Søke konsesjon for erverv av fast eiendom

Konsesjon er tillatelse fra kommunen til å erverve en eiendom. En erverver overtar eiendommen som ny eier og dette kan for eksempel skje ved kjøp, arv eller gave. En eiendom kan for eksempel være hus, gård, ubebygd tomt eller andre arealer. Skal du overta en eiendom som det hviler konsesjonsplikt på, må du søke kommunen om tillatelse til å overta eiendommen.

De fleste eiendomserverv er likevel konsesjonsfrie. Det betyr at du ikke må søke om konsesjon. Skal du overta en konsesjonsfri eiendom må du i stedet sende en egenerklæring for å bekrefte konsesjonsfriheten.

Gjelder ervervet leiligheter og bebygd eiendom som ikke overstiger 2 dekar behøver du som regel ikke å sende konsesjon eller egenerklæring.

• bebygd eiendom som er over 100 dekar totalt
• bebygd eiendom som har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord
• ubebygd eiendom som er i område regulert for landbruksformål

Overtar du eiendom fra nær slekt eller som odelsberettiget kan ervervet være konsesjonsfritt.

Les mer om konsesjon

Noen kommuner har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrenseforskrift). Dette er lokale regler som gjør at det er boplikt på eiendommen. Grunnen til slike lokale regler er å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål.

Se oversikt over kommuner med forskrift om nedsatt konsesjonsgrense 

Boplikt betyr at noen må bo på eiendommen. Boplikten kan være personlig eller upersonlig. Personlig boplikt betyr at eier må bo der selv. Ved upersonlig boplikt kan andre enn eieren bo der.  

Kommunen kan stille vilkår om boplikt for å innvilge konsesjon. Det kan være boplikt på en eiendom selv om den er konsesjonsfri.

Les mer om boplikt   

Til søknaden kan du legge ved vedlegg. Vi anbefaler at du har dette klart når du skriver søknaden.   

Bruk skjema Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom (LDIR-359), for å søke:  

• Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom (LDIR-359) Bokmål
• Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom etter konsesjonslova av 28. november 2003 nr. 98 (LDIR-359) Nynorsk

Husk å søke innen fire uker etter at avtalen er inngått, eller du fikk rådighet over eiendommen. 

• hvem som søker og opplysninger om eiendommen 
• beskrivelse av nåværende bebyggelse på eiendommen (bolighus, hytte, driftsbygning, forretningsgård, industri o.l.) 
• opplysninger spesielt for jord- og skogbrukseiendommer (landbrukseiendommer)
• eventuelle tilleggsopplysninger 

I tillegg skal du legge ved originaler eller bekreftet avskrift av 

• skjøte 
• kjøpekontrakt
• leiekontrakt eller annen avtale
• takst 

Hvis overtakelsen gjelder en landbrukseiendom skal du også legge med en skogbruksplan, hvis dette foreligger.  

I skjema finner du veiledning til hvordan det skal fylles ut. 

Søknaden skal signeres av både søker og overdrager.  

Send søknaden med vedlegg til kommunen der eiendommen ligger.  

Om du får bekreftelse på søknaden du har sendt inn, avhenger av rutiner i den enkelte kommune. 

Når du søker om konsesjon må du betale et gebyr. Saken blir først behandlet når gebyret er betalt. Hvor mye du skal betale er bestemt av den enkelte kommune.

Du vil motta en faktura når søknaden er sendt inn.  

Du slipper gebyr hvis søknaden gjelder overtakelse på grunn av slektskap eller odel når du ikke kan oppfylle boplikten. 

Hvis du ikke mottar vedtak i saken innen en måned, skal kommunen sende deg orientering om saksbehandlingstid. 

Når kommunen har mottatt søknaden sjekker de opplysningene du har sendt inn. Hvis de har behov for mer informasjon kan de be om dette.        

Det er kommunen der eiendommen ligger, som behandler søknaden og fatter vedtak om boplikt.      

Hvis ervervet gjelder en landbrukseiendom, vil kommunen legge vekt på om  

1. Den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 

2. Ditt formål  ivaretar hensynet til bosettingen i området. 

3. Ervervet gir en driftsmessig god løsning. 

4. Du anses skikket til å drive eiendommen. 

5. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 

Punktene 1 og 4 gjelder ikke når nær slekt, eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle den lovbestemte boplikten. Da vil det i tillegg til punktene 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. I tillegg kan det legges vekt på din tilknytning til eiendommen og din livssituasjon.  

Hvis det oppstår sameie i eiendommen blir det vanligvis ikke gitt konsesjon.   

Søknaden kan bli tatt ut i kontroll. Du plikter å godta kontroll, gi nødvendige opplysninger og hjelpe til med å gjennomføre kontrollen. Kontroller kan gjøre at saksbehandlingen tar lenger tid.

For noen konsesjonspliktige erverv er kommunen pliktig å foreta priskontroll. Det betyr at de vurderer om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Ved priskontroll kan det fastsettes en lavere pris enn avtalt.

Det gjøres priskontroll på

• ubebygd eiendom som skal benyttes til landbruksformål, herunder rene skogeiendommer
• bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrket jord og overflatedyrket jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog

Det gjøres ikke priskontroll på

• bebygd eiendom med et brukbart bolighus når kjøpesummen er under 3 500 000 kroner
• bebygd eiendom med innmarksbeite og uproduktive arealer og mindre enn 500 dekar produktiv skog
• ubebygd eiendom med uproduktive arealer

Beløpsgrensen på 3 500 000 kroner gjelder eiendommer med boligbebyggelse som har en brukbar standard, slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.

Bindende forhåndsuttalelse

Selger har rett til å kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Slik forhåndsuttalelse må innhentes før erververen søker konsesjon.

Du får svar på søknaden i form av et vedtaksbrev fra kommunen. Kommunens saksbehandlingstid varierer, ta kontakt med din kommune for å få svar på dette.

Hvis søknaden godkjennes, registrerer kommunen opplysningene i Matrikkelen. Du får beskjed fra kommunen når opplysningene er registrert i Matrikkelen.

Når du har fått bekreftet at kommunen har registrert opplysningene i Matrikkelen, skal du sende hjemmelsdokumentet (skjøte, festekontrakt eller lignende) til Kartverket for tinglysing.  

Du kan klage på vedtaket. Klagen sendes til kommunen. Hvis kommunen ikke endrer sitt vedtak, sender de klagen og saksdokumentene til Statsforvalteren. Det er Statsforvalteren som fatter endelig vedtak i klagesaken.     

Klagefrist: 3 uker.

Hvis kjøpekontrakten ikke sier noe annet, er det du som kjøper som har konsesjonsrisikoen. Dette betyr at hvis du ikke får konsesjon, må du overdra eiendommen. Kommunen setter frist for videresalg.

Eiendommen må da selges til noen som kan få konsesjon eller som kan erverve konsesjonsfritt. Dette kan bety at eiendommen i noen tilfeller må selges til en lavere pris enn det du selv betalte. Hvis eiendommen ikke selges innen fristen kan den bli tvangssolgt.