I denne utredningen har vi søkt å kartlegge omfanget av presisjonsjordbruk (PA) i Norge i dag og beregne potensiell miljømessig gevinst og kost-nytte-verdi ved å implementere slike metoder. PA blir ofte definert som en jordbrukspraksis der en bruker ny teknologi til å tilpasse behandlingen av jord og vekst etter behovet som ofte varierer mye innenfor samme jordet. Dette omfatter bl.a. variabel rate-teknologi (VRT), som innebærer at en kan fordele innsatsfaktorer som bl.a. kalk, gjødsel og plantevernmidler med varierende, stedsspesifikk dosering. PA utgjør dermed et alternativ til vanligste praksis i dag, der innsatsfaktorene tildeles jevnt over hele jordet (ensartet) ut fra gjennomsnittsbetraktninger.
Ulike former for styreassistanse (metoder basert på bruk av globale navigasjonssatellitt-systemer; GNSS; for presis kjøring på jordet) kan i utgangspunktet benyttes både ved ensartet behandling og der en har en stedsspesifikk tilnærming. Vi har likevel valgt å inkludere bruk av denne teknologien i vår undersøkelse, siden styreassistanse ofte er et første steg på vegen mot en mer «behovsprøvd» bruk av innsatsfaktorer i planteproduksjon. Vi har avgrenset våre undersøkelser til metoder med tilhørende teknologi som enten allerede er i bruk, eller som er så langt kommet i utviklingen at de er i ferd med å/kan bli implementert. Videre har det vært en forutsetning at det eksisterer nok dokumentasjon på effektene av disse metodene til at vi har kunnet gjøre videre beregninger.
Både våre resultater og andre, internasjonale studier viser at PA langt fra alltid gir miljømessige eller økonomiske gevinster, og at disse ofte er små. En sammenligning av disse to alternative regimene krever derfor en høy detaljeringsgrad med en svært detaljert spesifikasjon av forutsetningene. For å vurdere omfanget av presisjonsjordbruk i dag og tilhørende investeringskostnader, har vi samlet inn priser (dagens) og salgsvolum (akkumulert siste 5-6 år) for relevant utstyr og maskiner fra de viktigste leverandørene i Norge. I våre analyser har vi holdt oss til de de tre arealmessig største planteproduksjonen her til lands; fulldyrka eng, korn og potet. Disse produksjonene har vi analysert innenfor rammene av to (fiktive) gårdsbruk, med størrelse og jordvariasjon som tilsier at investeringer i presisjonsteknologi kan være realistisk å vurdere. Vi har prøvd å definere brukene/produksjonene slik at de er representative for vesentlig flere bruk/større areal. I analysene har vi vurdert effekter av bruk av styreassistanse og presisjonskalking (alle vekstene), presisjonsgjødsling (korn og potet) og presisjonssprøyting med ugrasmidler (korn). De miljømessige og økonomiske effektene av å ta i bruk disse prinsippene er gjennomgående sammenlignet med alternativet (ikke bruk av nye prinsipper og teknologi). Parametere og øvrige antagelser er satt konservativt, med støtte i litteraturen (der relevante studier eksisterer), personlige meddelelser fra personer som kjenner bransjen, gjennom diskusjon med kolleger, og etter eget skjønn.
Når det gjelder omfanget av PA i dag, så anslo vi ut fra solgt utstyr og kapasitet at det praktiseres på mellom 1 og 10% av det samlede jordbruksarealet her i landet, der ulike former for styreassistanse er i bruk på nærmere 10%, mens utstyr knyttet til VRT kan benyttes på under 1% av arealet. Den årlige, potensielle reduksjonen i klimagassutslipp knyttet til bruk av PA på det norsk arealet som drives eller som kan drives som våre eksempelarealer, ble beregnet til ca. 28 000 tonn CO2-ekvivalenter. Tilsvarende utgjorde redusert nitratavrenning 380 tonn NO3-N og redusert bruk av plantevernmidler tilsvarende 500 tonn 1,4-DB-ekvivalenter. Den årlige økningen i verdiskapningen fra det samme arealet ble beregnet til ca. 120 mill. kroner.
Det vil kunne være kombinasjoner av produksjon/jordvariasjon/ dyrkingspraksis som har en potensiell, positiv gevinst av PA som ikke er medregnet her. Dersom en antar at et tillegg på omtrent 25% av det vi allerede har inkludert i analysene, så ville dagens PA i Norge årlig omfatte en potensiell reduksjon i utslippene på 35 000 tonn CO2, 475 tonn NO3-N og 625 tonn 1,4-DB-ekvivalenter, med en tilhørende økning i verdiskapningen på ca. 30 mill. til ca. 150 mill. kr.
Potensialet for presisjonsjordbruk vil kunne bli vesentlig større i nær framtid, etter hvert som både teknologi og tilhørende metodikk forbedres. Spesielt vil en videreutvikling av metodikken knyttet til presisjonsgjødsling av eng åpne for store gevinster på miljøsiden, siden dette er systemer med mye næringsstoff i omløp og eng er den arealmessig største veksen i landet. Økonomisk sett har imidlertid bruk av presisjonsteknologi kanskje det største potensialet, i hvert fall på gårdsnivå, på vekster med høy kilopris (typisk grønt og hagebruksproduksjoner).
