Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Systematisk grøfting

Drenering med enn bestemt intensitet (avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet.

Profilering

Overflateforming der et system av åpne grøfter med møneformete teiger mellom grøftene sikrer overflateavrenning av arealet.

Omgraving

Omsnuing av jordprofilet på myrarealer, slik at torvjord legges under og et lag av undergrunnsjord legges på toppen. Omgraving skal drenere arealet og bedre bæreevne.

Annen grøfting (usystematisk)

Usystematisk og tilfeldig grøfting /drenering for å tørrlegge mindre partier på jordet.

Avskjæringsgrøfting

Grøftingen skal bidra til å hindre vannsig fra overforliggende arealer inn på jordbruksarealet.

• Formålet med ordningen er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt matproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.
• Det kan gis tilskudd til drenering av tidligere grøftet jordbruksareal. Planerte arealer er unntatt fra vilkåret om at arealet tidligere skal være grøftet.
• Ved nydyrking med planering kan det ikke gis tilskudd til drenering, da dreneringen er en del av nydyrkingsarbeidet. 
• Det gis ikke tilskudd der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredede kulturminner.
• Det gis ikke tilskudd der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget.
• Tiltaket må gjennomføres innen tre år fra søknaden ble innvilget.

Til søknaden skal du legge med kart med grøfteskisse og andre relevante vedlegg. Vi anbefaler at du starter med dette i god tid før søknadsfristen.

Gå til skjema Tilskudd til drenering av jordbruksjord via Altinn, for å søke. Her blir du bedt om å logge inn. Du finner informasjon om hvordan du logger inn, på nettsidene til Altinn.      

Husk å sjekke søknadsfrist i din kommune. 

• svare på spørsmål om tidligere drenering og planering 
• beskrive behovet for drenering og arbeidet som skal gjennomføres 
• velge tiltak du planlegger å gjennomføre 
• oppgi hvem som skal utføre dreneringen 
• oppgi planlagt anleggsperiode og anslå totalt kostnad for materialer og arbeid 
• svare på spørsmål om kulturminner, naturmangfold og avrenning. 

Du må laste opp kart med grøfteskisse (obligatorisk). Kartet skal vise omriss av arealet som skal dreneres, plassering av hovedavløp, kummer og samle- og sugegrøfter. Søker skal også merke av områder med erosjonsproblemer eller tydelig overflateavrenning, verdifulle landskapselementer, naturmangfold og arkeologiske kulturminner i kartet.  

I tillegg kan det være aktuelt at du blant annet laster opp følgende vedlegg (ikke obligatoriske)

• avtale med eier om å gjennomføre tiltaket
• dokumentasjon av tidligere drenering eller planering
• detaljert kostnadsoverslag

Se instruksjonsfilm som steg for steg viser deg hvordan du skal fylle ut den digitale søknaden

I søknaden kan du få en foreløpig beregning av tilskuddet.

Når du trykker på «Send inn» i søknadsskjemaet, sendes søknaden automatisk til kommunen.

Du får bekreftelse på at søknaden er registrert i søknadsskjemaet og i «Min meldingsboks» i Altinn. Hvis du søker som privatperson, får du kvittering i Digipost/e-boks eller i vanlig post.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør 2 500 kroner per dekar. Ved annen grøfting kan det gis 38 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 2 500 kroner per dekar.

Kommunen mottar søknaden og kontrollerer opplysningene du har sendt inn. Ved behov for mer informasjon får du beskjed om å ettersende dette.

Hvis søknaden inneholder feil eller mangler, kan den bli avvist. Søknader som sendes etter fristen, blir avvist.

Kommunen behandler søknaden og fatter vedtak.

Tiltak der dreneringen både gir økt jordbruksproduksjon og redusert fare for vannforurensning vil bli prioritert.

Hvis dreneringstiltaket kan berøre automatisk fredete kulturminner, vil også regional kulturminnemyndighet vurdere søknaden. Kommunen innhenter da uttalelse fra kulturminneforvaltningen.

I enkelte saker kan det være nødvendig med en arkeologisk registrering før kulturminneforvaltningen kan uttale seg endelig. Hvis arealet du søker om tilskudd til utgjør mindre enn 100 dekar, dekker staten alle utgifter til arkeologiske undersøkelser.

Brosjyren Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark utgitt av Riksantikvaren 2014, gir råd om spor du kan se etter ved jordarbeiding, drenering, med mer. Den informerer også om hva du skal gjøre ved arkeologiske funn i jorda. Kontakt gjerne Riksantikvaren for å få tilsendt brosjyren: postmottak@ra.no.

I heftet De eldste sporene i jordbrukslandskapet kan du lære mer om kulturminnene i jordbrukslandskapet og om regelverket som gjelder for disse kulturminnene. Hefter er utgitt av Norges Bondelag i samarbeid med Riksantikvaren i 2016.

Søknaden kan bli tatt ut i kontroll. Du plikter å godta kontroll, gi nødvendige opplysninger og hjelpe til med å gjennomføre kontrollen. Kontroller kan gjøre at saksbehandlingen tar lenger tid.

Du får svar på søknaden i «Min meldingsboks» i Altinn og varsel på mobil og e-post som du har registrert under kontaktinformasjon i søknaden. Hvis det blir endringer i kontaktinformasjon, skal du endre dette i Altinn.

Du skal melde fra til kommunen når du starter dreneringsarbeidet, slik at kommunen kan føre tilsyn med arbeidet.

Hvis automatisk fredete kulturminner oppdages mens tiltaket er i gang, må fylkeskommunen/Sametinget varsles umiddelbart. Arbeidet må i tillegg stanses hvis tiltaket kan ødelegge kulturminnet ved at det blir skadet, tildekket, flyttet eller på annen måte blir utskjemt.

For at kommunen skal kunne kontrollere tiltaket, må du sende melding om avsluttet grøfting til kommunen før du setter i gang med jordarbeiding.

Du kan klage på vedtaket. Klagen sendes til kommunen. Statsforvalteren vil behandle klagesaken hvis ikke kommunen omgjør vedtaket.  
    
Klagefrist: tre uker.  

Klagebehandling: normalt innen tre måneder.

Kommunen utbetaler innvilget tilskudd når tiltaket er utført og dokumentasjon for tiltaket er godkjent. Kommunen kan også utbetale tilskudd på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som du utfører deler av tiltaket.

For å få utbetalt tilskudd, må du skriftlig sende en anmodning om det. Gå til skjema Tilskudd til drenering av jordbruksjord via Altinn, for å anmode om utbetaling av tilskudd. Her blir du bedt om å logge inn. Du finner informasjon om hvordan du logger inn på nettsidene til Altinn.  Dette må du gjøre innen fastsatt frist for å gjennomføre tiltaket og rapportere.

Du må dokumentere arbeidet som er gjort. Grøftekart som er i samsvar med krav til slike kart i vedtaksbrevet er nødvendig dokumentasjon. I tillegg skal du legge ved rapporteringsskjema fra Landbruksdirektoratet når du anmoder om å få utbetalt tilskudd. Her skal du blant annet registrere summen av medgåtte kostnader til materialer og arbeid.

Aktuell tilleggsdokumentasjon kan for eksempel være (ikke obligatoriske)

• faktura fra entreprenør eller andre aktører
• kvitteringer for innkjøp av rør og annet materiell

Du skal laste opp rapport, grøftekart og eventuell tilleggsdokumentasjon.

Frist for å sende rapport: Står i svaret du får på søknaden.

Tilskuddet er knyttet til det tiltaket du har søkt om, og det arealet du har stedfestet i kartet som er lagt ved søknaden.

Hvis du ønsker å endre det omsøkte tiltaket eller plasseringen av grøftearealet, må du melde fra til kommunen om dette. Kommunen avgjør om endringene kan godkjennes.

Hvis det er gjort feil i utbetalinger, ved regelbrudd eller du har gitt feil opplysninger, kan Landbruksdirektoratet kreve tilbakebetaling og/eller avkorte tilskuddet.    

Hvis tiltaket ikke blir gjennomført innen fristen, mister du retten til tilskuddet.