2. Strategiens innhold
En kommunal jordvernstrategi bør gjøre rede for hvordan den nasjonale, og eventuelt regionale, jordvernstrategien skal følges opp lokalt i kommunen. Strategien bør fastsette ambisjonsnivået i arbeidet med jordvern, blant annet ved å definere et mål for maksimal årlig omdisponering av jordbruksarealer. Strategien bør også vise status og utviklingstrekk, samt påpeke viktige utfordringer i det kommunale jordvernarbeidet. Ikke minst bør den vise hvordan det skal arbeides med utvalgte temaer for å styrke jordvernet.
2.1 Nasjonale og regionale føringer for jordvern
Kommunal planlegging skal ivareta nasjonale og regionale føringer og balansere disse med lokale mål. Som et utgangspunkt bør den kommunale jordvernstrategien derfor kort gjøre rede for nasjonale og eventuelt regionale føringer for jordvern. Dette vil være med på å legge grunnlaget for mål og tiltak i strategien for øvrig.Her kan du lese mer om nasjonale mål og føringer for jordvern.
Her kan det også være aktuelt å vise til FNs bærekraftsmål og eventuelle målsettinger som kommunen selv har satt.
2.2 Status og utviklingstrekk for jordbruksarealene i kommunen
Som et grunnlag for å sette mål for utviklingen av kommunens jordbruksareal, er det viktig å ha god oversikt over dagens status for arealene, samt for utviklingen over tid. Strategien kan for eksempel vise:
- Hvor stor andel av kommunens areal som er jordbruksareal.
- Hvor arealene ligger i forhold til bebyggelse og eventuelle pressområder for framtidig utvikling.
- Fordeling av kvalitet på jordbruksareal. Dette kan gjerne framstilles både grafisk og i kart.
- Historisk utvikling for omdisponering av jordbruksareal i kommunen. Gjerne fordelt på arealformål og også i kart.
- Arealer som har gått ut av drift.
- Jordbruksareal som er satt av til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel, men som ikke er regulert i reguleringsplan.
- Jordbruksareal regulert til nedbygging i reguleringsplan, men der planen ikke er realisert.
- Landbruksproduksjon og verdiskaping: Hva dyrkes på arealene, hva er produksjonspotensialet og hvordan bidrar landbruket til verdiskaping og arbeidsplasser i kommunen?
2.3 Mål for jordvernet i kommunen
Det bør formuleres målbare mål for jordvernet i kommunen. Dette kan formuleres som en visjon for jordbruksarealene i kommunen eller som et mål for framtidig omdisponering av dyrka og dyrkbar jord.
Tønsberg kommune har i sin jordvernstrategi satt et hovedmål for jordvernet:
«Vi skal jobbe for å øke arealer til matproduksjon og samtidig ha nullvisjon for nedbygging av dyrka og dyrkbar jord.»
Målet bør følges opp med delmål. Delmålene skal bidra til å oppfylle hovedmålet. Se tekstboks for eksempel fra Tønsberg kommune.
Eksempel på delmål
- I neste kommuneplanperiode skal dyrka og dyrkbar jord som hovedregel ikke omdisponeres til boligbygging gjennom kommuneplan, reguleringsplan eller enkeltvedtak (dispensasjon).
- Å ta i bruk dyrka og dyrkbar jord til samferdselstiltak, næring og offentlige formål skal være siste utvei. Det skal utarbeides flere alternative plasseringer, og de økonomiske konsekvensene knyttet til erverv av tomt skal ikke være styrende.
- Ny utbygging skal i hovedsak skje gjennom fortetting, transformasjon og mer effektiv bruk av arealer innenfor allerede etablert senterstruktur.
- Det skal vurderes om dyrka eller dyrkbar jord, som er avsatt til utbyggingsformål, kan utgå eller utveksles med annet areal.
- Utbyggingsreserver som ligger på dyrka og dyrkbar jord innenfor langsiktig utviklingsgrense bør i neste kommuneplanrevisjon forbli LNF-formål og vurderes tatt ut av framtidig utbyggingsreserve.
- Bygninger og veier i landbruket skal i utgangspunktet ikke legges på dyrka eller dyrkbar jord. Ved fradelinger av gårdstun skal en unngå at dyrka jord deles fra.
- Ved opphør av drift i veksthus, tidligere ridebaner og falleferdig gårdsbebyggelse etablert på dyrka jord, skal anlegg rives og arealer tilbakeføres til matjord. Det samme gjelder ved omlegging av veier og jernbane.
2.4 Mulige tiltak og virkemidler for jordvernet
Tiltak og virkemidler for å ivareta jordvernet må tilpasses den enkelte kommunes utfordringsbilde. I presskommuner kan det handle om å utnytte allerede bebygd areal på en mer effektiv måte, mens det for andre kommuner kan handle om å bidra til at arealer som har gått ut av drift drives igjen.
Mulige tiltak kan for eksempel være:
- Ved rullering av kommuneplanens arealdel kan det gis bestemmelser som gir økt utnyttelse av areal som allerede er tatt i bruk, herunder for eksempel:
- Økt utnyttelsesgrad.
- Økte byggehøyder.
- Krav om parkering under bakken eller maksimumskrav til parkering.
Kommunen kan også revidere allerede godkjente reguleringsplaner.
- Det kan gis retningslinjer om at realistiske alternativer til nedbygging av jordbruksareal alltid må alltid vurderes før dyrka eller dyrkbar jord omdisponeres.
- Sørge for at landbruksfaglig kompetanse alltid involveres i arealplaner som berører arealer av dyrka eller dyrkbar jord.
- Kommunen kan kartlegge jordbruksarealene sine etter metodikken for kjerneområde landbruk. Enten som en del av prosessen med jordvernstrategi eller som en oppfølging av den. Kjerneområde landbruk kan danne grunnlag for hensynssoner i rullering av kommuneplanens arealdel.
- Gjennomgå kommuneplanens arealdel for å vurdere om arealer tidligere avsatt til utbygging kan tilbakeføres til landbruk. Dette kan for eksempel skje gjennom analyser i GISLINE med påfølgende kartfesting. Se for eksempel Karmøy kommunes jordvernstrategi.