Matsvinn kartlagt i jordbrukssektoren for første gang

Landbruksdirektoratet har innhentet og sammenstilt statistikken for matsvinn i primærproduksjon. For jordbruket er 2020 første innrapporterte måleår. Les rapporten her.

Krevende å kartlegge

Matsvinnet skal ifølge definisjonen i bransjeavtalen måles fra det tidspunktet dyr slaktes og planter høstes, det vil si matsvinn målt av høstede og slaktede mengder. Tallene for jordbrukssektoren dekker alle aktører før råvaren blir videre foredlet, dvs. både produsenter, slakterier, pakkerier m.m. Det er brukt ulike målemetoder for ulike produksjoner.

– Dette har vært nybrottsarbeid, sier seniorrådgiver Elin Røsnes i Landbruksdirektoratet, som er ansvarlig for rapporten om primærleddet i jordbruket. – For grøntprodusentene fantes det ikke data tilgjengelig, nye metoder og rapporteringsrutiner måtte utvikles og innarbeides. I tillegg kom pandemien som også ga utfordringer for næringen. Vi vil antagelig se at tall som rapporteres blir mer sikre i årene fremover, kommenterer Røsnes.

Korn- og grøntsektorene har høyest matsvinn i tonn sammenlignet med de andre produksjonene i jordbrukssektoren. At korn har relativt høyt matsvinn skyldes i stor grad modellen vi har benyttet, som også inkluderer korn som lagres mellom sesonger. I tillegg skyldes svinn her at noe matkorn blir benyttet til fôr, og at en liten mengde blir skadet under lagring eller transport. For grøntprodukter skjer mye kvalitetsutsortering på dette leddet i verdikjeden.

Moderne metoder og strenge krav i norsk jordbruk

Jordbruket preges av forskjellige produksjonssektorer med et mangfold av produksjonsprosesser. Årsakene til at matsvinn oppstår er derfor ulike. Det relativt lave matsvinnet fra jordbrukssektoren har flere forklaringer. Norsk jordbruk er moderne og produserer i hovedsak med god kvalitet sett i global sammenheng. Det jobbes kontinuerlig med forskning og utvikling, dyre- og plantehelse og mattrygghet.

Matsvinnet skyldes som oftest at produktene ikke holder riktig kvalitet, det kan være værforhold, feil, skader og sykdommer som krever at produkter ikke blir til mat. Bransjekrav til kvalitet, egenskaper og utseende påvirker også mengden matsvinn. I tillegg har produkter ulike egenskaper når det gjelder lagringstid.

– Vi har fått en påminnelse om hvor kompleks matproduksjon er, og hvor god kvalitet vi tross alt har på matproduksjon i Norge, sier Elin Røsnes, og minner om at matsvinn skyldes andre årsaker i primærproduksjon enn senere i verdikjeden – det er her mye av kvalitetssorteringen skjer.

Produsentene har økonomiske insentiver for å få best mulig kvalitet på produktene. Dårlig kvalitet gir seg utslag i trekk eller lavere priser. Nå som vi har fått opp mer tall og årsakssammenhenger til matsvinn, så gir det et bedre grunnlag for aktørene i jordbrukssektoren og andre deler av matkjeden til å målrette tiltak som reduserer matsvinnet der det er relevant og hensiktsmessig.  

Rapporten fra Landbruksdirektoratet er en del av hovedrapporteringen for matsvinn som Miljødirektoratet sammenstiller og publiserer for 2020.

Fakta om Bransjeavtalen

Fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner undertegnet Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn i 2017. Avtalen forplikter aktørene til å halvere matsvinnet i verdikjeden for mat samlet innen 2030. Avtalen har også som formål å gi økt kunnskap om omfanget og årsakene til matsvinn.

Hvordan definerer avtalen matsvinn

Bransjeavtalen legger til grunn følgende definisjon av matsvinn:  Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.

Som følge av denne definisjonen regnes det som matsvinn når nyttbare deler av mat produsert for mennesker ender som blant annet dyrefôr.