Faste kjørespor i eng, et tiltak for å øke karbonbinding i jorda og redusere lystgassutslipp

Karbonbinding i jord regnes som et av de mest kostnadseffektive tiltakene for klimagassreduksjon. Med økt krav til effektivitet er det stadig økende størrelse og vekt på landbruksmaskinene. Dette fører til større skade på jorda i form av jordpakking. Jordpakking reduserer karbonbinding i jorda og fører til dårligere utnyttelse av næringsstoffene.

Norsk klimaservicesenter spår mer kraftig, kortvarig nedbør ved klimaendringer, noe som stiller store krav til jordas infiltrasjons- og dreneringsevne. Kjøreskader og jordpakking er viktige faktorer som reduserer jordas evne til å ta unna store vannmengder. Aggregatstabilitet er beskrivende for jordas evne til å motstå ytre påkjenninger slik som slagregn og mekaniske påvirkninger. Redusert jordpakking er en avgjørende faktor for å opprettholde god aggregatstabilitet. Jordasinfiltrasjonsevne antas også å ha mye å si for utnyttelse av overflatespredd husdyrgjødsel ved at gjødsla trekker raskere ned i bakken, det gir mindre tap av ammoniakk og dermed redusert utslipp av lystgass.

Kjøreskader reduserer rotvekst noe som begrenser plantenestilgang til næringsstoffene i jorda. Bruk av planter med dypt rotsystem er et tiltak for å binde mer karbon i grasmark, men det er et lite effektivt tiltak hvis vi pakker jorden så mye at vi hemmer rotutviklingen. Ved større rotmasse binder planten mer karbon. Dette vil også gi en mer levende jord, der sopp som mykorrhiza har en viktigrolle i karbonbindingen.

Formålet med faste kjørespor er å øke avlingsmengdene, ved å minimere den andelen av åkerarealet som kjøres på av hjul. Da den potensielle avlingen er høyere der jorden ikke har blitt kjørt på, får man med faste kjørespor mulighet til større avling i gjennomsnitt på den enkelte åkeren. I grasproduksjon med mange overkjøringer i løpet av sesongen har dette et stort potensial. Det er ofte den første overkjøringen på jorda som gir størst pakkeskader. I andre land har man jobbet med fastekjørespor i flere år, og det er nå også mulig å hente erfaringer fra våre naboland, Sverige og Danmark. Douglas et.al (1992) sammenlignet grasets respons på konvensjonell kjøring, redusert marktrykk og arealer uten kjøring. Resultatet var en avlingsvekst på arealer med redusert marktrykk og ingen kjøring. Bioforsk har hatt et større feltforsøk på Tjøtta, Fureneset og Løken med 3 pakkingsledd. Resultatet av denne undersøkelsen var høyere avling, økt nitrogenutnyttelse og mindre utslipp av N2O fra felt uten ekstra pakking. Det er gjort mye forsøk og arbeid på jordpakking i Norge, men det er lite registeringer /forsøk fra arealer der det har blitt kjørt med faste kjørespor.

I Vestfold og Østfold har noen større melkeprodusenter/grasprodusenter etablert faste kjørespor i enga for å begrense pakkeskader til et område. NLR har de to siste årene samlet inn avlingsregisteringer og grasprøver fra skiftene til en av produsentene. Produsenten har kjørt med dette systemet i 2 år og opplever en økt grasavling og en bedre jordstruktur. 

Målet med prosjektet er å kartlegge og utrede mulighetene for et system med faste kjørespor i eng i Norge, og hvilke positive konsekvenser det kan få for klimagassutslipp i form av følgende forventede resultater:
- Lavere klimagassutslipp per produsert enhet
- Øke plantenes næringsutnyttelse-redusert nitrogentap
- Forbedret jordstruktur
-Økte avlinger-større biomasse av både overjordisk og underjordisk       plantemateriale
- Rikt mikroliv i jorda utenfor kjøresporene
- Bevaring av kløver som reduserer det totale nitrogenbehovet
- Lengre omløp på enga uten nedsatt kvalitet

Videre er målet å øke motivasjonen for et slikt system hos produsenter ved å belyse de økonomiske gevinstene faste kjørespor kan gi i form av høyere avlinger, redusert dieselforbruk, og bedre jordstruktur.

Målet med prosjektet var å kartlegge og utrede mulighetene for et system med faste kjørespor i eng i Norge, og hvilke positive konsekvenser det kan få for klimagassutslipp. Videre er målet å øke motivasjonen for et slikt system hos produsenter ved å belyse de økonomiske gevinstene faste kjørespor kan gi i form av høyere avlinger, redusert dieselforbruk, og bedre jordstruktur. I tillegg var det ønske om å se på høste/transportlinjer for å tilpasse til faste kjørespor. Prosjektet er nybrottsarbeid, faste kjørespor er lite utbredt i Norge og det er lite kunnskap om dette hos rådgivere og bønder.

I prosjektet har NLR lykkes godt med erfarings- og kunnskapsinnhenting, samt formidling av dette. Prosjektet har i tillegg nådd ut nasjonalt både til bønder og rådgivere i hele organisasjonen, og hevet deres kompetanse og bevissthet om faste kjørespor og smart kjøring. Faste kjørespor er fortsatt helt i startgropa og dette prosjektet er forhåpentligvis bare starten. Gjennom førsøksfelt og erfaringer fra norske bønder har vi fått bekreftet mye av det som er skrevet om i utenlandsk litteratur. Med faste kjørespor kan man i mange tilfeller oppnå økt avling og bedre jordkvalitet, som igjen er med på å redusere klimagassutslipp. Næringen viser en stadig økende interesse for faste kjørespor, og har stort potensiale i grovfôrdyrkinga i Norge. Faste kjørespor kan bidra til å redusere klimagassutslipp samtidig som det bringer med seg flere agronomiske og miljømessige fordeler.