Om tvangsgebyr/tvangsmulkt
Forvaltningsloven § 51 har en generell bestemmelse om tvangsmulkt, som gjelder for all bruk av tvangsmulkt. I konsesjonsloven og jordlova har vi egne bestemmelser om tvangsmulkt. Lovene bruker både begrepene tvangsmulkt og tvangsgebyr. Disse begrepene betyr det samme. I denne veilederen bruker vi hovedsakelig tvangsmulkt som begrep, med unntak ved omtale av jordlova § 20.
Tvangsmulkt kan ilegges for å sørge for at en lov, forskrift, vedtak eller vilkår stilt i et vedtak følges. Tvangsmulkt brukes altså som et oppfyllelsespress. I dette ligger at det må være mulig å følge loven, forskriften eller vedtaket. Tvangsmulkt kan ikke ilegges dersom det er umulig med etterlevelse, og årsaken til dette ikke ligger hos den ansvarlige. Hvem som er ansvarlig og kan ilegges mulkt, må avgjøres konkret ut fra hvilket lovverk det er tale om.
Frafall av mulkt
Forvaltningsorganet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt. Hva som kan kjennetegnes som særlige tilfeller vil variere fra ulike typer regelverk. Et eksempel på at tvangsmulkten kan reduseres eller frafalles kan være i tilfeller hvor årsaken til overtredelsen i liten grad skyldes den ansvarlige, og ligger i grenseland for hva som er innenfor dennes kontroll. Vurderingen må gjøres med tanke på formålet med mulkten, nemlig i hvilken grad den bidrar til oppfyllelse.
