Vi har jobbet ut fra en forståelse av at kunnskap samproduseres i møtet mellom reindriftsnæringen og oss som forskere. En klar styrke ved denne tilnærmingen er at kombinasjonen av ulike former for kunnskap (naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig, lokal-, tradisjonell-, og urfolkskunnskap) bidrar til et mer nyansert bilde på dagens utfordringer, og videre at det etableres et felles og gjensidig utgangspunkt for videre kunnskapsproduksjon. En sentral forskjell mellom disse kunnskapssystemene er at den erfaringsbaserte kunnskapen er forankret i praksiser og erfaringer, og er ofte muntlig mens vitenskapelig tradisjon baserer seg på, og har vært fullstendig avhengig av skriftlig materiale (Tobias 2000). En grunnleggende forutsetning i prosjektet har derfor vært å bruke metodiske tilnærming som kan «få tak» på slike praksiser og erfaringer gjennom rikere beskrivelser av fenomener og steder. I vårt arbeid, har vi vært opptatt av at samproduksjon av kunnskap er en kontinuerlig læringsprosess mellom flere parter, med fokus på inkluderende og transparente prosesser, heller enn å forsøke å utarbeide den ene rette tilnærmingen til å sammenstille erfaringsbasert- og vitenskapelig kunnskap. Et viktig resultat er derfor at vi gjennom dette prosjektet har startet en prosess rundt samproduksjon av kunnskap som i et langsiktig perspektiv kan bidra til å styrke fleksibiliteten i reindriften.
Ved å bruke allerede eksisterende arenaer (eks. reindriftsseminar, rovviltnemdsmøter, dialogmøter) for å presentere og diskutere funn fra prosjektet, har vi oppnådd en tettere dialog mellom forvaltning, næring og forskning. Disse arenaene er allerede godt forankret både hos reindriften og forvaltningen presset på reindriften om å delta på ytterligere flere aktiviteter. Underveis i prosjektet har arbeidsmøter og dialog mellom prosjektgruppe og ressursgruppe vært en viktig arena for felles kunnskapsutvikling for å kunne få økt forståelse rundt våre problemstillinger. Dette har i praksis betydd at reindriftsnæringen og forskere har hatt tett dialog og samarbeid gjennom de ulike stadiene i prosjektet; fra planlegging, koordinering av gjennomføring, til tolkning av resultater og analyse, samt rapportering og formidling. Dette har spesielt gjort seg gjeldene i arbeidet med reindriftas arealbrukskart, som vi vil komme tilbake til nedenfor. Sentrale forutsetninger for å gjøre dette i praksis har vært gjensidig tillit og respekt, samt åpen kommunikasjon og løpende dialog om funn, analyse og fremstilling av disse. Vi har utført intervjuer/samtaler, dokumentanalyse, observasjon i møter og i landskapet (se vedlegg). Observasjoner fra rovviltnemdsmøter har gitt oss mulighet til å få et innblikk i hvilke saker som oppleves som konfliktfulle, hva slags kunnskap som vektlegges og hvordan forholdet mellom rovvilt og beitenæringene forstås. Innledningsvis i prosjektet ble det gjennomført flere intervjuer med både reindriftsutøvere og representanter for fylkesmannen. Disse var viktige for å få en oversikt over hvordan de ulike aktørene oppfattet utfordringer knyttet til dagens rovviltforvaltning, samt eksisterende kartgrunnlag.
