Forskriftsmal - bokmål
Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, [navn på region].
Tittel: «Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, [navn på region].»
Hjemmel «LOV-1995-05-12-23-§3, LOV-1995-05-12-23-§18, delegering 23.11.2018 av myndighet til fylkesmannen etter jordloven § 18 gitt av Landbruks- og matdepartementet»
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Formål
Formålet med tilskudd etter forskriften er å bidra til å ivareta jordbruket sitt kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og -minner, tilgjengelighet i jordbrukslandskapet, samt redusere bruk av plantevernmidler og utslipp til luft og avrenning til vann fra jordbruket.
§ 2 Virkeområde
Forskriften gjelder i [navn på region] fylke.
§ 3 Grunnvilkår
Tilskudd etter denne forskriften kan gis til
- foretak som har gjennomført tiltak på arealer de disponerer i søknadsåret. Foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer, og må være registrert i Enhetsregisteret.
- beitelag kan søke tilskudd for drift etter [§ Drift av beitelag]. Med beitelag menes i denne forskriften sammenslutninger som er registret som samvirkeforetak eller forening i Enhetsregisteret, og som har til hovedformål å samarbeide om hensiktsmessige fellesløsninger innen beitebruk og god utnyttelse av utmarksbeite.
Kapittel 2 Kulturlandskap
§ 4 Drift av bratt areal
Det kan gis tilskudd for drift av jordbruksareal med hellingsgrad på [1:5 eller brattere, eller 1:3 eller brattere] for å ivareta kulturlandskapet.
Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar per foretak det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasser*: overflatedyrka og fulldyrka 1:3, overflatedyrka og fulldyrka 1:5, fruktdyrking 1:3, fruktdyrking 1:5, innmarksbeite 1:3, innmarksbeite 1:5.
*Ved jordbruksoppgjøret i 2018 ble det bestemt at tilskudd for drift av bratt areal skal gis i alle fylker unntatt Østfold, Akershus, Vestfold og Finnmark, Jf. Prop. 94 s (2017-2018).
Tilskuddet kan ikke avgrenses til gitte områder, dvs. at tiltaksklassene overflatedyrka og fulldyrka 1:3 og overflatedyrka og fulldyrka 1:5 må benyttes i hele fylket. Fylkesmannen kan velge hvorvidt de øvrige tiltaksklassene skal nyttes.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 5 Drift av beitelag
Det kan gis tilskudd for drift av beitelag som oppfyller vilkårene i § 3b.
Fylkesmannen kan fastsette nærmere bestemmelser om antall medlemmer i beitelaget, krav til tilsyn med dyrene på beite og årlig rapportering om driften.
Tiltaksklasser: storfe/hest, småfe.
Tilskuddet utmåles per dyr sluppet på utmarksbeite.
§ 6 Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark
Det kan gis tilskudd for beiting av verdifulle jordbruksarealer.
Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar eller dyr det kan gis tilskudd for. Fylkesmannen kan fastsette nærmere bestemmelser om beitetrykk og varighet av beitingen. Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for.
Fylkesmannen kan bestemme om tilskuddet skal utmåles per dekar eller per dyr.
§ 7 Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i utmark
Det kan gis tilskudd for beiting av verdifulle jordbrukslandskap i utmark.
Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dyr det kan gis tilskudd for. Fylkesmannen kan fastsette nærmere bestemmelser om varighet av beitingen. Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for.
Tiltaksklasser: storfe/hest, småfe
Tilskuddet utmåles per dyr.
§ 8 Slått av verdifulle jordbrukslandskap
Det kan gis tilskudd for slått av fulldyrka eller overflatedyrka areal for å opprettholde verdifulle jordbrukslandskap.
Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for. Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 9 Skjøtsel av [åkerholmer og gårdsdammer]
Det kan gis tilskudd for slått, rydding eller beiting for å hindre gjengroing av [åkerholmer og gårdsdammer]. Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet.
Fylkesmannen kan sette øvre grense for hvor mange åkerholmer eller gårdsdammer det kan gis tilskudd for. Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for.
Tilskuddet utmåles per stykk.
Sideskift
Kapittel 3 Biologisk mangfold
§ 10 Slått av [slåttemyr og slåttemark]
Det kan gis tilskudd for slått av [slåttemark og slåttemyr] som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret. Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler. Arealene skal være registrert i miljødatabasen Naturbase.
Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasse: svært viktig, viktig, lokalt viktig.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 11 Beiting av kystlynghei
Det kan gis tilskudd for beiting av kystlynghei som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret. Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler. Kystlyngheia skal være registrert i miljødatabasen Naturbase eller kartlagt og registrert av fylkesmannen.
Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for, og fastsette nærmere bestemmelser om beitetrykk og varighet av beitingen. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar eller dyr det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasse: Svært viktig, viktig, lokalt viktig.
Tilskuddet utmåles per dekar eller dyr.
§ 12 Brenning av kystlynghei
Det kan gis tilskudd for brenning av kystlynghei som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret. Tilskuddet kan bare gis som et tillegg til tilskudd etter [§ Beiting av kystlynghei].
Fylkesmannen kan fastsette nærmere bestemmelser for tiltaket, herunder bestemmelser om gjennomføring av brenningen. Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 13 Skjøtsel av biologisk verdifulle arealer
Det kan gis tilskudd for [slått eller beite] av [biologisk verdifulle arealer] som er gjennomført slik at det biologiske mangfoldet blir ivaretatt eller forbedret. Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler.
Fylkesmannen skal bestemme hvilke arealer eller områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan også fastsette nærmere bestemmelser for tiltaket, herunder bestemmelser om beitetrykk og varighet av beitingen. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasser: slått, beiting.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 14 Skjøtsel av trua naturtyper
Det kan gis tilskudd for [slått eller beite] av [trua naturtyper] i jordbrukslandskapet som er gjennomført slik at det biologiske mangfoldet i naturtypen blir ivaretatt eller forbedret. Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler. Arealene skal være registrert i miljødatabasen Naturbase.
Fylkesmannen skal bestemme hvilke trua naturtyper tilskuddet gis for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for, samt bestemmelser om beitetrykk og varighet av beitingen. Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder i fylket tilskuddet gjelder for.
Tiltaksklasse: Slått/rydding, beiting.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 15 Skjøtsel av styvingstrær
Det kan gis tilskudd for styving av trær som er gjennomført på en skånsom måte slik at trærnes særpreg og biologiske mangfold blir ivaretatt.
Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall trær det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per tre.
§ 16 Soner for pollinerende innsekter
Det kan gis tilskudd til å så pollinatorvennlige frøblandinger og/eller skjøtte pollinatorvennlige soner på jordbruksareal [eller soner som grenser til jordbruksareal]. Sonene må ha pollinatorvennlige blomster gjennom vekstsesongen. Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet eller sprøytet med plantevernmidler.
Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen fastsetter nærmere bestemmelser for tiltaket. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall meter det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasser: høy sats, lav sats.
Tilskuddet utmåles per meter.
§ 17 Friarealer for gås i Trøndelag og Nordland
Det kan gis tilskudd for fulldyrka og overflatedyrka gras- og kornarealer som stilles til disposisjon for beitende hvitkinngås eller kortnebbgås i Trøndelag og Nordland.
Fylkesmannen skal fastsette nærmere bestemmelser for tiltaket, inkludert i hvilke områder tilskuddet skal gjelde. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasser: Særlig tilrettelegging, høyt beitetrykk, moderat beitetrykk, lavt beitetrykk.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 18 Tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugl
Det kan gis tilskudd for å legge til rette for hekking og beiting av fugler på eller i tilknytning til jordbruksarealer.
Fylkesmannen skal fastsette nærmere bestemmelser for tiltaket, inkludert hvilke områder tilskuddet skal gjelde. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasser: Høy tilrettelegging, lav tilrettelegging
Tilskuddet utmåles per dekar.
Sideskift
Kapittel 4 Kulturminner og kulturmiljøer
§ 19 Drift av seter
Det kan gis tilskudd for drift av seteranlegg med melkeproduksjon. Produksjonsperioden skal vare minst seks uker per sesong. Melken som blir produsert skal leveres til meieri eller foredles på setra. Produksjonen skal tilsvare minimum 45 liter kumelk eller 25 liter geitemelk i døgnet per seter.
Tiltaksklasser: egen foredling, levering til meieri
Tilskuddet utmåles per seter, fordelt på antall foretak som har dyr på setra.
§ 20 Besøksseter
Det kan gis tilskudd for seterdrift tilrettelagt for turisme i form av bevertning, formidling, overnatting eller kulturtilbud.
Fylkesmannen skal fastsette nærmere bestemmelser for tiltaket.
Tilskuddet utmåles per seter, fordelt på antall foretak som har dyr på setra.
§ 21 Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner
Det kan gis tilskudd for skjøtsel av [automatisk fredete kulturminner] etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 lov om kulturminner § 4, som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet. Kulturminnet skal være registrert i kulturminnebasen Askeladden.
Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet skal gjelde for, samt hvilke automatisk fredete kulturminner som skal være tilskuddsberettiget. Fylkesmannen kan stille krav til beitetrykk eller til størrelsen av arealet som skal skjøttes rundt kulturminnet. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasser: beiting, slått.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 22 Skjøtsel av enkeltstående automatisk fredete kulturminner
Det kan gis tilskudd for skjøtsel av [enkeltstående automatisk fredete kulturminner] etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 lov om kulturminner § 4, som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet. Kulturminnet skal være registrert i kulturminnebasen Askeladden.
Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for i regional forskrift, samt hvilke automatisk fredete kulturminner som skal være tilskuddsberettiget. Fylkesmannen kan stille krav til beitetrykk eller til størrelsen av arealet som skal skjøttes rundt kulturminnet. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall kulturminner det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasser: beiting, slått.
Tilskuddet utmåles per stykk.
§ 23 Skjøtsel av [steingjerder, bakkemurer, trerekker og alléer]
Det kan gis tilskudd for skjøtsel langs [steingjerder, bakkemurer, trerekker og alléer] som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet.
Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for, samt nærmere angi kriterier for hvilke typer kulturminner som skal være tilskuddsberettiget. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall meter det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasser: bakkemurer, steingjerder, trerekker/alleer.
Tilskuddet utmåles per meter.
§ 24 Skjøtsel av nyere tids rydningsrøyser
Det kan gis tilskudd for skjøtsel langs rydningsrøyser som ikke er automatisk fredet og som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet. Rydningsrøysa skal være registrert i kulturminnebasen Askeladden.
Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall rydningsrøyser det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per stykk.
§ 25 Skjøtsel av kulturhistoriske områder
Det kan gis tilskudd for [beiting, slått eller rydding] av jordbruksarealer innenfor utvalgte områder av kulturhistorisk verdi, som er gjennomført slik at områdets kulturhistoriske preg blir ivaretatt.
Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for
Tiltaksklasser: beiting, slått/rydding.
Tilskuddet utmåles per dekar.
Sideskift
Kapittel 5 Friluftsliv
§ 26 Vedlikehold av turstier i jordbrukslandskapet
Det kan gis tilskudd for vedlikehold og merking av turstier for delen av stien som går over jordbruksareal. Turstien skal være åpen for allmenn ferdsel.
Fylkesmannen kan fastsette nærmere bestemmelser for tiltaket. Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for, samt sette nedre eller øvre grense for antall meter det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasser: Høy tilrettelegging, Lav tilrettelegging
Tilskuddet utmåles per meter.
Sideskift
Kapittel 6 Avrenning til vann
§ 27 Ingen jordarbeiding om høsten
Det kan gis tilskudd for arealer med korn, oljevekster, belgvekster, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster dersom arealet ikke jordarbeides om høsten. Arealet skal ikke jordarbeides før 1. mars året etter søknadsåret. Halmen på disse arealene skal ikke brennes.
Fylkesmannen skal bestemme prioriterte områder for tilskuddet.
Tiltaksklasser: erosjonrisikoklasse 1 - 4
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 28 Gras på arealer utsatt for flom og erosjon
Det kan gis tilskudd for å dyrke flerårige vekster på åkerarealer som er særlig utsatte for flom og erosjon. Vekstene skal være godt etablert om høsten i søknadsåret. Ved fornying skal jordarbeiding og såing skje mellom 1. mars og 1. juli.
Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 29 Ingen jordarbeiding på flomutsatte arealer
Det kan gis tilskudd for flomutsatte og vassdragsnære arealer som ikke jordarbeides innenfor [periode fastsatt av fylkesmannen]. Tilskuddet kan gis til arealer som oppfyller vilkårene etter [§ ingen jordarbeiding om høsten].
Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 30 Direktesådd høstkorn og høstoljevekster
Det kan gis tilskudd for å direkteså høstkorn og høstoljevekster på arealer som ikke er jordarbeidet.
Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 31 Fangvekst som underkultur
Det kan gis tilskudd for fangvekster sådd sammen med korn, oljevekster og belgvekster. Tilskuddet kan gis for arealer som oppfyller vilkårene etter [§ ingen jordarbeiding om høsten]. Fangveksten skal være godt etablert om høsten, og skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd. Arealet skal ikke sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten.
Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 32 Fangvekster sådd etter høsting
Det kan gis tilskudd for fangvekster sådd etter høsting av grønnsaker, poteter og rotvekster. Fangveksten skal være godt etablert om høsten, og skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd. Arealet skal ikke sprøytes med plantevernmidler og ikke gjødsles etter høsting av hovedveksten. Arealet skal ikke jordarbeides før 1. mars året etter søknadsåret.
Ved dyrking av tidligvekster påfølgende år, kan fylkesmannen fastsette en annen frist for jordarbeiding, etter 20. oktober.
Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 33 Grasdekte vannveier og grasstriper i åker
Det kan gis tilskudd for flerårig grasdekke i dråg på åkerarealer. Grasdekket skal ha en bredde på minimum seks meter. Vekstene skal være godt etablert om høsten i søknadsåret
Tilskudd kan også gis for grasdekke på tvers av fallet i lange hellinger. Grasdekket skal ha en bredde på minimum to meter.
Ved fornying skal jordarbeiding og såing skje mellom 1. mars og 1. juli.
Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall meter det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasser: korn, potet/grønnsaker.
Tilskuddet utmåles per meter.
§ 34 Grasdekt kantsone i åker
Det kan gis tilskudd for flerårig grasdekke langs kanten mot vassdrag på åkerareal.
Sonen det gis tilskudd for skal ha en bredde på minimum åtte meter, målt fra vassdragets normalvannstand, der minst seks meter ligger på fulldyrka areal. Vekstene skal være godt etablert om høsten i søknadsåret. Arealene skal ikke gjødsles eller sprøytes, og skal slås, beites eller pusses i søknadsåret. Ved fornying skal jordarbeiding og såing skje mellom 1. mars og 1. juli.
Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall meter det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasser: korn, potet/grønnsaker.
Tilskuddet utmåles per meter.
§ 35 Kantsone i eng
Det kan gis tilskudd for å ha en kantsone i eng langs kanten mot vassdrag som ikke er gjødslet eller sprøytet i søknadsåret. Sonen det gis tilskudd for skal ha en bredde på minimum seks meter [fire meter dersom dette bestemmes av fylkesmannen], målt fra vassdragets normalvannstand, der minst fire [to meter] ligger på fulldyrka eller overflatedyrka areal. Kantsonen skal høstes ved slått eller beiting i søknadsåret. Ved fornying skal jordarbeiding og såing skje mellom 1. mars og 1. juli.
Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. .Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall meter det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per meter.
§ 36 Fangdam
Det kan gis tilskudd for fangdam som er etablert på eller i tilknytning til jordbruksareal. Fangdammen skal ha tilfredsstillende renseeffekt.
Tilskuddet utmåles per dekar.
Kapittel 7 Utslipp til luft
§ 37 Spredning av husdyrgjødsel om våren og eller i vekstsesongen
Det kan gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest om våren eller i vekstsesongen. [Dersom fylkesmannen fastsetter frist: Siste frist for spredning er (dato)]. Arealet skal høstes ved slått eller beiting etter siste spredning i søknadsåret. Det skal minimum spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar. Tilskudd kan bare gis dersom all husdyrgjødsel som foretaket disponerer spres om våren eller i vekstsesongen.
Foretaket skal ha gjødslingsplan og skiftenoteringer som viser sprededato og gjødselmengde spredd per dekar.
Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 38 Nedfelling eller nedlegging av husdyrgjødsel
Det kan gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest ved nedfelling eller nedlegging. Det skal minimum spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar. [Dersom fylkesmannen fastsetter frist: Siste frist for spredning er dato]. Arealet skal høstes ved slått eller beiting etter siste spredning i søknadsåret. Husdyrgjødsel og biorest som er spredd ved nedlegging i åpen åker må moldes ned innen to timer.
Foretaket skal ha gjødslingsplan og skiftenoteringer som viser sprededato og gjødselmengde spredd per dekar.
Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 39 Spredning av husdyrgjødsel med rask nedmoldning
Det kan gis tilskudd for nedmolding av husdyrgjødsel og biorest ved harving eller pløying innen to timer etter overflatespredning. Det skal minimum spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar. [Dersom fylkesmannen fastsetter frist: Siste frist for spredning er dato]. Arealet skal høstes eller beites etter siste spredning i søknadsåret.
Foretaket skal ha gjødslingsplan og skiftenoteringer som viser sprededato, tidspunkt for nedmolding og gjødselmengde spredd per dekar.
Fylkesmannen kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 40 Spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange
Det kan gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest med tilførselsslange, som et tillegg til tilskudd etter [§§ spredning vår/vekstsesong, nedfelling eller nedlegging, rask nedmolding] .
Foretaket må kunne dokumentere bruk av tilførselsslange.
Fylkesmannen skal bestemme hvilken kombinasjon av [§§ spredning vår/vekstsesong, nedfelling eller nedlegging, rask nedmolding] tilskudd for spredning av tilførselslange kan gjelde for. Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per dekar.
Kapittel 8 Plantevern
§ 41 Ugrasharving i åker
Det kan gis tilskudd for ugrasharving i korn og annet frø til modning. Det gis ikke tilskudd dersom det benyttes ugrasmidler før høsting, unntatt ved sprøyting mot floghavre og hønsehirse, eller ved nedsviing av oljevekster og åkerbønne.
Arealer som Debio har klassifisert som karensareal eller økologisk drevet areal er ikke tilskuddsberettiget.
Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tilskuddet utmåles per dekar.
§ 42 Ugrasbekjempelse i radkulturer
Det kan gis tilskudd for mekanisk ugrasbekjempelse eller flamming i radkulturer. Det gis ikke tilskudd dersom det benyttes ugrasmidler før høsting, unntatt ved nedsviing av potetris.
Arealer som Debio har klassifisert som karensareal eller økologisk drevet areal er ikke tilskuddsberettiget.
Fylkesmannen kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Tiltaksklasse: Flamming, mekanisk ugrasbekjempelse.
Tilskuddet utmåles per dekar
Kapittel 9 Miljøavtale
§ 43 Miljøavtale
Det kan gis tilskudd for foretak som gjennomfører en kombinasjon av tiltak for styrket miljøinnsats.
Fylkesmannen skal bestemme hvilke områder tilskuddet gis for, samt hvilke tiltak fra denne instruksen som inngår i miljøavtalen. Fylkesmannen kan også sette ytterligere miljøkrav knyttet til tilskuddet, for å oppnå en ønsket miljøeffekt.
Tiltaksklasser: Trinn 1 og trinn 2.
Tilskuddet utmåles per dekar.
Kapittel 10 Generelle bestemmelser
§ 44 Utmåling og utbetaling av tilskudd
Tilskuddet utmåles etter satser fastsatt årlig av fylkesmannen i regionalt miljøprogram. Tilskuddet skal kun gis det året som tiltaket blir gjennomført.
Fylkesmannen kan sette et maksbeløp for tilskudd et foretak kan innvilges per tiltak eller grupper av tiltak innenfor temaene kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturminner- og miljøer, friluftsliv, avrenning til vann, utslipp til luft eller plantevern. Avgrensingen skal fastsettes i regionalt miljøprogram.
§ 45 Søknad
Foretak som søker tilskudd skal benytte søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet.
Søknadsfristen er [fylkesmannen kan velge å fastsette frist mellom 1. august og 20 oktober]. For beitelag som søker tilskudd etter [§ Drift av beitelag] er fristen 15. november.
Dersom søknad leveres etter fristene i første ledd, reduseres tilskuddet med 1 000 kroner per dag inntil 14 dager etter fristens utløp. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.
§ 46 Administrasjon, dispensasjon og klage
Fylkesmannen administrerer tilskuddene etter denne forskriften.
Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene om tilskudd fastsatt i denne forskriften.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen. Vedtak fattet av fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet.
§ 47 Opplysningsplikt og kontroll
Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen.
Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften.
§ 48 Avkorting av tilskudd
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har
- drevet eller driver sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, eller
- gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.
Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket
- har oversittet de frister som kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av [§ opplysningsplikt og kontroll],
- har brutt bestemmelser i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging, eller
- ikke har ført journal over plantevernmidler som foretaket har benyttet på arealene det søkes tilskudd for. Journalen skal inneholde opplysninger om navn på plantevernmiddelet som brukes, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke kan fremlegge slike journaler for de siste tre årene.
§ 49 Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere utbetaling av tilskudd. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter [§ XX Avkorting av tilskudd].
For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere utbetalinger av tilskudd til foretaket.
§ 50 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft [dato fastsatt av Fylkesmannen]. Samtidig oppheves [tidligere regional forskrift].