Omdisponering

Driftsbygninger 

Forbudet mot omdisponering gjelder alle tiltak som ikke omfattes av begrepet «jordbruksproduksjon». Dersom du skal oppføre et driftsbygg, og dette skal brukes i din jordbruksvirksomhet, kan du oppføre bygget uten omdisponeringstillatelse. Det samme gjelder andre tiltak som faller inn under kategorien «jordbruksproduksjon», for eksempel omfattes nødvendige driftsveier og gårdsveier.  

Det er kommunen som må vurdere om tiltaket krever tillatelse til omdisponering eller ikke. Kommunen må blant annet se på om driftsbygget er nødvendig med hensyn til det driftsopplegget du har. I tillegg vil oppføring av bygg, etablering av veier og andre arealinngrep være søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan også ha egne planbestemmelser som setter begrensinger for landbrukets egen nedbygging av jordbruksareal.  

Det anbefales å ta kontakt med kommunen i forkant for å finne ut om tiltaket du planlegger krever tillatelse etter jordlova, eller om kommunen har egne planbestemmelser om landbrukets egen nedbygging.   

Kårbolig 

Oppføring av kårbolig krever omdisponeringstillatelse. Omdisponeringstillatelse for oppføring av kårbolig gis i utgangspunktet bare i de tilfeller det er nødvendig med kårbolig av hensyn til driften. Samtidig er det slik at moderne gårdsdrift sjelden gjør etablering av kårbolig nødvending.  Samtykke til å oppføre kårbolig bør bare gis når det ikke er tvil om at kårbolig er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. 

Utgangpunktet etter loven er at omdisponering er forbudt. Dispensasjon gis i særlige tilfeller hvor man etter en samlet vurdering finner at jordbruksinteressene må vike. Dette er en bred, skjønnsmessig vurdering.  

I denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på:  

• Godkjente planer etter plan- og bygningsloven. I utgangspunktet skal arealbruken reguleres i plan- og bygningsloven. Dersom et areal er definert som landbruksområde i planen, vil dette i seg selv være et argument mot å fravike planen.  
• Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. En omdisponering til andre formål kan ha ulemper for landbruksområder i nærheten. Vi skiller mellom driftsulemper og miljøulemper. Driftsulemper kan være vanskeligere adkomst til arealet eller bruk av driftsbygg på grunn av etablering av f.eks. en tomt. Miljøulemper kan være typiske konflikter som kan oppstå mellom landbruket og bebyggelse i nærheten. Støv, støy, lukt er noen typiske eksempler.  
• Hensynet til kulturlandskapet.  
• Det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Dette er en bred vurdering av de fordelene en omdisponering kan ha. Det er samfunnsgagnet som må veies opp mot ulempene med tiltaket.  

Formålet med forbud  

Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal.  

Forbudet gjelder dyrka og dyrkbar jord, uansett størrelse på arealet, og legger opp til et strengt jordvern. 

Det kan stilles vilkår til omdisponeringstillatelsen 

Kommunen kan stille vilkår til tillatelsen så lenge disse er med på å oppfylle lovens formål. Dersom vilkåret ikke følges, kan omdisponeringstillatelsen bortfalle.  

Tillatelse til omdisponering faller bort etter tre år  

Dersom omdisponeringen som det er gitt tillatelse til ikke er påbegynt innen tre år, faller den automatisk bort. Da må det i så fall søkes om omdisponering på nytt. 

Omdisponering krever ofte dispensasjon fra plan 

Hvis omdisponeringen gjør at arealet ikke skal brukes til landbruksformål, vil dette ofte også kreve dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Ta kontakt med kommunen for nærmere veiledning her.  

For å søke konsesjon, gå til skjema for konsesjon for erverv av fast eiendom  

Ved ønske om omdisponering av jordbruksareal, må eier søke om godkjennelse for dette. Søknaden sendes til kommunen der eiendommen ligger og det er kommunen som avgjør søknaden.  

Her finner du søknadsskjema og informasjon om hvordan du søker om omdisponering

Dersom dyrka eller dyrkbar jord blir brukt slik at det ikke kan nyttes til jordbruksproduksjon, vil dette være i strid med forbudet mot omdisponering. Eksempler på dette kan være etablering av massedeponi, søppelfylling, parkeringsplass eller oppføring av bygg på dyrka eller dyrkbar jord uten at det er gitt tillatelse til omdisponering. I slike tilfeller kan kommunen blant annet påby at ulovlige bygg eller anlegg fjernes. Fylkesmannen kan også gi tvangsgebyr i form av dagbøter som et oppfyllelsespress for at ulovlig omdisponering skal stanse.