Søk tilskudd fra Klima- og miljøprogrammet 2026

Ekstrautlysning: Klima- og miljøprogrammet, øremerkede midler

Les kunngjøring her.

Behovet for klimatilpasning av jordbruksproduksjonen er og vil være stort i årene fremover (Jamfør Meld. St. 26 «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn»).

De største utfordringene som følge av klimaendringene i jordbruket er blant annet:

• Tap av avling og avlingskvalitet som følge av styrtregn, tørke mm.
• tap av jord og næringsstoffer gjennom erosjon
• økt press av plantesykdommer, ugress og skadedyr

Prosjektene skal bidra til langsiktig bevaring av ressursgrunnlaget og gjøre matproduksjonen mer robust. Jord som tåler tørke og styrtregn, og reduserer erosjon, er vesentlig innen klimatilpasning, og overlapper tematisk med kategorien jord og jordhelse.

For å møte disse utfordringene er det ønskelig med prosjekter innen blant annet følgende tema:

• Tilpasning av agronomi og dyrkingssystemer, blant annet jordarbeiding, dyrkingsteknikk og gjødsling.
• Naturbaserte løsninger som kan etterligne eller gjenopprette naturlige funksjoner i jord og vassdrag for å redusere erosjon og avrenning.
• Dyrkingssystemer med bruk av jorddekkevekster og fangvekster.
• Ivaretaking av jordressursen gjennom hydroteknikk og drenering.
• Utprøving av sorter som er tilpasset et endret klima og som er mindre mottagelige for skadegjørere.

Prosjektene skal bidra til å oppnå et bærekraftig og robust jordbruk som er bedre beskyttet mot flom og tørke. Formidling av eksisterende kunnskap og utvikling av veiledningsverktøy er viktig for vellykket gjennomføring av tiltak for klimatilpasning.

Regjeringen og jordbruket har inngått en klimaavtale for reduserte klimagassutslipp og økt opptak i jordbruket. Regjeringens klimastatus og -plan (Særskilt vedlegg til KLDs Prop. 1 S (2023–2024)) beskriver tiltak, offentlige virkemidler og satsninger for å innfri Norges forpliktelser om reduserte klimagassutslipp, inkludert jordbrukets forpliktelser i klimaavtalen. Prosjekter som bidrar til utvikling og formidling av kunnskap om tiltak for å innfri klimaavtalen for jordbruket er aktuelle.

De viktigste utfordringene relatert til klimagassutslipp er blant annet:

• Metanutslipp fra husdyrproduksjonen.
• Utslipp fra husdyrgjødselhåndtering.
• Lystgassutslipp fra prosesser i jorda.
• Bruk av fossile energikilder.

For å møte disse utfordringene er det ønskelig med prosjekter innen blant annet følgende tema:

• Klimagassutslipp fra ulike driftssystemer og effekten av utslippsreduserende tiltak.
• Optimalisering av handels- og husdyrgjødselbruk, herunder presisjonsgjødsling (se også miljøtema forurensning til vann, jord og luft).
• Opptak og lagring av karbon (se også temaet jord og jordhelse).
• Muligheter og løsninger for å øke mengdene husdyrgjødsel som brukes til biogassproduksjon, herunder bruk, lagring, distribusjon, klimanytte m.m. for biogjødsel.
• Kunnskap om og tilrettelegging for økt bruk av fornybare energikilder i jordbruket og energieffektivisering.

Prosjekter som retter seg mot klimagassutslipp der helhetlig driftspraksis, god agronomi og økonomi ses i sammenheng er spesielt aktuelle. Prosjekter som utvikler kunnskapen om virkemidlenes påvirkning på de ulike landbrukspolitiske målene for klima og miljø, er også relevante. 

God jordhelse kan defineres som best mulig samspill mellom jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter. God jordhelse gir også økt motstandsdyktighet mot flom og tørke, og er dermed en integrert del av klimatilpasning i jordbruket.

Rapporten «Nasjonalt program for jordhelse. Faggrunnlag og forslag til utvikling av tiltak og virkemidler for økt satsing på jordhelse, rapport nr. 13/2020» er en viktig del av faggrunnlaget for videre arbeid med jordhelse i Norge.

Noen av de største utfordringene knyttet til jordhelse er:

• Synkende innhold av organisk materiale i jordbruksjorda, spesielt i kornområdene.
• Erosjon, jordpakking, og tap av biologisk mangfold.
• Manglende kunnskap om dokumentasjon og metoder for opptak av karbon i jord, bevaring og bedring av jordhelse, og bærekraftig bruk av jordbruksarealene.

For å møte disse utfordringene, ønsker vi denne gangen særlig prosjektsøknader som kan bidra til praktisk kunnskapsutvikling innen blant annet følgende tema:

• Undersøke effekten av kombinasjoner av jordhelsefremmende tiltak på jordhelse og avling på gårdsnivå.
• Feltforsøk som undersøker hvilken effekt bruk av biokullprodukter på norsk jordbruksjord har på jordhelseindikatorer, næringsbalanse, vannhusholdning og avlingseffekter.
• Dokumentasjon av betydningen av jordhelse og jordhelsetiltak for avlingsstabilitet og avlingsnivå i et klimaperspektiv.

Bonden er en sentral aktør for innovasjon og utvikling av tiltak og praksiser som gir bedre jordhelse, for eksempel gjennom utprøving i nettverk av gårder og FoU- institusjoner.

Jordbruket har både positive og negative effekter på verdier i kulturlandskapet. Aktiv drift i landbruket er den viktigste forutsetningen for å skape, og ivareta et stort mangfold av natur- og kulturmiljøverdier.

Norsk handlingsplan for natur (Meld- St.35 (2023-2024)) og Meld. St 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold viser ulike grep jordbrukssektoren må ta for å ta vare på naturmangfold og kulturmiljø.

Noen av de største utfordringene for å ivareta naturmangfold og kulturmiljøverdier i jordbrukslandskapet er:

• Jordbruket må bidra til å løse klima- og naturkrisen samtidig som matproduksjonen opprettholdes.
• Strukturendringer og endrede driftsformer kan true naturmangfold, kulturmiljøer og økosystemtjenester.
• Ukjente eller uoppdagede kulturminner står i fare for å bli ødelagt.
• Mangel på kunnskap hos bønder om kulturminner, planter, fugler, dyr og insekter og deres leveområder kan medføre at verdifulle natur- og kulturmiljøverdier forsvinner.

For å møte utfordringene og følge opp nasjonal politikk ønsker vi søknader innen blant annet følgende tema:  

• Formidling og praktisk veiledning til bonden om hvordan ta vare på naturmangfold og kulturmiljøverdier.
• Mer bruk av beite og driftsformer som bidrar til å ivareta naturmangfold og kulturmiljøverdier.
• Bevaring og bruk av flere bygninger og kulturminner i jordbrukslandskapet jf. Bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljø.
• Tiltak for å ivareta trua arter og naturtyper i henhold til Oppfølgingsplanen for trua natur.
• Tiltak for å ta vare på ville pollinerende insekter jf. Nasjonal pollinatorstrategi.
• Forebygging og bekjempelse av fremmede skadelige arter jf. Tiltaksplan for bekjempelse av fremmede skadelige organismer 2020–2025.
• Restaurering av arealer jf. at FN har utpekt 2021–2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer.
• Videreføring av seterdrift som ivaretar naturmangfold og kulturmiljøverdier jf. rapporten Forslag til satsing for fortsatt seterdrift.

Målrettede tiltak som reduserer forurensning til vann, jord og luft og samtidig ivaretar matproduksjonen krever et godt kunnskapsgrunnlag. Et godt kunnskapsgrunnlag om forurensningskilder og effekt av tiltak er også avgjørende for å motivere til innsats og god oppslutning om nødvendige tiltak.

De største utfordringene innenfor miljøtemaet forurensning fra jordbruket er:

• Tap av jord og næringsstoffer til vassdrag.
• Ammoniakkutslipp.
• Manglende kunnskap om verktøy og modeller for å kartlegge avrenning, gjennomføre tiltak og vurdere effekter av tiltak.
• Manglende kunnskap om bakgrunnsavrenning, avrenning fra utmark, langtransporterte tilførsler, erosjon i bekker og elver, spredt avløp, osv.
• Klimaendringenes påvirkning på effekten av tiltak.

For å møte disse utfordringene er det i år særlig ønskelig med prosjekter innen blant annet følgende tema:

• Bedre håndtering av og mer effektiv bruk av gjødselvarer, herunder sirkulær bruk og gjenvinning av næringsstoffer.
• Tiltak som kan redusere nitrogentap fra planteproduksjon, som kontrollert drenering, fangdammer og andre tiltak egnet for å rense grøfteavrenning.
• Tiltak for å redusere ammoniakkutslipp.
• Potensialet for økt produksjon og bruk av biogjødsel og kompost.
• Effekten av avrenningstiltak i radkulturer.
• Gjenvinning av landbruksplast og bruk av alternativer til fossil plast.

Kunnskap som synliggjør miljøgevinster ved god agronomi, vil bli vektlagt. Likeledes er det behov for å vurdere barrierer, både naturgitte og samfunnsfaglige, for gjennomføring av tiltak vi kjenner nytteverdien av. Innenfor temaet forurensning kan det være prosjekter som både omhandler avrenning til vann og tap av næringsstoffer, og som samtidig retter seg mot klimatilpasning og reduserte klimagassutslipp.

I april kom revidert «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025-2032». Her ble det fastsatt et nytt hovedmål om at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk i 2032.

Denne satsingen krever kunnskapsutvikling som kan svare ut de største utfordringene innen økologisk jordbruk. Noen av disse utfordringene er:

• Økonomien og motivasjonen for å drive økologisk påvirkes negativt av agronomiske forhold som reduserer avlingen.
• Tiltak for ugrasfjerning er tidkrevende.
• Mulighetene for sykdomsbekjempingstiltak er begrenset.
• Vellykket økologisk produksjon er kunnskapskrevende og forutsetter høy kompetanse hos bonden.

For å møte disse utfordringene er det ønskelig med prosjekter innen blant annet følgende tema:

• Videreutvikling av driftssystemer som forbedrer agronomien og produktiviteten i økologisk melkeproduksjon, kornproduksjon og frukt, bær og grønt.
• Videreutvikling av økologisk jordbruk sin spydspissfunksjon, hvor spesifikke agronomiske metoder og helhetlige aspekter ved økologisk jordbruk har overføringsverdi.
• Kunnskapsutvikling om hvordan samspillet mellom mikrobiologien i jord, frø, planter og røtter kan forbedre ressursutnyttelse i økologiske produksjoner.
• Kunnskapsutvikling og veiledning innen ugrasregulering i ulike økologiske produksjoner.
• Øke kunnskapen om klimaeffekten av økologisk jordbruk målt både per produsert enhet og per arealenhet.
• Rådgiving i forbindelse med tilpasninger til et endret regelverk for økologisk produksjon.

For prosjekter som undersøker temaer relatert til verdikjeden for økologiske produkter kan det søkes støtte for dette på ordningene Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk  og Nasjonale tilretteleggingsmidler.