Kulturminner og kulturmiljø
Jordbrukets kulturlandskap inneholder et stort mangfold av kulturminner og kulturmiljø, fra gravhauger og rydningsrøyser til bygninger, ferdselsveier og steingjerder.
Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng, som et gårdstun eller en setergrend. jf. § 2 i kulturminneloven.
Aktiv drift i landbruket er den viktigste forutsetningen for å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer.
Kulturminner kan ha ulik vernestatus. Her er en oversikt over vernestatuser og hvilken betydning de har. Og her kan du lese mer om sentrale begreper som brukes i kulturminneforvaltningen.
Verneverdig bygning er arkitektonisk eller kulturhistorisk verdifull bygning som ikke er fredet, men som likevel bør bevares etter antikvariske metoder og prinsipper.
Bygningsmiljøene i landbruket er omfattende og varierte. De inneholder hus for ulik bruk, fra ulike tidsperioder og med ulik regional byggeskikk. Bortimot halvparten av landets fredete bygninger ligger på landbrukseiendommer og hvert fjerde til femte hus på gårdene er mer enn hundre år gammelt. Dette er en verdifull del av kulturarven vår. Bygningsmiljøer fra nyere tid er også viktige biter i det norske landbrukets kulturhistorie.
Eksempler på kulturminner i tilknytning til jordbrukslandskapet
- alle slags bygninger på gårdstun og i inn- og utmark, fra våningshus og driftsbygninger til utløe, koier og kvernhus
- boplasser, hustufter og ruiner, gammetufter og gårdshauger
- gravhauger og -røyser, helleristninger, offersteder og varp
- rydningsrøyser, veiter/vanningsanlegg, bakkemurer, terrasseringer, tre- og steingjerder, og elveforbygninger
- gamle veifar, stier, veimerker, klopper, vad, tre- og steinbruer, geil/fegater
- jakt-, fiske- og fangstinnretninger, stakktufter, jernvinneplasser, kull- og tjæremiler, og fløtningsdammer
- bygdeborger og varder/veter
Eksempler på kulturmiljøer i jordbrukslandskapet
- gårdstun, seteranlegg, en samling gravhauger og naustmiljø
Hvorfor ta vare på kulturminner og kulturmiljøer
Kulturminnene og kulturmiljøene vi tar vare på og sikrer for ettertida, er viktige kilder til kunnskap og opplevelser, for utviklingen av lokalsamfunn og for verdiskaping i samfunnet. Landbruket er en viktig kulturbærer gjennom videreføring av kunnskap om tradisjonell byggeskikk, materialbruk og tradisjonell håndverkskompetanse, mattradisjoner og andre kulturhistoriske verdier. Mange av jordbrukets kulturminner er avhengig av aktiv jordbruksdrift og løpende vedlikehold.
Utfordringer
Utviklingen med større gårdsbruk og endringer i driftsmetoder gjør at arealer blir drevet med større maskinelt utstyr og at gamle bygninger ikke lenger er i bruk. Drift og skjøtsel som tar vare på marginale arealer er blitt mindre vanlig. Å stimulere til fortsatt drift er viktig for å hindre forfall av bygninger og gjengroing rundt og på kulturminner.
Fraflytting er en av de viktigste faktorene for at kulturminner i jordbruket ikke blir holdt synlige eller vedlikeholdt.
Hvem har ansvar for hva
Kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og tas vare på. Landbruket som sektor har et særskilt ansvar for å vedlikeholde og bevare de kulturminnene og kulturmiljøene som finnes i jordbrukets kulturlandskap. Føringer for å få en god målretting av tiltak er bl.a. gitt i nasjonalt miljøprogram, regionalt miljøprogram og kommunale retningslinjer. De nasjonale, regionale og kommunale tilskuddsordningene skal bidra til å forvalte og skjøtte kulturminnene og kulturmiljøet i jordbrukets kulturlandskap. Nasjonale ordninger som bidrar til landbruk i hele landet er viktig, ettersom fraflytting er en av de viktigste faktorene for at kulturminner i jordbruket ikke blir holdt synlige eller vedlikeholdt.
Et godt samarbeid mellom kulturminnesektoren og landbruksektoren er avgjørende for å bevare kulturminner og kulturmiljøer i jordbruket.
Kulturminnemyndighetene har ansvar for kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter lov om kulturminner. Disse skal behandles særskilt. Regional kulturminneforvaltning må kontaktes ved for eksempel istandsetting av freda kulturminne eller skjøtsel omkring en automatisk freda gravhaug, dersom dette går utover tradisjonell bruk av området til slått eller beiting. Sametinget skal kontaktes dersom det aktuelle tiltaket berører freda samiske kulturminner. Les mer om aktørene, ansvaret og oppgavene i kulturminneforvaltningen på Riksantikvarens nettside.
I utgangspunktet er det forbudt å gjøre inngrep i et automatisk fredet kulturminne, og for alle typer tiltak må det søkes om tillatelse til fylkeskommunen/Sametinget. For landbruket er det imidlertid et særskilt unntak i kulturminneloven § 3 andre ledd som gjelder fortsatt drift. Unntaket sier at dersom marka over et automatisk fredet kulturminne er benyttet til innmark eller beite kan den fortsatt brukes til dette. For å sikre bevaringen av kulturminnet er det likevel ikke tillatt med drift som er mer inngripende enn tidligere. Fylkeskommunen/Sametinget kan også vedta et pløye- og beiteforbud. Disse bestemmelsene gjelder kun for landbruket. Mer om dette på Riksantikvarens nettside.
De nasjonale, regionale og kommunale tilskuddsordningene skal bidra til å forvalte og skjøtte kulturminnene og kulturmiljøet i jordbrukets kulturlandskap.
Nasjonale ordninger som bidrar til landbruk i hele landet er viktig, ettersom fraflytting er en av de viktigste faktorene for at kulturminner i jordbruket ikke blir holdt synlige eller vedlikeholdt.
Kulturminner og kulturmiljøer kan ha ulik vernestatus. Her er en oversikt over vernestatuser og hvilken betydning de har. Og her kan du lese mer om sentrale begreper som brukes i kulturminneforvaltningen.
Tilskuddsordninger
Aktiv drift i landbruket er den viktigste forutsetningen for å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer i kulturlandskapet.
Det finnes flere ordninger innenfor landbruks- og miljøforvaltningen for å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer.
Jordbrukets ordninger
Det finnes flere ordninger i jordbruket for å få tilskudd til å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer. Her presenteres en oversikt over noen av disse. Ta kontakt med kommunen om du trenger råd for hva slags tiltak du kan få støtte til, eller om du trenger hjelp med søknaden. Legg merke til at det kan variere fra år til år hvilke tiltak og prosjekter som prioriteres. Mer informasjon om de ulike ordningene får du ved å følge lenkene.
Andre tilskuddsordninger
Kulturminnetiltak blir ofte gjennomført i samarbeid med og med samfinansiering fra og kulturminnemyndighetene, stiftelser, fond mm. Nedenfor finner du lenker til andre ressurser og nettsider som kan være nyttige for å ivareta kulturminner og kulturmiljøer
Landbruksdirektoratet er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider.
Råd og veiledninger
Nedenfor finner du lenker til andre ressurser og nettsider som kan være nyttige for å ivareta kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer.
Landbruksdirektoratet er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider.
Bondelagets og Riksantikvarens hefte om De eldste sporene i jordbrukslandskapet. Heftet er nyttig for eiere og brukere av landbrukseiendommer og gir b.la en kort innføring i mange av de kjente hensynene som eiere og drivere bør kjenne til, og om hvordan du går frem hvis du skal søke om støtte til skjøtte arkeologiske kulturminner mm.
På Riksantikvaren sine nettsider finner du oversikt over ansvarlige institusjoner, og tips og veiledere for bevaring av fredede og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.
På Kulturminnefondets nettside finner du oversikt over eksempler på tiltak som er utført og som kan være til inspirasjon for andre.
Kulturminner og kulturmiljøer kan ha ulik vernestatus. Her er en oversikt over vernestatuserog fredningstatuser og hvilken betydning de har.
