Hvor midlene kommer fra

Midler til å fremme hestesport, hestehold og avl kommer fra overskuddet fra pengespill på hest. Det er Norsk Rikstoto som er enerettsaktør for pengespill på hest. Overskuddet fordeles etter forskrift om fordeling av overskuddet fra pengespill på hest. Landbruksdirektoratet fordeler 3 % av overskuddet etter § 5 i forskriften.

Resten av overskuddet fordeles av Norsk Rikstoto til Det Norske Travselskap, Norsk Galopp og Norsk Hestesenter etter § 4 i forskriften.

Hva midlene skal brukes til

Formålet med støtteordningen er å fordele midler til prosjekter som har til formål å bidra til å fremme hestesport, hestehold og norsk hesteavl. Midlene skal gå til ikke-fortjenestebaserte organisasjoner og formål, og skal bidra til å sikre hestens og hesteholdets betydning i Norge.

Med ikke-fortjenestebasert organisasjon menes en organisasjon som ikke har erverv til formål, og som tilbakefører overskudd til organisasjonens formål. Med begrepet «ikke-fortjenestebasert» siktes det til aktiviteter som ikke er egnet til å generere fortjeneste for dem som står bak aktivitetene.

Enkeltpersonsforetak, privatpersoner, bedrifter og offentlige virksomheter kan ikke motta disse midlene.

I tillegg følger det av lov om pengespill at overskudd fra pengespill skal gå til ikke-fortjenestebaserte formål. Det innebærer at aktiviteten ikke skal ha overskudd som formål, og at formålet ikke skal generere fortjeneste til de som driver aktiviteten. Det gis derfor ikke midler til bedriftsutvikling og næringsvirksomhet. Et prosjekt kjennetegnes ved at det er et tiltak som har et avgrenset omfang, og gjennomføres én gang for å nå et gitt mål innenfor en gitt tids- og ressursramme. Prosjekter er med andre ord en midlertidig innsats med en tydelig start og slutt. Det gis ikke driftsmidler over denne ordningen.

Hvem bestemmer over midlene

Midler til å fremme hestesport, hestehold og avl forvaltes av Landbruksdirektoratet etter fullmakt fra Landbruks- og matdepartementet (LMD).

Hvordan midlene lyses ut

Midlene lyses ut en gang i året via ordningssiden Midler til å fremme hestesport, hestehold og avl på Landbruksdirektoratets nettsider. Utlysningen finner sted på våren når overskuddet til Norsk Rikstoto er vedtatt og regnskapet er revisorgodkjent. Mer informasjon om hvordan du kan søke om midler finner du på ordningssiden.

Retten til innsyn

Innsyn er retten til å få tilstrekkelig og relevant informasjon om saker som behandles av offentlig forvaltning. Innsynsretten gjelder alle tilskuddsordninger, og skal skape tillit til statlig forvaltning. Innsynsretten skal bidra til at borgerne får tilstrekkelig, relevant og god informasjon om saker som behandles og avgjøres av myndighetene. eInnsyn er søketjenesten som gir en enkel og åpen tilgang til blant annet dokumenter, saksnumre og postjournaler som behandles av offentlig sektor.

Merk at innsynsretten begrenses av rimelig tidsbruk, noe som betyr at Landbruksdirektoratet kan gi avslag på kravet om innsyn dersom det totale kravet om innsyn overskrider en saksbehandlingstid på tre timer.
 

  • Alle kan be om innsyn, også andre søkere. Alle som ber om innsyn, har rett til å være anonyme.
  • Som hovedregel skal offentlige virksomheter gi innsyn i alle dokumentet og innhold i disse, med mindre det er begrensninger i offentlighetsloven.
Eksempler på opplysninger som er unntatt offentlighet

Dokumentet som inneholder denne typen opplysninger kan direktoratet avslå kravet om innsyn helt eller delvis.

  • Taushetsbelagte opplysninger er unntatt offentlighet. Taushetsbelagte opplysninger kan være personlige forhold av for eksempel økonomiske eller sosial karakter, men også bilder av personer hvor det ikke foreligger samtykke. Vi oppfordrer derfor til å ikke bruke bilder av personer, og spesielt barn, i søknaden.
  • Næringsopplysninger av en viss betydning, som ikke er alminnelig kjent, er også unntatt offentlighet. Opplysninger om organisasjonens økonomi og budsjett bør derfor ikke legges ved i en søknad om midler.
Sentrale lover og paragrafer