Status og fremtidige behov innen potet og grønnsakslager

Målet for prosjektet er, gjennom kartlegging, å fremskaffe gode data for å bestemme status og fremtidige behov innen potet- og grønnsaklager, inkludert lagre og pakkekapasitet hos pakkeriene. Rapporten fra prosjektet vil synliggjøre næringens behov for modernisering, innovasjon og lagringsteknologi, samt næringens samlede behov for tiltak for å øke lagringsevne og produkters levetid. Det er viktig å vektlegge produktenes mulighet for økt holdbarhet, samt de økonomiske aspektene ved overgang til miljøvennlige og energieffektive kuldesystemer. Punkter som inngår i kartleggingsarbeidet bl.a. antall produsenter, type bygningsteknologi, lagerkapasitet, etablering av kjøling i lager som kun er ventilert og lagerstyring av temperatur) vil danne et godt grunnlag for å beskrive situasjonen. Kartleggingen er relevant for både økologiske og konvensjonelle produkter.

Norsk Landbruksrådgiving og SINTEF Ocean har på oppdrag fra Styret for forskningsmidler kartlagt status og fremtidig behov for norske potet- og grønnsakslagre. Målet for undersøkelsen har vært å synliggjøre næringens behov for modernisering, innovasjon og lagringsteknologi, inkl. de økonomiske aspektene ved overgang til miljøvennlige og energieffektive kuldesystemer. Det er behandlet svar fra 290 produsenter som til sammen har 594 lagre for poteter, løk og grønnsaker. Undersøkelsen representerer 64% av grønnsaksvolumet som er lagt inn på lager, og 28% for potet.

Det er stor variasjon i alderen på de eksisterende lagrene, og 48% av bygningene er over 30 år, men 22% er bygd de siste 10 år. Luftdistribusjonen i lagrene skjer i ved 4 ulike løsninger, hvor omluftslager er mest vanlig. 48% av lagrene i undersøkelsen har kjøleanlegg. Resultatene viser at det ofte blir satt inn kjøleanlegg når nye lagerbygg settes opp, og at størrelsen på lagrene har økt de senere årene. Det er i hovedsak potet, kålrot og løk som ikke har kjøling. 68% av lagrene har ikke tekniske løsninger for ekstra oppfukting av luften, og 56% av lagrene har heller ikke løsninger for utlufting av CO2.

Rundt 1/3 av lagrene med kuldeanlegg har utfordringer med å holde ønsket temperatur i lageret. 67% av lagrene med byggeår tidligere enn 1990 rapporterer utfordringer, mens det blant lagre som er bygd de siste 5 årene er den tilsvarende andelen 27%. Det er store variasjoner i oppgitt kjølekapasitet, og avvikene er store fra prosjektgruppens beregnede behov.

Mange av installerte kjølesystem har kuldemedier som ikke er bra for klimaet. Bare 30% av kjølesystemene hadde kuldemedium som ikke vil bli faset ut de neste årene. Per i dag er det totalt 48 lager med kjøleanlegg hvor det er planer om å bytte ut kjøleanlegget. Hos produsenter som ikke har kjøleanlegg installert per i dag, er det 70 stk. som oppgir at det er planer om investering.

Gitt at utvalget på 37% av varevolumet er representativt for produsentundersøkelsen, er de samlede planlagte investeringene estimert til 144 mill kr for 2021 og 493 mill kr for perioden 2021-2025. Nyverdien av alle lagerbygningene og kjøleanleggene i undersøkelsen er beregnet til 807 mill. kr og ekstrapolert til 2 181 mill. kr for hele landet. Med 20-30 års avskrivningstid for bygninger og 15-20 år for kjøleanlegg, blir det gjennomsnittlige årlige fornyingsbehovet 89-125 mill. kr.

Fram til 2025 forventer vi et høyere investeringsbehov enn gjennomsnittlig årlig verditap, fordi flere kuldemedier er under utfasing.

Data fra 29 pakkerier er med i kartleggingen, og dekker 58% av omsatt norsk volum av grønnsaker (SSB og GPS). Både store og små aktører er inkludert i datagrunnlaget. Volumutvikling mellom årene 2015- 2020 på tvers av vekstgrupper lå på 4%, mens det ifølge måltall fra pakkeriene er en forventet vekst på 45% frem til 2025. Pakkeriene har til sammen 54 lager, hvor 78% har montert kjøleanlegg. Det er bare 19% av de eksisterende kuldesystemene som har kuldemedium med lav GWP (Global Warming Potential).

Blant pakkeriene er planlagt 25 investeringer i maskiner og ferdigvarelager i perioden 2021-2025. Planlagt totalinvestering for disse er 59,3 mill. kr, med 37,5 mill. kr allerede i 2021. Det skal gjennomføres et stort løft i sorteringsutstyr: 13 investeringer med totalkostnad på 44 mill. kr, hvorav det meste i 2021. Ved å anta at investeringsstrategien blant pakkeriene i undersøkelsen er representativ for resten av pakkerisektoren, ligger det totale investeringsbehovet for sektoren på 115 mill. kr for perioden 2021-2025.