Kjemiske plantevernmidler er kjemikalier som verner mot, eller motarbeider skade på levende planter eller såvarer. På det norske markedet finnes det kjemiske midler mot ugras, soppsykdommer, insekter, midd og snegl.
Plantevernmidler kan inneholde farlige kjemikalier og utgjøre en risiko for miljø og helse. I mange tilfeller er flere plantevernmidler godkjent mot samme skadegjører. Ifølge plantevernforskriften skal bruker foretrekke preparater som er skånsomme mot miljø og helse. Brukeren bør også unngå ensidig bruk av preparater for å redusere problemet med resistens mot plantevernmidler.
Aktuelle tiltak/metoder kan være
- forebyggende tiltak som for eksempel vekstskifte
- mekaniske bekjempelsesmetoder
- bruk av signalstoffer
- biologisk bekjempelse (bruk av levende organismer)
- kjemisk bekjempelse (skadedyrmidler, soppmidler og ugrasmidler)
Forebyggende tiltak
Dyrkningsteknikk
Generelt vil planter i god vekst tåle et angrep best. En god dyrkingsteknikk er viktig i kampen mot skadegjørerne. Dette omfatter blant annet vekstskifte, riktig art- og sortsvalg og å holde jorda i god stand. Sistnevnte kan for eksempel være å unngå kjøreskader, sørge for god næringstilstand og at jorda er godt drenert.
Nyttige verktøy i kampen mot planteskadegjørere
Det er utviklet tre verktøy til bruk i kampen mot planteskadegjørere:
- Plantevernguiden er en nettbasert tjeneste med en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO. Du kan søke ut fra kultur, skadegjører og preparat. I tillegg til å finne informasjon under Plantevernguiden, må du alltid sjekke etiketten for det aktuelle middelet.
- Plantevernleksikonet er en nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av betydning for plantevern.
- VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) er en varslingstjeneste innen planteskadegjørere. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Meteorologisk institutt leverer værprognosene som brukes i varslingsmodellene.
Gjennom VIPS-ugras er det mulig å få spesifikke anbefalinger om valg av middel og dose på bakgrunn av registering av ugrasarter, utviklingsstadium på korn og ugras og forhold omkring sprøyting.
Varslingssystemet VIPS tar hensyn til både sort og værforhold i sine modellberegninger for sykdomsutvikling. VIPS er et godt hjelpemiddel for å vurdere behovet for tiltak mot sykdommer.
Skadetersklene for de ulike artene av skadedyr finnes på VIPS og er viktig når det gjelder økonomisk optimal bekjempelse.
Mekaniske bekjempelsesmetoder
Innen integrert plantevern brukes flere mekaniske bekjempelsesmetoder.
Noen eksempler er:
- Mekanisk ugrasbekjempelse – radrensing, ugrasharv, traktormonterte ugrasroboter
- Utestenging av skadedyr – bruk av fiberduk eller insektnett som legges over kulturen, slik at flyvende skadedyr ikke kommer til. Gjerder av insektnett er et annet eksempel.
- Fysisk barriere mot soppsykdommer – bruk av plast for å dekke søtkirsebær. Dette hindrer at fruktene sprekker og gjør forholdene så lite gunstige som mulig for angrep av soppsykdommer.
- Fjerning av infisert plantemateriale.
- Varmebehandling – desinfisere utplantingsplanter av jordbær. Et annet eksempel er å drepe skadedyr i veksthuskultur ved å varme opp veksthuset.
- Flamming mot ugras med propan.
Signalstoffer
Signalstoffer er naturlig forekommende stoffer som produseres av insektene selv eller av vertsplanter. Slike stoffer påvirker insektenes atferd. De bruker luktesansen i alle faser av livet. Luktspor som føres med vinden kan gi insektene informasjon om både mat og maker.
De naturlige forekommende signalstoffene kan også produseres som syntetiske stoffer for å bekjempe skadedyr innen integrert plantevern. Feromoner og kairomoner er de mest brukte signalstoffene.
Biologisk bekjempelse
Ved biologisk bekjempelse brukes levende organismer, inkludert virus, til å bekjempe planteskadegjørere. Slike organismer kan være naturlig forekommende, og de kan oppformeres og selges som biologiske plantevernmidler. Preparater med nytteorganismer omfatter makroorganismer (rovmidd, nytteinsekter og nyttenematoder) og mikroorganismer (sopp, bakterier og virus).
Kjemisk bekjempelse
Ved valg av plantevernmiddel, husk å vurdere
- å velge et middel i en lav avgiftsklasse
- å bruke selektive midler, men unngå resistensutvikling
Bruk av selektive midler, for eksempel mot bladlus vil være mindre skadelig for nytteorganismer enn mer bredspektrede midler. Men ensidig bruk av plantevernmidler kan føre til resistens hos skadegjørerne. Risikoklasse for miljø for ulike preparat
Plantevernmidler som er skånsomme mot miljøet er selektive, har liten akutt giftighet, minimal innvirkning på naturlige fiender og ingen toksikologisk langtidseffekt. Det er satt en risikoklasse for miljø for hvert enkelt preparat. Plantevernmidler skal ikke gjenfinnes i drikkevann i nivåer over 0.1 µg per liter og forekomstene i andre vannkilder bør ikke være over miljøfarlighetsverdien (MF-verdi) for vannlevende organismer. Plantevernmidler bør heller ikke forekomme i jordmiljø i konsentrasjoner som er skadelig for jordlevende organismer.
I 2015 bestemte Mattilsynet å innføre ti meter brede vegeterte buffersoner som et risikoreduserende tiltak for plantevernmidler som er utsatt for overflateavrenning. Dette gjelder for enkelte plantevernmidler, og er ført opp som et krav på etiketten. Vegeterte buffersoner er vegetasjonsbelter med tett markdekke som ligger mellom åker og overflatevann. De holder igjen plantevernmidler som ellers ville havnet i vannet.
Veileder om vegeterte buffersoner mot plantevernmidler i overflatevann (mattilsynet.no)
Veileder om tiltak som gir avdriftsreduksjon ved bruk av plantevernmidler (mattilsynet.no)
Nyttig informasjon om plantevernmidler i jord og vann, i program for jord- og vannovervåking i landbruket, JOVA (nibio.no)
Helserisiko ved plantevernmidler er knyttet til bruk (for eksempel sprøyting) og inntak av rester av plantevernmidler gjennom maten. Faremerkingen på etiketten til plantevernmiddelpreparatet gir opplysninger om helserisiko. Faremerkingen for hvert enkelt preparat finner du også i Plantevernguiden. Maten vi spiser skal ikke inneholde rester av plantevernmidler i konsentrasjoner over tillatte grenseverdier.
Aktuelle lenker om kjemisk bekjempelse av planteskadegjørere (nibio.no)
Mattilsynet er nasjonal fagmyndighet for plantevern.
Plantevernmidler (mattilsynet.no)
