Utmarksbeiting og rovvilt

Ethvert hold av husdyr gir en risiko for skader og tap. Driftsforhold i fjøs og på innmark, samt beiteforholdene kan gi tap av dyr. Andre forhold som påvirker dyreholdet kan være sykdom, angrep av rev eller hund, jaging og stress, ulykker og trafikk. Sammen bidrar dette til et forventet normaltap av husdyr som erfaringsmessig inntreffer i en besetning på utmarksbeite, selv om det ikke hadde vært rovvilt. Avl, tilsyn og kontinuerlig forbedring av drifta bidrar til å redusere slike tap.

Bruk av utmark til beite kan føre til interessekonflikter med annen bruk. Annen landbruksproduksjon kan bli påvirket og beite kan komme i konflikt med annen arealbruk og vår aktivitet. Landbrukets tilskuddsordninger som er omtalt under skal bidra til bedre ressursbruk og reduserte konflikter.

Stortinget har bestemt at vi skal ha bestander av jerv, ulv og bjørn, gaupe og kongeørn i Norge, og hvor store bestandene skal være. Klima- og miljødepartementet er øverste styresmakt i rovviltforvaltingen, og har hovedansvaret for at det som Stortinget og regjeringen fastsetter blir fulgt opp. Miljødirektoratet forvalter virkemidler for husdyreier som blir påvirket av rovvilt, som omtalt under, og har det faglige ansvaret for rovviltforvaltinga på nasjonalt nivå.

Storfe som står i båsfjøs etter 1.1.2024, skal ha minimum 16 uker med fri bevegelse og mosjon på beite i løpet av sommerhalvåret. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året. Storfe i løsdriftsfjøs skal ha mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite, minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret. Sau og geit skal være på beite minst 16 uker i året.

Både lov om dyrevelferd og forskrift om velferd for småfe, angir at det er dyreholderen som har ansvaret for å sikre at sauene får godt tilsyn og stell. Dette innebærer blant annet at sauene er i god kondisjon ved beiteslipp, og at utmarksbeitet er egnet til formålet. Dyr skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger som blant annet skyldes skade, sykdom eller parasitter. Sau på utmarksbeite skal, når det er nødvendig og mulig, beskyttes mot rovviltangrep. Sau som holdes på utmarksbeite skal også sees etter minst en gang ukentlig.

Mattilsynet

Mattilsynet har ansvaret for forvaltning av dyrevelferdsloven, forskrift om velferd for småfe og forskrift om velferd for produksjonsdyr, som også inkluderer dyr på beite. Mattilsynet fører tilsyn med driften og har adgang til å kreve at dyreeier må treffe tiltak for å sikre dyrevelferd og skjerme dyr mot konkret fare. Mattilsynet kan ved forekomst av rovvilt også pålegge beiterestriksjoner, og hvor dyreeier kan ha rett til økonomisk kompensasjon.

Miljødirektoratet

Miljøforvaltningen har ansvar for å ta vare på naturverdiene og bestander av rovvilt, i tillegg til å redusere skade på beitedyr. Det innebærer blant annet saksbehandling etter naturmangfoldloven og viltloven, innhenting av kunnskap gjennom finansiering av forskningsprosjekter og formidling av kunnskap og informasjon om rovvilt.

Miljødirektoratet har ansvaret for en tilskuddsordning for å forebygge skader på husdyr og tamrein påført av rovvilt og å bidra til å dempe konflikter og begrense ulemper ved rovvilt, samt erstatningsordningene ved tap av dyr til rovvilt.

Statens naturoppsyn (SNO) er Miljødirektoratets feltorgan, og utfører alt feltarbeid knyttet til rovvilt, blant annet sporing og skadedokumentasjon.

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet forvalter tilskuddsmidler som skal fremme bruken av utmark til produksjon av mat, samt erstatningsordningen når Mattilsynet pålegger beiterestriksjoner.

Landbruksdirektoratet er også satt til å ivareta de landbruksfaglige interessene i den todelte målsetningen om å ha både rovvilt og husdyr på utmarksbeite. Forvaltningsplaner for rovvilt fastsettes av åtte rovviltnemnder, hvor relevante tilskuddsordninger for landbruket og føringer for beite- og rovviltprioriterte områder omtales. 

Landbrukets ordninger

Det finnes flere tilskuddsordninger i landbruket for tiltak for beiting, i tillegg til kompensasjons- og ersatningsordninger.  

• Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
• Tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag
• Tilskudd til tiltak i beiteområder
• Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP)
• Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
• Kompensasjon ved beiterestriksjoner på grunn av rovvilt
• Erstatning for tapte tamrein. Tallene sendes inn via melding om reindrift og søknad om erstatning gjøres via skjema søknad om erstatning for rein drept av fredet rovvilt.  

Andre ordninger

Eksempler på andre tilskudds- og erstatningsordninger.

• Erstatning for tapte husdyr (miljodirektoratet.no)
• Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader (miljodirektoratet.no)
• Omstillingstiltak for saueeiere (miljodirektoratet.no)
• Tilskudd til kommuner med ulverevir (miljodirektoratet.no)