Stimuleringstilskot til veterinærdekning

I forkant av kvar søknadsomgang lyser statsforvaltaren ut ordninga og fastset frist for å søke om midlar frå løyvinga regionen er tildelt. Kriteria som må oppfyllast for å få tilskot, går fram av denne søkerettleiaren og utlysinga frå statsforvaltaren.

Landbruks- og matdepartementet legg til grunn at om lag ein firedel av kommunane vil oppfylle dei faste kriteria for å kunna søke om slike midlar. Viss løyvinga kvart enkelt år gir rom for det, kan fleire kommunar vurderast for tildeling.

Både enkeltkommunar og vaktdistrikt kan søke. Det er administrasjonskommunen som søker på vegner av eit vaktdistrikt. Vaktdistrikt med kommunar i to regionar (statsforvaltarembete), må søke på ein av følgjande måtar:

1. Administrasjonskommunen må sende to søknader, ein på vegner av kommunane i region A, og ein på vegner av kommunane i region B. Søkerkommunen må angi i søknaden kva kommunar kvar enkelt søknad gjeld og kva statsforvaltar som skal ta imot han.
2. Kommunane i vaktdistriktet søker kvar for seg, og sender søknad til statsforvaltaren. 

Kommunar som går saman om å søke om stimuleringstilskot, bør i forkant ha avtalt fordeling mellom dei.

Alle typar føretak som tilbyr veterinærtenester kan søke om stimuleringstilskot til Svalbard. I tillegg kan Longyearbyen lokalstyre og Sysselmannen på Svalbard søke om midlar for å legge til rette for framtidige løysingar eller etablere stillingar som bidreg til tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell på Svalbard.

Du kan søke om 

• driftsstøtte 
• etableringsstøtte 
• etablere kommunal stilling eller stilling på Svalbard, og lønn til slike stillingar 
• andre tiltak som også kan vere aktuelle 

Formål

Tilskot til veterinærdekning blir løyvd over kap. 1142 post 60 i Prop. 1 S Landbruks- og matdepartementet, og blir gitt som øyremerkte tilskot til kommunane. Ifølgje Prop. 1 S er formålet med tilskotet å bidra til tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell. Løyvinga må sjåast i samanheng med plikta kommunane har etter dyrehelsepersonelloven § 3a til å sørgje for tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell, inkludert tenester til kjæledyr og hest, og organisere ei klinisk veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid.  I forarbeida til lova er det lagt vekt på at kommunane sjølv må vurdere korleis dei skal vareta sine plikter, under dette kva som er tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell og kva som kan ventast av vakttenesta.

Føringar for stimuleringstilskotsordninga går fram av Prop. 1 S og tildelingsbrev frå Landbruks- og matdepartementet til Landbruksdirektoratet. Tildelingsbrevet gir nærare føringar for korleis måla med ordninga skal nåast. Landbruks- og matdepartementet har gitt direktoratet ansvar for å utarbeida nærare retningslinjer for korleis midlane skal fordelast mellom søkjarane, og kva tilskotet skal brukast til. Departementet fordeler tilskotet til statsforvaltaren, jf. tildelingsbrevet til statsforvaltaren.

Stimuleringstilskotet skal bidra til å finansiere tiltak som sikrar tilgang til tilfredsstillande veterinærtenester i næringssvake kommunar på dagtid, det vil seie innanfor ordinær arbeidstid. Dette gjeld kommunar der behovet for veterinærtenester er for lågt til at ein berekraftig veterinærpraksis kan etablerast. Stimuleringstilskot til kommunar skal bidra til tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell til produksjonsdyr, kjæledyr og hest på dagtid. 

Ein mindre del av stimuleringsmidlane kan brukast på Svalbard for å bidra til å finansiere tiltak som sikrar tilfredsstillande tilgang til veterinærtenester der til alle tider på døgnet, året rundt, sidan Svalbard ikkje er omfatta av dyrehelsepersonellova. Tilskotet er likevel ikkje meint å skulle bidra til å etablera ei vaktteneste på Svalbard.

Tildelt ramme

Storleiken på tilskotet blir fastsett kvart år av Stortinget gjennom behandlinga av Prop. 1 S Landbruks- og matdepartementet. Fordelinga av midlane til statsforvaltaren blir gitt i årlege tildelingsbrev frå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Kva stimuleringstilskotet kan brukast til

Stimuleringstilskot løyvast over statsbudsjettet for eitt år om gongen. Det betyr at midlane berre kan brukast i det budsjettåret dei er løyvde for, og ikkje kan overførast til det etterfølgjande året.

Kriteria for tildeling av tilskotet blir fastsette årleg av Stortinget gjennom behandlinga av Prop. 1 S frå Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet utarbeider nærare retningslinjer i tråd med kriteria, slik at ordninga bidreg best mogleg til måla med ordninga.

Stimuleringstilskot til kommunar     

Midlene skal prioriteres til kommuner som har utfordringer med å sikre stabil tilgang på veterinærtjenester, og som arbeider aktivt for å etablere gode, lokale løsninger. Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste kriteriene for prioritering av søknader: 

1. Dårleg næringsgrunnlag for veterinærar.
2. Lågt dyretal og krevjande infrastruktur.
3. At det er vanskeleg å rekruttere og behalde veterinærar.
4. At stimuleringstiltaket på formålstenleg vis kan bidra til å sikre tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell.

Dei mest aktuelle stimuleringstiltaka det kan tildelast tilskot til er etableringsstøtte, driftsstøtte, og dessutan å oppretta kommunale veterinærstillingar. Også andre stimuleringstiltak kan vere aktuelle. 

Stimuleringstilskot kan ikkje nyttast til å finansiere tiltak som blir omfatta av andre tilskotsordningar. Det er til dømes ikkje høve til å nytta tilskotet til vederlag for klinisk veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid eller å dekke kostnader ved veterinærreiser.

Kommunar som har utfordringar med å få nok veterinærar til å delta i klinisk veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid, kan stille krav om vaktdeltaking for at veterinærane skal kunne få stimuleringstilskot. Ein føresetnad for å kunne stille eit slikt krav er at bruken til kommunane av midlar over ordninga er i tråd med formålet med stimuleringstilskotet, som er å bidra til å sikre tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell på dagtid. Det betyr at veterinærar det blir stilte eit slikt krav til, må bidra til veterinærdekninga på dagtid i tillegg til å delta i vakta.

Stimuleringstilskot til Svalbard 

Svalbard er ikkje omfatta av føresegnene i dyrehelsepersonellova § 3a, og det eksisterer derfor ikkje pålegg som sikrar Svalbard tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell. Svalbard kan likevel sidestillast med næringssvake område på fastlandet når det gjeld moglegheitene for å ha tilgang til veterinærtenester. Ved behandling av søknader om stimuleringstilskot til Svalbard vil det vere relevant å leggje vekt på:

1. at tiltaket på formålstenleg vis bidreg til å sikre tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell gjennom heile året
2. å fordele midlane på fleire søkjarar for å gjere veterinærdekninga mindre sårbar.

Dei mest aktuelle stimuleringstiltaka vil vere etableringsstøtte, driftsstøtte og dessutan å opprette veterinærstillingar der den tilsette også kan bidra til å løyse ulike oppgåver der kompetansen til veterinæren kjem til nytte. Også andre stimuleringstiltak kan vere aktuelle.

Dette bør du førebu 

I søknaden skal du beskrive tiltaka du søkjer om støtte til og grunngi søknaden. Me tilrår at du har beskriving og grunngiving klar når du skal fylla ut søknadsskjema, og eventuelle vedlegg du ønskjer å lasta opp i søknaden. 

Om du fekk stimuleringstilskot i førre søknadsomgang, skal du rapportere om bruken av midlane i søknadsskjema. Finn fram dokumentasjon som viser kva midlane vart brukte til, og eventuelle vedlegg du ønskjer å lasta opp i søknaden.

Kommunar som går saman om å søkje om stimuleringstilskot, bør i forkant ha avtalt korleis eventuelle midlar skal fordelast mellom dei. 

Gå til skjemaet«Stimuleringstilskot til veterinærdekning» via Altinn for å søkje. Her blir du beden om å logge inn ved å velje «Start teneste». Du finn informasjon om korleis du loggar inn, på nettsidene til Altinn.    

• registrere kontaktinformasjon 
• kontrollere at feltet «Kontonummer» inneheld kontonummeret du ønskjer å få tilskotet utbetalt til, og at dette kontonummeret ikkje krever KID  
• registrere målform  
• oppgi kalenderår søknaden gjeld for 
• oppgi alle kommunar søknaden gjeld for, eller om den gjeld Svalbard 
• oppgi type tiltak søknaden gjeld
• oppgi søknadsbeløp per tiltak  
• beskrive tiltaka og grunngi søknaden 
• svare på om de fekk stimuleringstilskot i førre søknadsomgang (ja/nei)

• laste opp eventuelle vedlegg til rapportering og søknad  
• oppgi kva statsforvaltar som skal få og behandle søknaden 

Når du trykkjer «Send søknad», blir søknaden send automatisk til den statsforvaltaren som du har valt som søknadsmottakar. Ein kopi av søknadsopplysningane blir send til innboksen din i Altinn. 

Kontonummer for utbetaling av tilskot

Alle som søkjer om stimuleringstilskot, må vere registrerte hos Landbruksdirektoratet med det kontonummeret dei ønskjer å få utbetalt tilskot til. Registrering og endring av kontonummer gjer du i Landbruksdirektoratets kontonummertjeneste i Altinn.

Når statsforvalteren har motteke søknaden, sjekkar dei opplysningene du har sendt inn. Hvis dei har behov for mer informasjon, kan dei be om dette.

Statsforvaltaren behandlar alle søknader som tilhøyrer same søknadsomgang samla, og gjer vedtak.

Du får svar på søknaden i din innboks i Altinn innan utgangen av mai i tilskotsåret.

Får du tilskot, blir pengane automatisk overført til konto, normalt innan ei veke etter at vedtaket er gjort. Det er Landbruksdirektoratet som utbetaler pengane.

Vedtak som statsforvaltaren gjer om stimuleringstilskot er enkeltvedtak etter forvaltningslova kapittel VI, med klagerett. Landbruksdirektoratet er klageinstans. Klager skal sendast til statsforvaltaren, som sender saka vidare til Landbruksdirektoratet dersom statsforvaltaren ikkje gjer om vedtaket. Fristen for å klage er tre veker, jf. forvaltningslova § 29. Søkjar kan be om å få sjå dokumenta i saka, jf. forvaltningslova § 18 og § 19.

Statsforvaltaren har tilgang til å føre kontroll med at midlane blir nytta i tråd med vilkåra for tildelinga, jf. tilskotsbrevet. Ved kontroll plikter tilskotsmottakar å gi statsforvaltaren nødvendige opplysningar og dokument.

Tilbakebetaling

Tilskotsmidler ut over 500 kroner som du ikkje har brukt opp i kalenderåret dei er tildelt for, vil bli kravd tilbakebetalte av statsforvaltar. Heile eller delar av tilskotet kan dessutan krevjast betalt tilbake dersom du ikkje bruker midlane i samsvar med vilkåra for å få stimuleringstilskotet.

Når staten tildeler stimuleringstilskot til kommunar, har staten ansvar for at tildelinga skjer i tråd med retningslinjene for ordninga. Gjennom behandling av søknader og rapportering kontrollerer staten også at midlane blir brukte i samsvar med retningslinjene for tilskotsordninga.

Kommunen har ansvar for at midlane blir brukte i tråd med vilkåra som følgjer av tildelingsvedtaket, og for at den vidare bruken av midlane er i samsvar med anna relevant regelverk – som kommunelova, forvaltningslova og anskaffingsregelverket. Dette betyr at statsforvaltaren ikkje er klageinstans for avgjerdene til kommunen om korleis tilskot blir tildelt vidare, til dømes ved fordeling av driftsstøtte. Slike klager skal behandlast av kommunen etter kommunen sine eigne rutiner.

Innanfor vilkåra som følgjer av tildelingsvedtaket kan kommunen bruke stimuleringstilskot til å kjøpe inn varer og tenester som bidreg til veterinærdekning på dagtid, eller kommunen kan dele midlane ut som tilskot. Det er likevel viktige forskjellar mellom desse to bruksformene:

Uavhengig av om midlane blir brukte til anskaffingar eller blir delte ut som tilskot, skal kommunen alltid vareta grunnleggjande forvaltningsprinsipp: saklegheit, likebehandling, proporsjonalitet og objektive, etterprøvbare kriterium.