Utlysning av nasjonale prosjektmidler for 2023

Faglige prioriteringer for 2023

• Klimatilpasning

  Prosjektene skal bidra til langsiktig bevaring av ressursgrunnlaget og økt fleksibilitet og robusthet i matproduksjonen. Dette kan blant annet innebære økt kunnskap om hvordan man praktisk kan tilpasse jordarbeiding, dyrkingsteknikk, gjødsling, dyrkingssystem og dyre- og plantemateriale til endrede klimaforhold. Det kan også være aktuelt med prosjekter som belyser hvilke konsekvenser endrede klimabetingelser, inkludert økt risiko for spredning av fremmede arter og plante- og dyresykdommer, vil ha for forvaltning av jordbrukets kulturlandskap og naturmangfold. 

  Drenering og ivaretaking av jordressurser er fremdeles et prioritert område. Prosjekter som retter seg mot forebygging av skader på jord og avlinger, herunder hydroteknikk og dyrkingssystem med bruk av jorddekkevekster og fangvekster er også aktuelle. Klimaendringene kan slå ulikt ut i ulike deler av landet og det kan være aktuelt å se på særskilte regionale utfordringer innenfor dette temaet, som har nasjonal overføringsverdi.

  Utfyllende omtale

  Klimaet er i endring. Beregninger i rapporten «Klima i Norge 2100» tilsier en økning av årsmiddeltemperaturen for hele landet på 4,5 °C i 2100, samt mer hyppig og kraftigere nedbør. I lavlandet kan det bli flere dager med temperaturer over 0 °C om vinteren. Beregningene gjelder en situasjon der klimagassutslippene fortsetter å øke. Men selv om det skulle lykkes å begrense utslippene, vil det bli vesentlige endringer.

  For landbruket kan høyere temperaturer gi muligheter for økt produksjon. Klimaendringene vil samtidig by på store utfordringer. De mest åpenbare utfordringene er knyttet til ekstremnedbør, ustabile vintre og økt press av plantesykdommer og skadedyr. Klimascenariene og tørkesommeren i 2018 viser også at vi ikke kan utelukke risiko for periodevis tørke. Økt uforutsigbarhet og ustabile værforhold generelt kan også by på nye utfordringer for både plantedyrking og husdyrhold på mange måter, f.eks. ved våronn og innhøsting. Stordrift og spesialisering kan påvirke sårbarheten for landbruket.

  For å møte disse utfordringene, må jordbruket arbeide med tilpasning av agronomi og dyrkingssystemer. Sortsutvikling, tilpasning av såtidspunkt og endret gjødslingspraksis kan være aktuelle elementer i dette. Nye plantearter og - kulturer kan også være aktuelle tema.

  Forebygging av skader på jord og avlinger vil antakelig få økt betydning, spesielt knyttet til anlegg og vedlikehold for å øke arealenes evne til å ta unna store nedbørsmengder. Det er allerede store utfordringer med gamle hydrotekniske anlegg på mange planeringsfelt. Hydroteknikk og drenering er dermed aktuelle tema. Dyrkingssystemer med bruk av jorddekkevekster og fangvekster kan også være relevant her.

  Det kan også være aktuelt med prosjekter som belyser hvilken betydning endrede klimabetingelser, herunder økt risiko for spredning av fremmede arter og plante- og dyresykdommer, vil ha for forvaltning og prioriteringer av naturmangfold og kulturminner i jordbrukets kulturlandskap.

  Naturbaserte løsninger er kostnadseffektive måter å tilpasse seg klimaendringer, for eksempel kraftig nedbør, flom og tørke, øke karbonfangst, redusere erosjon og avrenning samt styrke biomangfoldet ved å etterligne eller gjenopprette naturlige funksjoner. Eksempler på naturbaserte løsninger er kantsoner med trær, åpning av bekker og elver, våtmarksrestaurering og fjerning av vandringshinder. Det er aktuelt med prosjekter som utvikler kunnskap om naturbaserte løsninger, herunder kunnskap om deres effekter og hvilke løsninger som er best egnet for bruk gitt lokale naturforhold, type påvirkning og grad av påvirkning. Det er også aktuelt med prosjekter som formidler eksisterende kunnskap til relevante aktører og utvikler veiledningsverktøy for vellykket gjennomføring av naturbaserte løsninger.

• Klimagassutslipp

  Metan fra husdyr, utslipp fra husdyrgjødselhåndtering og lystgass fra prosesser i jorda er store kilder til klimagassutslipp fra jordbruket. Bruk av fossile energikilder og nedbryting av karbon i jord gir også utslipp. Det er ønskelig med prosjektsøknader som øker kunnskapen om hvordan disse utslippene kan reduseres. Opptak av karbon er også viktig for å nå klimamålene. Dette er omtalt under temaet «jord».

  Det er spesielt ønskelig med prosjekter som ser på hvordan bønder kan gjøre klimatiltak på sin gård, eller hvordan virkemidler kan utformes.

  Utfyllende omtale

  Det er behov for praktisk rettet kunnskap for å oppnå ytterligere reduksjoner i alle typer klimagassutslipp fra jordbruket. Aktuelle tema kan være optimalisering av gjødselbruk, fôringsregimer eller annen helhetlig driftspraksis. Prosjekter som retter seg mot utslipp der god agronomi og økonomi ses i sammenheng er spesielt aktuelle. Prosjekter som utvikler kunnskapen om virkemidlenes påvirkning på de ulike landbrukspolitiske målene for klima og miljø, er også aktuelle. 

  Klimaplan for 2021–2030 (Meld. St 13 (2020-2021)) og Klimaavtalen som ble inngått mellom jordbruket og regjeringen i 2019 peker på flere tiltak i jordbruket som en bør øke kunnskapen om fremover. Prosjekter som ser nærmere på dette er aktuelle.

  Metanutslipp fra husdyr er den største utslippskilden fra jordbruket. Dette påvirkes blant annet av fôringsregime og gjødselhåndtering. Det er ønskelig med prosjekter som belyser denne problemstillingen.

  Lystgass står for anslagsvis 40 prosent av klimagassutslippene fra jordbrukssektoren. Samtidig er det stor usikkerhet om størrelsen av tapene fra ulike driftssystemer og effekten av tiltakene. Det er derfor stort behov for bedre kunnskap om størrelsen av tapene og effektene av ulike tiltak.

  Optimalisering av handels- og husdyrgjødselbruk er et effektivt tiltak for å redusere klimagassutslippene. Prosjekter som bidrar til kunnskapsutvikling om presisjonsgjødsling er derfor aktuelle. Det er videre et mål å øke andel husdyrgjødsel inn i biogassproduksjonen. I den forbindelse er det aktuelt med prosjekter som tar for seg muligheter eller løsninger for å øke denne andelen. Det er også ønskelig med prosjekter som ser nærmere på bruk, lagring, distribusjon, klimanytte m.m. for biogjødsel.

  Tilrettelegging for økt bruk av fornybare energikilder i jordbruket, energieffektivisering og energirådgivning er andre aktuelle tema. I tillegg kan det være aktuelt med prosjekter som tar for seg overgang til null- eller lavutslippsløsninger i maskinparken.

• Jord

  Innledning

  Truslene mot matjorda og god jordkvalitet får stadig økt oppmerksomhet. God jordhelse fremmer matjordas produksjonsevne, reduserer avrenning av næringsstoffer, tap av biologisk mangfold og CO₂-utslipp.  

  På dette fagfeltet er det behov for økt kunnskap om jordhelse under norske forhold, både med hensyn til grunnleggende forskning og praktisk rettede tiltak. I klima- og miljøprogrammet prioriteres praktisk kunnskap som skal komme bonden til gode.

  Utfyllende omtale

  Oppmerksomheten om jord og truslene mot matjord har vært økende de siste årene, blant annet gjennom FNs jordår i 2015, Norges tilslutning i 2020 til det franske 4 promille- initiativet som ble lansert etter Parisavtalen i 2015 og gjennom Foregangsfylke «Levende Matjord» (2010 til 2019).

  I jordbruksavtalen inngått i 2021 ble det besluttet at jord skal inn som eget miljøtema i Nasjonalt miljøprogram 2023–2026. Rapporten «Nasjonalt program for jordhelse. Faggrunnlag og forslag til utvikling av tiltak og virkemidler for økt satsing på jordhelse, rapport nr. 13/2020» danner faggrunnlaget for videre arbeid med jordhelse i Norge. 

  Jordhelseprogrammet beskriver fire prinsipper som i kombinasjon vil gi forbedret jordhelse; 1. Minimer forstyrrelser av jorda 2. Maksimer jorddekke 3. Maksimer mangfoldet 4. Maksimer tiden og mengden med levende planter.  

  Over Klima- og miljøprogrammet kan det gis tilskudd til prosjekter som øker praktisk rettet kunnskap om egnede tiltak for bedre jordhelse og økt karbonbinding under norske forhold. Dyrkingspraksis som øker innholdet av organisk materiale og biologisk aktivitet har betydning for jordas evne til å danne stabile aggregater som igjen er grunnlaget for god jordstruktur, vannhusholdning, næringsstoffhusholdning, produktivitet og stabilitet når det gjelder avrenning og erosjon. Prosjekter som omhandler dette, er særlig aktuelle under tema jordhelse. 

  Bonden er en sentral aktør for innovasjon og utvikling av tiltak og praksiser som gir bedre jordhelse. I tråd med føringene fra Jordbruksavtalen 2022 vil, under ellers like vilkår, prosjekter som bidrar til økt samarbeid mellom ulike veilednings- og FoU-miljøer og produsenter bli prioritert. Samarbeid på tvers av kunnskapsmiljøer er et godt utgangspunkt for bred satsing på jord. Det er behov for utvikling og systematisering av kunnskap og praksis for jordhelsefremmende drift, gjennom utprøving på enkeltgårder. 

  Det er behov for jordhelserelaterte prosjekter innenfor blant annet følgende temaer:

  • agronomiske effekter av biokull på jordfunksjoner og praktisk bruk av ulike biokull- produkter
  • fangvekster som jordhelsetiltak
  • betydningen av samspill mellom plantearter, plantemangfold og jordbiologi for aggegatdannelse, jordhelse og karbonbinding over tid  
  • jordhelse og redusert pakking: For eksempel pløyefri dyrkning, nedmolding av overvintrende plantedekke eller faste kjørespor.  
  • utvikling av dyrkingssystemer som prøver ut flere jordhelsefremmende tiltak relatert til de fire jordhelseprinsippene (beskrevet over) 
  • utprøving av pedagogisk egnede metoder for synliggjøring av forbedret jordhelse, rettet mot praktikere og veiledere, og som er egnet for systematisering av resultater fra jordhelseprosjekter generelt 
  • kunnskapsdeling om tiltaksgjennomføring og bevisstgjøring for betydning av god jordhelse mellom bønder

• Naturmangfold og kulturverdier i kulturlandskapet

  Strukturendringer og endring i driftsformer kan gi utfordringer for kulturbetinget naturmangfold og for økosystemtjenester levert fra jordbrukslandskapet. Blant annet er det nødvendig å vite mer om tiltak som kan sikre gode leveområder for pollinatorer og fugler i jordbrukslandskapet, herunder hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive og hvordan virkemidler kan utformes.

  Et sentralt tema er hvordan kulturlandskap og biologisk mangfold kan ivaretas og styrkes i kombinasjon med vanlig jordbruksdrift. Formidling av egnet landbrukspraksis for istandsetting og skjøtsel av kulturminner, utvalgte naturtyper, annen trua natur og prioriterte arter er andre aktuelle problemstillinger. Kunnskap om effektive tiltak for fjerning av fremmede, skadelige arter er også aktuelt. Det kan også være aktuelt med ulike prosjekter som belyser og informerer om landbrukets bidrag til naturmangfold, kulturlandskap og ivaretakelse av kulturminner.

  Utfyllende omtale

  Et variert jordbrukslandskap er et viktig leveområde for mange arter. Mangfoldet av gener, arter, naturtyper og landskapsmosaikk i dette landskapet utgjør levedyktige økosystemer som leverer tjenester som pollinering, god jordstruktur, erosjonsmotstand og flomdemping.

  Strukturendringer og endringer knyttet til moderne jordbruksdrift kan gi utfordringer for et kulturbetinget naturmangfold og for tjenester levert fra jordbrukslandskapet. Kulturbetingede naturtyper, som eksempelvis lauveng og kystlynghei, er oppført på rødlista for naturtyper 2018. Opphør av tradisjonell drift er en stor trussel for disse. 

  Gjennom overvåking av jordbrukslandskapet har en sett at det for karplanter er tydelige endringer i artssammensetting i plantesamfunn. Gjengroing er årsaken til dette. Viktige arter for humler og andre bier går tilbake. For et flertall av undersøkte fugleartene i jordbrukslandskapet er det observert tilbakegang både i bestandsutvikling og utbredelse. Det er derfor behov for kunnskap om hvordan ivaretaking av kulturlandskap og naturmangfold kan styrkes i kombinasjon med jordbruksdrift. Prosjekter som tar for seg effektive tiltak for bekjempelse og mot spredning av skadelige fremmede arter, vil også kunne være relevante, jf. også tiltaksplan for bekjempelse av fremmede skadelige organismer 2020–2025.

  En rekke ordninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå skal sørge for tiltak og riktig skjøtsel av verdifulle landskap, verdifulle arter og naturtyper, samt bidra til at status for kulturminner og kulturmiljøer i jordbruket bedres. For å sikre riktige prioriteringer, trenger vi kunnskap om god forvaltning av natur- og kulturverdiene i jordbrukslandskapet. Gjennom formidling av eksisterende kunnskap og utvikling og formidling av ny kunnskap, kan miljøvirkemidlene i jordbruket i enda større grad rettes inn mot tiltak som bidrar til at målene i nasjonalt miljøprogram om å ivareta natur- og kulturverdier i jordbrukets landskap, nås.

  God praksis for istandsetting og skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer, samt forvaltning og skjøtsel knyttet til naturmangfold, herunder utvalgte naturtyper, trua natur og prioriterte arter er andre aktuelle problemstillinger. Det kan også være aktuelt med prosjekter som belyser og informerer om landbrukets bidrag til naturmangfold, kulturlandskap og ivaretakelse av kulturminner. Skjøtsel for å ivareta kulturminner og kulturbetinget naturmangfold kan ha varierende grad av tilknytning til aktiv jordbruksdrift. Samtidig er aktiv jordbruksdrift et viktig grunnlag for skjøtselstiltak, f.eks. ved hold av beitedyr. Skjøtselstiltakene kan være et ledd i produksjonen, utføres av bønder uten å være knyttet til produksjon, eller utføres av personer utenfor jordbruket.

  Regjeringen lanserte i 2018 en nasjonal pollinatorstrategi. I strategien pekes det på behovet for å øke kunnskapen om praktiske løsninger og tiltak som jordbruket kan ta i bruk for å sikre gode leveområder for pollinatorer. I forlengelsen av pollinatorstrategien ble tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021-2028 lansert høsten 2021. Tiltaksplanen tar for seg 24 nye tiltak for å ivareta pollinerende insekter og deres leveområder. Kunnskapsgrunnlaget for hvordan vi best mulig skal ivareta pollinerende insekter blir stadig bedre, men det trengs fortsatt ny og bedre kunnskap for å målrette tiltakene enda bedre.

  FN har utpekt 2021–2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer. Dette for å fremheve og stimulere til restaurering av forringede økosystemer som tiltak for å blant annet styrke matvaresikkerhet og vannforsyning, håndtere klimakrisen og øke biomangfoldet. Landbruket forvalter og drifter store arealer som over tid har endret seg, både mht. formål og bruksmåte. Det er derfor et behov for kunnskap om hvordan jordbruket kan bidra til at arealer kan gjenoppta noen av sine tidligere funksjonsområder ved å gjennomføre restaurerering helt eller delvis. Dette kan f.eks. være gjenåpning av bekker i jordbrukslandskapet etc.

• Forurensning til vann, jord og luft

  Et godt faktabasert kunnskapsgrunnlag rundt forurensningskilder og effekt av tiltak er nødvendig for å målrette og gi god oppslutning om nødvendige tiltak. Det er ønskelig med prosjektsøknader blant annet innenfor:

  • Gjødsling
  • Lagring og håndtering av husdyrgjødsel og biorest
  • Jordarbeiding
  • Erosjon og arealavrenning
  • Drenering og hydroteknikk

  Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til oppfølging av vannforskriften. Prosjekter som omhandler økt kunnskap eller økt oppslutning om tiltak i områder med vannmiljøutfordringer er derfor aktuelle. Det er spesielt behov for bedre kunnskap om effekt på fangvekster som avrenningstiltak i grønnsaksproduksjon. Det kan også være relevant med undersøkelser av effekt av andre vannmiljøtiltak i grønnsaksproduksjon.

  Prosjekter som ser på tiltak for å redusere ammoniakkutslipp, jf. Norges forpliktelser til Gøteborgprotokollen, er aktuelle. Det er også ønskelig å belyse potensialet for bruk av biogjødsel og kompost.

  Utfyllende omtale

  Målrettede tiltak som reduserer utslipp til vann og luft, og samtidig øker matproduksjon, krever et godt kunnskapsgrunnlag. Dette inkluderer også kunnskap om bakgrunnsavrenning, avrenning fra utmark, langtransporterte tilførsler, erosjon i bekker og elver, spredt avløp, osv. I et endret klima kan effektene av tiltakene også endres. Tilsvarende vil bakgrunnsavrenningen kunne bli påvirket av klimaendringer.

  I tillegg til lokale behov og prioriteringer, er oppfølging av vannforskriften førende for arbeidet med redusert avrenning fra jordbruksdrift. Vannforvaltningsplanene for perioden 2016–2021 og de kommende planene for 2022-2027 vil vise et betydelig antall vannforekomster med landbrukspåvirkning der det er behov for å gjennomføre ytterligere tiltak for å nå målene i vannforskriften.

  Det er nødvendig med videre innsats for utvikling og bruk av verktøy og modeller for å kartlegge avrenning, gjennomføre tiltak og vurdere effekter av tiltak. Det er et mål å utvikle enkle tiltak som har god miljøeffekt uten at det gir for store driftsmessige ulemper.

  Kunnskap om tap av jord og næringsstoffer må forbedres og tilpasses regionale og naturgitte forhold. Jamfør jordbruksavtalen 2023 etterlyses det spesielt prosjekter som øker kunnskapen om effekt av fangvekster som avrenningstiltak i grønnsaksproduksjon. Det kan også være relevant med undersøkelser av effekt av andre vannmiljøtiltak i grønnsaksproduksjon.

  Tidligere undersøkelser har funnet at det spesielt på husdyrbruk er et stort potensial for bedre gjødslingspraksis. Det er behov for undersøkelser knyttet til bedre håndtering av og mer effektiv bruk av husdyrgjødsel, herunder sirkulær bruk og gjenvinning av næringsstoffer.

  Prosjekter som ser på tiltak for å redusere ammoniakkutslipp, jf. Norges forpliktelser til Gøteborgprotokollen, er aktuelle.

  Kunnskap som synliggjør miljøgevinster ved god agronomi vil fortsatt bli vektlagt. Et godt, faktabasert kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å motivere til innsats og god oppslutning om nødvendige tiltak. Likeledes er det behov for å vurdere barrierer for gjennomføring av tiltak vi kjenner nytteverdien av.

  Innenfor temaet forurensning vil det kunne være mange prosjekter som både har betydning for avrenning til vann og tap av næringsstoffer, og som samtidig retter seg mot bedre klimatilpasning og reduserte klimagassutslipp.

• Økologisk landbruk

  Målet for satsingen på økologisk jordbruk er å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Ambisjonen er å stimulere til økt produksjon og omsetning av økologisk mat. Arbeidet med utvikling av økologisk jordbruksproduksjon bygger på Nasjonal strategi for økologisk jordbruk fra 2018. Strategien har tre innsatsområder: Kunnskap og kompetanse, legge til rette for økologisk produksjon og utvikling av en effektiv verdikjede.

  Rapporten «Kunnskapsbehov i økologisk landbruk» viser at det er behov for mer kunnskap om både agronomi, miljø, økonomi og samfunnsmessige problemstillinger for å løse alt fra helt spesifikke utfordringer i enkeltproduksjoner til større tverrfaglige prosjekter for å utvikle bærekraftige produksjonssystemer og verdikjeder. Det er også behov for mer kunnskap for å beskrive virkningen som økologisk mat har for matproduksjonen, klima, miljø og helse.

  Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for å kunne videreutvikle økologisk driftsmetode. Prosjekter som bidrar til kunnskapsutvikling innen økologisk jordbruk blant annet gjennom utredninger, forsøk og utprøvinger prioriteres.

  Utfyllende omtale

  Regjeringen lanserte i juli 2018 Nasjonal strategi for økologisk jordbruk.   Hovedgrep i strategien er å etablere et økologiprogram som tar utgangspunkt i prioriterte utfordringer i ulike deler av verdikjeden og bidrar til en målrettet og effektiv bruk av virkemidler over Jordbruksavtalen.

  Markedet for lokalmat og økologisk mat vokser. Andelen foretak med økologisk produksjon har holdt seg relativt stabilt på 5 pst. de siste årene. I 2021 var det i underkant av 2000 jordbruksbedrifter med økologisk drift. 418 600 daa jordbruksareal ble drevet økologisk i 2021, noe som tilsvarer om lag 4,2 pst.

  I jordbruksoppgjøret 2022 ble det bestemt å legge deler av Utviklingsmidlene til økologisk landbruk over i andre ordninger med tilsvarende formål. 5 mill. kroner er overført fra økologiske utviklingsmidler til Klima- og miljøprogrammet (nasjonale midler).

  Økologisk landbruk skiller seg fra konvensjonelt landbruk ved at det stilles ekstra krav til miljø og dyrevelferd. Produksjon uten bruk av kjemisk-syntetiske plantevernmidler kombinert med vekstskifte, gir driftsformen en positiv effekt for biologisk mangfold, jordkvalitet og jordstruktur.  Kunnskap og erfaringer fra økologiske driftsformer kan også ha overføringsverdi i konvensjonelt jordbruk og bidra til at norsk jordbruk blir mer miljøvennlig og bærekraftig.

  Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for å kunne videreutvikle økologisk driftsmetode. Prosjekter som bidrar til kunnskapsutvikling innen økologisk jordbruk blant annet gjennom utredninger, forsøk og utprøvinger vil bli prioritert.  Temaer og prosjekter som kan være aktuelle kan bl.a. være:

  • Videreutvikling av produksjon og driftsmåter på områder med markedspotensialer.
  • Dyrkningstekniske utfordringer og løsninger, som tilførsel av næringsstoffer og bekjemping av skadedyr og ugraskontroll.
  • Alternativ næringsforsyning til planteproduksjoner der det er mangel på husdyrgjødsel.
  • Bedre grovfôrkvalitet og mer proteinrikt fôr.
  • Prosjekter som har som formål å utvikle driftssystemer som øker avling og produktivitet i økologisk drift og samtidig reduserer avrenning, press fra skadedyr, ugras og plantepatogener.

  Overføringsverdi til konvensjonelt jordbruk kan også tillegges vekt.