der det er mulig
- Vi skal etablere hensiktsmessige rapporteringsformer til styret
- Vi skal være forutsigbare
Delmål: Samarbeid
Relevant samarbeid med andre finansieringsaktører er viktig for effektiv virkemiddelbruk og relevant forskning.
Utfordringer
En utfordring er å ha kjennskap til aktuelle samarbeidspartnere. En annen utfordring er å samkjøre innsatsen. Samarbeid er ressurskrevende.
Mål
- Samarbeid hvor det bidrar til de beste løsningene
- Effektiv ressursbruk
Strategi
- Vi skal fortsatt har tett samarbeid med NFR
- Vi skal unngå overlappende forskningsfinanisering med andre aktører
- Vi skal vurdere nye mulige samarbeidspartnere
- Vi skal være åpne for å samarbeide med finansiører av blå sektor
Delmål: Kommunikasjon
Målet er å synliggjøre midlene som FFL/JA forvalter overfor mulige søkere og brukere.
Utfordringer
Utfordringer kan være å definere riktige brukere eller å bruke riktige kanaler. Forskningsrådet blir ofte oppfattet som eier og avsender av midlene.
Mål
- Øke kjennskapen til FFL/JA
- Nå relevante og aktuelle søkemiljøer
- Profilering av midlene
- Effektiv resultatformidling
Strategi
- Vi skal identifisere kanaler for å nå mulige nye søkere fra næring og forskning
- Vi skal være synlig på relevante møteplasser
- Vi skal legge til rette for jevnlig kommunikasjon med brukerne
- Vi skal ha en tydelig profil som brukes på all kommunikasjon fra FFL/JA
- Vi krever at mottakerne av midler har en plan for å formidle resultatene fra prosjektene