Til hovedinnhold

Rundskriv 2024-35

Veileder om oppfølging av brudd på jordlova og konsesjonsloven

Om tvangsgebyr/tvangsmulkt

Forvaltningsloven § 51 har en generell bestemmelse om tvangsmulkt, som gjelder for all bruk av tvangsmulkt.  I konsesjonsloven og jordlova har vi egne bestemmelser om tvangsmulkt. Lovene bruker både begrepene tvangsmulkt og tvangsgebyr. Disse begrepene betyr det samme. I denne veilederen bruker vi hovedsakelig tvangsmulkt som begrep, med unntak ved omtale av jordlova § 20.

Tvangsmulkt kan ilegges for å sørge for at en lov, forskrift, vedtak eller vilkår stilt i et vedtak følges. Tvangsmulkt brukes altså som et oppfyllelsespress. I dette ligger at det må være mulig å følge loven, forskriften eller vedtaket.  Tvangsmulkt kan ikke ilegges dersom det er umulig med etterlevelse, og årsaken til dette ikke ligger hos den ansvarlige. Hvem som er ansvarlig og kan ilegges mulkt, må avgjøres konkret ut fra hvilket lovverk det er tale om.

Frafall av mulkt

Forvaltningsorganet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt. Hva som kan kjennetegnes som særlige tilfeller vil variere fra ulike typer regelverk. Et eksempel på at tvangsmulkten kan reduseres eller frafalles kan være i tilfeller hvor årsaken til overtredelsen i liten grad skyldes den ansvarlige, og ligger i grenseland for hva som er innenfor dennes kontroll.  Vurderingen må gjøres med tanke på formålet med mulkten, nemlig i hvilken grad den bidrar til oppfyllelse.

Vedtak om tvangsgebyr /tvangsmulkt

Statsforvalteren har gjennom forskrift fått delegert myndighet til å fatte vedtak om tvangsgebyr og tvangsmulkt etter jordlova § 20 og konsesjonsloven § 16. Når statsforvalteren mottar en anmodning fra kommunen om å ilegge tvangsmulkt, skal statsforvalteren undersøke om den ansvarlige har blitt tilstrekkelig varslet om tvangsmulkten i forkant, jf. forvaltningsloven § 16 om forhåndsvarsel. Er ikke dette gjennomført, skal statsforvalteren sende et eget varsel. Statsforvalteren kan i slike tilfeller be kommunen å utarbeide innholdet i varselet.

Statsforvalterens vedtak om å ilegge tvangsgebyr eller tvangsmulkt kan påklages til Landbruksdirektoratet.

Nivå på tvangsmulkten / tvangsgebyret

Formålet med mulkten er som nevnt over å sikre oppfyllelse av et vedtak. Det må derfor fastsettes en mulkt som gir den ansvarlige et insentiv til å gjennomføre tiltaket. En mulkt kan fastsettes løpende, det vil si at vedtaket løper fra vedtaksdato til forholdet er bragt i orden, eller det kan fastsettes et større beløp som forfaller på en gitt dato. Det må vurderes i den konkrete sak hva som er hensiktsmessig fremgangsmåte og hvilket nivå (hvor stor) tvangsmulkten bør ligge på. Alvorlighetsgraden av overtredelsen kan også ha innvirkning på nivået (størrelsen) på mulkten, ved at en høyere dagsats vil gi et sterkere oppfyllelsespress. Fra praksis har nivået på tvangsgebyret ligget på alt fra 500 kroner dagen til 1 000 og 2 000 kroner.

Innkreving av tvangsgebyret

Ved innkreving av tvangsgebyr må statsforvalteren varsle Landbruksdirektoratet. Det er Landbruksdirektoratet som krever inn gebyret. I utgangspunktet kan statsforvalteren be Landbruksdirektoratet om å kreve inn mulkt fra vedtaket om mulkt har blitt fattet. Blir vedtaket påklaget, og det i den forbindelse anmodes om at vedtaket får oppsettende virkning jf. fvl. § 42, må statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet (avhengig av hvem som mottar en slik anmodning) om innkreving bør avventes inntil klagen er endelig avgjort.

Statsforvalteren kan be Landbruksdirektoratet om å kreve inn mulkt etter vedtaket er endelig, dvs. når klagefristen har gått ut eller klagen er ferdig behandlet.

Fant du det du lette etter?

Til toppen AI-powered search

KI søk