§ 7. Referanseinntekten
§ 7
Brukers og ektefelles/samboers samlede referanseinntekt må minst være 90.000 kroner. Gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk/gartneri må utgjøre minst 25 prosent av samlet referanseinntekt.
Statsforvalteren kan etter særskilt vurdering;
- la næringsinntekt fra fiske, fangst og annen næring som drives som tilleggsnæring til jordbruk inngå i referanseinntekten
- fravike kravet i første ledd første punktum for søkere som har hatt et lavere inntektsnivå
- innrømme tidligpensjon til søkere som ikke oppfyller kravet i første ledd første punktum på grunn av arbeidsavklaring eller hel eller delvis uførhet.
Kilde: Forskrift om tilskudd til tidligpensjonsordningen (lovdata)
Første ledd: Referanseinntekt
For å ha krav på tidligpensjon må bruker og ektefelle/samboers samlede referanseinntekt være på minst 90 000 kroner. Gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk/gartneri må utgjøre minst 25 prosent av samlet referanseinntekt i referanseperioden. Det kan ikke dispenseres fra dette kravet.
Sykepenger og lønn til samboer opptjent for arbeid på landbrukseiendommen eller foretaket skal inngå i beregningen av næringsinntekt fra jordbruk/gartneri, og inngår i 25 prosentkravet for sammensetning av inntekt. Sykepenger til bruker kan bare inngå i referanseinntekten hvis de er opptjent på grunnlag av næringsinntekt fra jordbruk/gartneri. Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd kan ikke inngå i referanseinntekten.
Næringsinntekt fra jordbruk/gartneri blir ført i post 2.7.1 i skattemelding for formues- og inntektsskatt hvis det er enkeltpersonforetak. Næringsinntekt fra andre selskapsformer, for eksempel ANS og DA som er aktuelle for deltakere i samdrifter, blir nå ført i post 2.7.8 (tidligere 2.7.7). Søker må bekrefte hvor stor del av næringsinntekten fra post 2.7.8 som er fra jordbruk/gartneri. Dette kan gjøres ved å legge ved spesifisert fastsetting, legge ved næringsoppgave, eller få en bekreftelse fra regnskapsfører på at det dreier seg om slik næringsinntekt.
Både brukers og ektefelle/samboers næringsinntekt fra landbrukseiendommen kan inngå uavhengig av om det søkes om enbruker- eller tobrukerpensjon.
Dersom bruker ved søknad om enbrukerpensjon oppfyller 67 prosentkravet alene (se § 8), skal bruker også oppfylle 25 prosent-kravet alene. Ved søknad om enbruker- eller tobrukerpensjon der begge ektefellers/samboeres næringsinntekt fra landbrukseiendommen er tatt med for å oppfylle 50 prosentkravet (se § 8), skal begge parter også tas med ved beregning av om 25 prosentkravet oppfylles.
Det er ikke krav om at både bruker og ektefelle/samboer har næringsinntekt fra landbrukseiendommen for å utløse tobrukerpensjon. Dette er fordi mange har ført all næringsinntekt på én av dem.
Dispensasjon
Andre ledd, bokstav a: Annen næring i referanseinntekten
Statsforvalteren kan gi dispensasjon slik at inntekt fra annen næring kan inngå i referanseinntekten. Dette gjelder næringsinntekt fra fiske, fangst og annen næring. Med annen næringsinntekt menes inntekt fra tilleggsnæringer med utgangspunkt i ressursene på landbrukseiendommen og som drives sammen med tradisjonelt landbruk. Slik inntekt føres som hovedregel under post 2.7.6 i skattemelding for formues- og inntektsskatt. Dette kan for eksempel være næringsinntekter fra ulike former for leiekjøring og lignende. Næringsinntekt fra pelsdyrhold kan også inngå i referanseinntekten. Statsforvalteren må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Søker må kunne dokumentere, for eksempel gjennom næringsoppgave, at inntekten skriver seg fra næring som etter statsforvalterens vurdering gir grunnlag for dispensasjon. I tilfeller hvor slik dokumentasjon ikke er vedlagt søknad om dispensasjon, må statsforvalteren innhente dette fra søker/regnskapsfører. Det er ikke anledning til å gi dispensasjon for inntekt ført som lønn.
Denne dispensasjonsadgangen gjelder uavhengig av nivået på referanseinntekten (jf. kommentarene til § 11).
Andre ledd, bokstav b: Lavt inntektsnivå
Statsforvalteren kan dispensere fra kravet om referanseinntekt på 90 000 kroner dersom det er registrert næringsinntekt fra landbrukseiendommen i alle fem årene som inngår i referanseinntekten. Siktemålet med denne dispensasjonen er å fange opp heltidsbrukere som har hatt et lavt inntektsnivå. Med andre ord kan man dispensere for søkere som i et normalår ikke har hatt 90 000 kroner i inntekt.
Søkere som har hatt et lavt inntektsnivå på grunn av høye vedlikeholdskostnader for å ruste opp eiendommen før overdragelsen, skal ikke få dispensasjon.
Statsforvalteren kan dispensere fra krav om referanseinntekt på 90 000 kroner også for søkere som har hatt ekstraordinære lave inntekter ett eller flere av årene som inngår i referanseinntekten som følge av naturgitte forhold, brann eller lignende. For å gi dispensasjon i slike tilfeller, må det dreie seg om forhold søkeren ikke har hatt kontroll over.
Det kan ikke dispenseres for lav referanseinntekt dersom det i ett eller flere år i referanseperioden ikke er næringsinntekt fra landbrukseiendommen som følge av at eiendommen er overdratt.
Andre ledd, bokstav c: Lav referanseinntekt på grunn av uførhet
Statsforvalteren kan dispensere dersom søker ikke oppnår referanseinntekt på 90 000 kroner på grunn av arbeidsavklaring eller at søker har vært helt eller delvis ufør før vedkommende søkte om tidligpensjon. Trygdeytelsene skal i så fall ikke regnes med i referanseinntekten, og skal heller ikke regnes som annen inntekt. Trygdeytelsene vil da ikke få betydning for oppfyllelse av 67 prosent- eller 50 prosentkravet til inntektssammensetning (se § 8).
Dispensasjonsadgangene i denne forskriften er ikke gjensidig utelukkende, og det er i prinsippet slik at en søker kan komme inn under alle de tre punktene som er nevnt over.